LINJELEKKER: Det er bare å nyte bilene av Polestar 1. Vi kan ikke tenke oss så mange biler som bedre mikser kombinasjonen av sport og eleganse. Bilen kan bestilles i fem ulike farger, også med matt lakk. Foto: Polestar
Vi har prøvekjørt Polestar 1:
En liten forsmak til 1.665.000 kroner
FIRENZE (Motor): Polestar presenterer seg for bilverden med å lage en rådyr, ladbar supersportsbil i begrenset utvalg. Først senere kommer de helelektriske modellene for folk flest.
DETTE ER SAKEN: Polestar drev tidligere med tuning av Volvo, men er nå blitt en selvstendig produsent som bygger elektriske biler med Volvo som fundament. Polestar 1 er en luksuriøs ladehybrid som koster fra 1.665.000 norske kroner.
Sitter du på nærmere 1,7 millioner kroner du ikke helt vet hva du skal bruke til? Kjøp deg en av bare 1500 produserte Polestar 1 da vel, og sett den på låven i 30 år.
Da har du en unik veteranbil og samlerobjekt som neppe har tapt seg i verdi, selv ikke i 2049-kroner.
Om du ikke er i stand til å kjøre den selv om 30 år, så har du kanskje noen etterkommere som kan ta ut arven i en lett omsettelig klassiker, eller kanskje helst:
Ta en nostalgitripp til en tid da bilprodusentene så vidt hadde begynt elektrifiseringen, batteriene var digre og energifattige, bilene trengte aktive sjåfører som måtte følge med på veien og de voksne fortsatt snakket om noe som ble kalt kjøreglede.
Polestar 1 er først og fremst en forsmak på den ferske produsentens ambisjon om å ta andeler på et kraftig voksende marked av utslippsfrie biler.
Rent teknologisk skjer det med glans. Den elektriske rekkevidden på over 10 mil gjør dette til en utmerket bil for daglig kjøring. Rent praktisk skjer det til stryk. For teknologien tar så mye plass innvendig at dette både bokstavelig og metaforisk blir en bil for de få:
Samlerne, rikingene eller de som faktisk faller pladask.
Vi i Motor kommer definitivt nærmest den siste kategorien her.
Designmessig er dette noe av det lekreste vi kan tenke oss. Lesere av Motor vet at vi generelt er begeistret for utseendet på dagens Volvoer. Polestar er litt mer av alt – men fortsatt ren og minimalistisk.
Karosseriet i karbonfiber har gitt designerne litt friere tøyler til å flikke på hjørner og trekke linjer. En stålkonstruksjon ville blant annet gitt større takhøyde og mer loddrette sidevinduer.
Et annet godt eksempel er profilen over hekkpartiet, som elegant trekker linjene tilbake til en annen designklassiker fra Volvo: P 1800 fra 1961.
To opplagte fordeler ved karbonfiberkarosseriet er redusert vekt og lavere tyngdepunkt. Begge deler avgjørende for en sportsbil som dette.
En opplagt ulempe er økt pris.
Startprisen i Norge er satt til 1.665.000 kroner i Norge. Men da er det egentlig bare vinterdekk og eventuelt matt lakk som kommer i tillegg.
609 hester og 1000 newtonmeter gir deg ufattelig mye krefter.
Men selv på italienske motorveier, der fartsgrenser ikke har annen effekt enn at de sysselsetter noen skiltmalere, så skal man bare vippe litt på gassfoten før elektronikken kommer inn og overstyrer avstandsbedømmelsen din til baklyktene som plutselig vokser seg store der framme.
Alle disse kreftene bør helst utfolde seg på lukket bane.
Uten at vi på noe tidspunkt tror en slik oppfordring demper entusiasmen til dem som sikler på en Polestar 1. For visst er det fantastisk moro de gangene sjansene byr seg til å nyte noe av det råeste bilverden kan by på ved utgangen av 2019.
Polestar 1 har to batteripakker på til sammen 34 kWt. Den ene pakken ligger mellom forsetene, den andre over bakakselen. Det gir den nærmest optimale vektfordeling 48:52. Batteripakken skal altså gi rundt 125 kilometer på strøm.
Vi innrømmer glatt at vi ikke hadde tålmodigheten til å tvinge dette råsterke maskineriet på mer enn 600 hester inn i helelektrisk modus i over 10 mil under prøvekjøringen i Firenze.
En bil som dette har så mye latent glede innbakt i hydridteknologien at miljøbevisstheten fort blir trampet i stykker av høyrefoten.
Men bruker du Polestar 1 som et smykke – ikke som en sportsbil – så er det uproblematisk å gli lydløst og utslippsfritt gjennom sentrumsgatene.
Og indikasjonene fra vår test viste at det skal være fullt mulig å gjøre det i 10 mil.
Polestar kaller selv bilen en grand tourer, altså en bil du kan kjøre langt og uanstrengt med. Vi ville nok plukket ut helt andre bilmodeller til å forsvare en slik definisjon.
Men hvis du synes høy effekt fra lydanlegget er viktigere enn lav støy fra underlaget, og du synes førstehåndskunnskap om ujevn veistandard er viktigere enn forsonende fjæring, så kan du kose deg i timevis.
Det er opplagt at en såpass tung og stiv og kompromissløs bil ikke klarer å formidle så mye komfort gjennom de harde 21-toms dekkene, uansett hvordan ingeniørene fintrimmer understellet.
Hvert bakhjul har sin egen elektriske motor på 85 kW som gjør at bilen selv kan øke farten på det ytterste hjulet i en sving. Dette gir både mindre krengning og mer skyv ut av svingene. Vi innbilte oss at vi merket dette da vi utfordret bilen forholdsvis kraftig i noen skarpe svinger utenfor Firenze, men igjen:
Skal du klare å få det maksimale ut av Polestars ingeniørkunst, så må du bruke alle de fossile kreftene ganske kompromissløst.
Og da er vi ved et opplagt paradoks ved Polestars idé om å gi folket utslippsfrie biler – og grunnen til at Polestar 1 bare skal produseres i 1500 eksemplarer.
Men hvis vi ser på bilen som et frieri til publikum og et varsko til konkurrentene, så er den midt i blinken.