Her er hemmeligheten bak grønn bølge i trafikklysene

DETTE ER SAKEN: Vi har snakket med sjefingeniør Torbjørn Haugen i Vegdirektoratet om hvordan man treffer den grønne bølgen i trafikken.

Hvis du i enden av en veistrekning med mange signalanlegg etter hverandre får grønt i det første, og deretter kjører i en bestemt hastighet til neste, kan du få en bilførers drøm – nemlig grønt lys i det ene anlegget etter det andre.

Denne trafikale flyten kalles «grønn bølge».

Ennå kan du i noen grad styre sjansen for å få grønn bølge, og det viktigste tipset er ganske enkelt: Jevn fart, oftest i litt over 40 km/t.

– Effekten avhenger av avstanden mellom trafikklysene. I Trondheim er farten litt over 40 kilometer i timen, forteller Torbjørn Haugen, forsker ved trafikkteknisk senter og sjefingeniør i Vegdirektoratet med fagansvar for trafikklys i Norge.

Les også: «Dette holder jo ikke i 2020. Det er helt steinalder!»

Blir sjeldnere

Er det lik avstand mellom kryssene, et kvadratur, er det veldig greit, ingeniørene vil nemlig helst ha grønn bølge i begge retninger. Men i praksis er dette ofte vanskelig. Det er derfor vanlig med grønn bølge i retningen med mest trafikk.

– Anleggene er tidsstyrte og skifter like etter hverandre. Men ofte er fartsgrensen over 40. Grønn bølge får man altså oftest over 40, sier han.

– Rød bølge føles egentlig vanligere…?

– Nei, det er det ikke noe som heter. Selv om noen tror det, når de får rødt i alle kryss, ler han.

Men dessverre er grønn bølge noe det blir stadig mindre av.

– Det har vært et politisk skifte rundt signalregulering, samtidig som det bygges flere gang- og sykkelveier. I Norge styrer vi oftere signalanlegg etter antall kjøretøy. Samtidig er det et mål at kollektivtrafikken skal få grønt, fordi det er vanskeligere for bussene å overholde tidstabellen til de ulike holdeplassene dersom de får rødt, forteller Haugen.

Les også: Slik ser en selvkjørende Volvo

Unngå luke

Ifølge sjefingeniøren i Vegdirektoratet må bilistene unngå lang luke mellom hverandre for å få grønt lys.

– Følerne til trafikkanlegget registrerer bilene og hvor mange biler som står i kø. I biltrafikken ønsker vi ikke at det er grønt uten at noen utnytter grønntiden, forklarer han.

Ved for lang luke mellom bilene, får du plutselig rødt.

– Det er det en del som ikke skjønner. Når det blir grønt kjører de fleste, men lar de bilen foran kjøre et stykke avgårde oppstår en lang luke – og da tror ikke signalanlegget at det er kø lenger. Mens i praksis kunne du hatt grønt i 15 til 20 sekunder ekstra, forteller trafikkforskeren.

Avstanden kan defineres i hvert anlegg.

Haugen forteller at fra Vegdirektoratets side ønsker de mest effektivitet i anleggene.

– Du må følge på! Det er veldig lite effektivt med lang avstand under kjøringen. Vi vil ha flest mulig gjennom krysset, tipser han.

Les også: Her er alle Motors elbiltester

Større metningsvolum

En drone kunne fint filmet køene fra luften og dermed gitt et fugleperspektiv på anleggene.

– Da vil du kunne se den lange køen, også når han eller hun med så god tid kommer. Da får de som krypkjører nesten ikke grønt, sier han forklarende.

I Norge er metningsvolumet per time ved et anlegg ca. 2000 biler, men kun teoretisk dersom det var grønt lys hele tiden. Mange flere biler kan bli avviklet i et signalanlegg hvis folk bare følger med og kjører rett etter bilen foran.

– Av og til må man lure på om folk liker å stå i kø? Mens har du bilen i fri, trykker på telefonen, sminker deg eller kikker ut av vinduet og drømmer deg bort, må du sette kjøretøyet i gang igjen. Det gjelder å være klar til å kjøre på grønt, understreker han.

Les også: «Vår bil kommer til å revolusjonere bilindustrien»

Cruisekontroll forsinker

Automatisk cruisekontroll (ACC) er også en trafikksinke.

– En del biler med denne funksjonen henger automatisk på bilen foran. Avhengig av førerens innstillinger, kan det bli lange luker. Enkelte tror at cruisekontroll gjør det mer effektivt, men da skal du stille mye ned på sikkerheten. Feltforsøk vi har foretatt viser at ACC ikke er effektivt for trafikkavviklingen, sier han.

I enkelte biler trenger du i prinsippet ikke berøre pedalene.

– Når bilen foran starter, kjører bilen etter. Stopper den, behøver ikke bilføreren å bremse. Men med ACC vil ofte folk ha litt god sikkerhetsmargin, ellers oppleves det ubehagelig å kjøre. Derfor blir kjøringen generelt dårligere enn når du kjører manuelt. Avstanden de velger å kjøre med blir gjerne lenger, og det kommer færre biler gjennom signalanlegget på grønt, forklarer Haugen.

Les også: «Selvkjørende biler har mange negative konsekvenser»

Selvkjørende biler

Ingeniørene tenker mye på hvordan avviklingen i fremtidens anlegg vil være når det blir vanligere med selvkjørende biler.

– Vi tror generelt at det blir bedre. Det blir ikke som i dag med sensor på bilen, men heller at bilene kommuniserer. Den foran sier: «Nå må du bremse for jeg skal gjøre det» eller «Nå starter jeg opp, så det må du også gjøre». Er bilene på nett kan de snakke sammen. Dette er et felt under utvikling, avslutter han.