Blått hav så langt du ser

DETTE ER SAKEN: Bilen er ikke førstevalget for nordmenn på sydentur. Men vi har funnet tre reiser verdt å prøve. I dag: Kroatia.

Les også: Med bilen til Peloponnes

Plutselig føles det som om «alle» skal til Kroatia.

De skal seile langs kysten og hoppe fra øy til øy, de skal til et litt annerledes Syden, og de skal besøke øya Vis hvor den siste Mamma Mia-filmen ble spilt inn. 

Vi skal i stedet kjøre bil og reise litt utenom sesong.

Når vi ser de små landsbyene og de trange gatene ned mot strendene, skjønner vi at det er et godt tidspunkt.

Vi skal ikke påstå at vi har strendene for oss selv, men det er ikke langt unna – i hvert fall ikke for oss som drømmer om morgenbad og et bad mens solen går ned bak de steile klippene. 

Les også: Biltur i Portugal – gode opplevelser i rolig tempo

36 nyanser av iskrem

Vi har ikke kjørt mer enn i 10 minutter fra flyplassen i Split før vi bestemmer oss for å stoppe i den lille byen Trogir.

– Olivenolje fra min egen hage...? frister Vojko Pavkovic på det lille grønnsaksmarkedet ved broen.

– Eller vil dere heller ha brennevin?

Han åpner korken på to toliters plastflasker og rekker dem til oss. Likøren lukter både søtt og sterkt. 

– Jeg har laget den selv, sier han stolt og byr oss på tørkede fikener og Johannesbrødfrukt. 

Han brekker den brune Johannesbrød-belgen i to og stikker til oss, og det smaker både søtt og rart, og vi spytter blanke steiner. Vi må bare innrømme at vi får litt mer lyst på iskrem. 

Og har du lyst på is, er Kroatia stedet. Overalt er det iskremboder. I Bella Gelato på hjørnet ved inngangen til gamlebyen, har de aldri færre enn 36 ulike smaker å velge mellom.

– Dette er den iskremen som vant konkurransen om beste iskrem i Kroatia, sier Petra Lucin og strekker frem en iskjeks med en kule gyllen iskrem av sitron, mandler og småkaker. 

Vi slikker iskrem og rusler rundt i gamlebyen. Den er liten og intim, med trange smug og en hyggelig promenade mot havnen hvor båtene som tar deg til Den blå lagune og til flere av øyene utenfor – også til Mamma Mia-øya Vis, ligger. 

Les også: Biltur på Costa Brava - sjansen er stor for at du blir forelsket 

Sjøorgel og solskjerm

Fra Trogir fortsetter vi den snirklete veien langs kysten til Zadar lenger nord, selv om det tar to timer i stedet for en og en halv på den litt bredere E65. 

Zadar er en spennende og innholdsrik by, rik på kultur og historie samtidig som den er full av liv og aktivitet. 

Historien spenner flere tusen år tilbake i tid, og det er ganske spesielt å vandre rundt i bygatene og nesten snuble over ruiner fra Romertiden. Og er du heldig kan du få med deg en konsert i kirken på den romerske plassen. 

Havnen skiller den nye bydelen fra den gamle, og en bro binder de to sammen. Men det er like morsomt å vinke på en «gondolmann» som ror deg over mens han står i båten. 

For når kvelden kommer og solen er i ferd med å gå ned, er det på strandpromenaden i gamlebyen alle samles. 

Husene langs sjøen ble bombet under krigen på Balkan. Men i stedet for å bygge dem opp igjen, har man åpnet byen mot vannet. 

Her tar vi kveldens siste bad. Asiatiske turister fotograferer både oss og solnedgangen, mens sjøorgelet som består av 18 orgelpiper som vannet presses gjennom, spiller noe som nesten kan høres ut som hvalsang. 

Når solen går ned blir det også liv i den store solcelledrevne sirkelen i bakken. Vanligvis skifter den i alle slags farger, men akkurat nå er den til reparasjon.

Vi må nøye oss med solstrålene som speiler seg i havet. I sin tid mente filmskaperen Alfred Hitchcock at dette måtte være verdens vakreste solnedgang.

Les også: Biltur i Skåne – Nordens Toscana 

Villsvin og fossefall

Det er ikke mer enn en time å kjøre fra Zadar til nasjonalparken Krka, men igjen velger vi den smale vei. 

Det går litt langsommere, men veistandarden er bra nok, og du risikerer å se og oppleve enda flere landsbyer, og det kan man vel ikke akkurat klage over. 

Det er sånn vi oppdager villsvinskiltene langs veien. Omtrent like eksotisk som norske elgskilt er for utenlandske turister.

Vi blir nesten påkjørt av en buss i vår iver etter å fotografere dem. Det er på den måten vi oppdager de store grillene langs veien også.

Der grilles det hele svin og lam over glørne. Hadde det ikke vært så tidlig på dagen ville vi ha stoppet og satt oss i veikanten med grillet kjøtt på tallerkenen og lokal vin i glasset. 

I stedet velger vi naturopplevelsene, og vi angrer ikke. 

Det er to innganger til nasjonalparken – Skradin er den enkleste. Her går båten som tar oss helt inn til de sju fossefallene og Skradinski buk, den største av dem alle.

Navnet betyr fossen som tordner, og den overdøver alle de andre der den buldrer fram. Har du sett bilder fra Kroatia er dette ett av de mest kjente motivene. 

Igjen er vi glad vi er her sent i sesongen. Midt på sommeren kan det være 10.000 besøkende i parken hver dag. Da er det trangt om plassen, innrømmer guiden vår. 

Til gjengjeld kan du bade ved bunnen av fossefallet. Det har vi også sett bilde av, og vi har så lyst til å bade, men vannmassene er for store så sent på høsten. 

Men selv i oktober er temperaturen godt over 20 grader, og bade vil vi. Derfor kjører vi forbi bilmuseet Oldtimer museum (scardona-museum.com) i nærheten av havnen i Skradin, og rett til byen Sibenik.

Der bader vi fra den småsteinete og fine bystranden, spiser enda en iskrem i en av bodene langs sjøen og besøker en av de tre borgene oppe i fjellsiden.

Og bare som en morsom liten detalj – borgen St. Johns og sentrum av Sibenik dukker opp i sesong 5 av TV-serien Game of Thrones. 

Les også: Biltur gjennom sørlandsidyllene på tuppen av Norge

Fiskemarked og fuglemating

Split er en av de mest kjente byene langs kysten av Kroatia, og en storby sammenlignet med alle de små landsbyene som ligger tett langs havet.

Ved å følge veiskiltingen og med GPS på telefonen har vi ingen problemer med å snirkle oss gjennom tett trafikk og mange filvalg frem til hotellet vårt ved inngangen til gamlebyen. 

Alle byene langs kysten har sin gamleby, sjarmerende og lett tilgjengelig bak høye bymurer, og Split er ikke noe unntak.

Her er det også mange turister, men det er likevel en by som lever.

Fiskeselgeren på markedet vekker mye latter når han stikker sardiner til sultne og gapende måker som napper fisken rett ut av hendene på ham. 

I buegangen ved den store katedralen hvor det er messe hver morgen, står et mannskor og synger tradisjonelle sanger foran et entusiastisk asiatisk publikum. 

To nonner kjøper en raus bukett med blomster fra en gammel dame i en av bodene, og vi fristes av honning, lokal olivenolje og tørkede fikener. 

Om kvelden havner vi ved et fortausbord i en av de trange smågatene. Vi spiser grillede lammekoteletter og ovnsbakte grønnsaker i lyset fra gatelyktene og til lyden av katter og knatrende mopeder. 

Les også: Biltur i Italia – glem Toscana, oppdag Piemonte!

En av verdens beste

Makarska er Kroatias riviera.

Vi er kanskje litt bortskjemt med bilder av milelange strender med kritthvit melissand og bølgende palmer, så vi surrer litt rundt før vi finner den – Punta Rata, stranden som er kåret til en av verdens beste.

Strendene i Kroatia er ofte grovkornet og småsteinete, og her kneiser en klippe opp av det turkisblå havet.

Dette er noe av det som er særpreget ved Kroatia, og klarere vann har du knapt sett. 

Utover det er Makarska kanskje det som minner mest om «Syden» med hotell på hotell langs stranden. 

Fra Makarska til Dubrovnik går veien tett på kysten. Du har Adriaterhavet på den ene skulderen og fjellene som markerer grensen til Bosnia-Hercegovina på den andre.

Det er her Kroatia er på sitt aller smaleste.

Landskapet endrer seg, det blir brattere og mer karrig, men også avbrutt av frodige jordbruksområder.

Langs veien står boder med frukt og grønnsaker, flasker med hjemmelaget saft, og sauser og syltetøy på glass.

Vil du oppleve Mostar, den bosniske byen med den berømte broen, er det bare å følge skiltingen herfra. 

For drøyt 20 år siden raste det en blodig krig i dette området. Grensen mellom de to landene er trukket opp igjen og er den samme som den gangen Kroatia var en delrepublikk i det føderale Jugoslavia fra 1945 til 1992.

For å komme fra Split til Dubrovnik er vi nødt til å passere denne grensen. Bosnia-Hercegovina har en kyststripe på bare drøyt to kilometer som deler Kroatia i to.

Vi viser passet og et kort fra leiebilfirmaet til den kroatiske betjenten i den ene luken, og akkurat det samme til den bosniske betjenten i luken ved siden av.

Så er vi på fremmed jord.

Her har de også et badested og en liten badeby, men stilen er strengere enn i Kroatia, og alt er stengt, selv om solen skinner og kysten er akkurat den samme.

Opplevelsen tar bare noen minutter – så er vi gjennom og inne i Kroatia igjen. 

Les også: Biltur i Norge – her får du den beste veimaten 

Et siste bad før solen går ned 

I Dubrovnik blir vi fullstendig sjarmert, og det er vi ikke alene om. I gamlebyen kryr det av turister, selv så sent på sesongen. 

De blankslitte brosteinene og de lyse murveggene klemmer de smale smugene som er så trange at det så vidt går an å gå to i bredden.

I kirken ved enden av Placa Stradun er det mulig å søke ro under den malte takvelvingen, en vakker kontrast til det litt morbide maleriet av englebarn og en hodeskalle. 

Vi gjør trolig lurt i å ta den nærmest obligatoriske turen på toppen av bymuren like før den stenger for kvelden. Da er vi nesten alene der, og vi ser solen som er i ferd med å dukke i havet. 

Når vi er kommet nesten helt rundt på sjøsiden oppdager vi en liten bar på utsiden av muren. Der sitter folk på klippene, drikker et glass vin, nyter de siste solstrålene før de går ned i havet og tar et bad før solen går helt ned. 

Vi har selvfølgelig glemt badetøy og forter oss tilbake til hotellet og til den store terrassen utenfor det luksuriøse Hotel Excelsior. 

Vi rekker akkurat å hoppe i sjøen mens solen går ned bak bymurene på den andre siden. 

– Er det ikke fantastisk, spør bartenderen og slår ut med armene. 

Radulj har shorts og solhatt og kommer bærende med en drink som ser ut som en solnedgang den også. 

– Jeg er herfra, fra Dubrovnik. Er du ikke litt misunnelig?

Les også: Her spiser du godt i København 

Fakta om Kroatia

Den lange kystlinjen mot Adriaterhavet, de nesten 1200 øyene og det klare vannet gjør at Kroatia er blitt et populært ferieland. Det er lett å komme i kontakt med folk, og de fleste snakker brukbart engelsk. 

Frem til 1991 var Kroatia del av det tidligere Jugoslavia. Da landet løsrev seg fra unionen, endte det med en blodig krig. Kroatia ble internasjonalt anerkjent som selvstendig stat i 1992.

Hvordan komme seg hit?

SAS flyr til Split og Dubrovnik hele året. Norwegian flyr til begge byene fra april og ut august.

Vi fløy til Split og hjem fra Dubrovnik. Flyplassen i Split er liten og oversiktlig, og det er lett å komme seg ut på hovedveien.

Vi valgte vei 8 nordover langs kysten. Der er det 40- og 50-soner, og veien slynger seg gjennom små landsbyer på rekke og rad. Vil du spare tid, velger du den langt raskere A1.

HØYSESONG: Juni, juli og august. Flere restauranter og hoteller åpner i april/mai og stenger fra slutten av oktober. Vi reiste utenom høysesong. Da er det billigere og færre turister. 

Steder å bo?

I Zadar overnattet vi på det vakre historiske hotellet Almayer (almayer.hr) i gamlebyen. Bare 13 rom i et gammelt militærhospital og en bygning ved siden av. Like ved solpanelet og sjøorgelet. 

Hotel Cornaro (cornarohotel.com) ligger praktisk til rett utenfor bymuren i Split. Det er parkering i gaten utenfor. 

Langs Makarska riviera ligger det mange store hoteller. Vi bodde på Hotel Park Makarska (parkhotel.hr) ved strandpromenaden rett utenfor byen Makarska. 

Hotel Excelsior i Dubrovnik er dyrt og deilig  (adriaticluxuryhotels.com/en/hotel-excelsior-dubrovnik). Det ligger like utenfor gamlebyen og med en fantastisk terrasse mot sjøen.

Å kjøre bil i Kroatia

Det er godt skiltet og god standard også på de mindre veiene. Motorveien mellom Zabgreb, Split og Dubrovnik heter A1 og er bomvei.

I mange av de små byene er gatene veldig trange, og det kan være vanskelig å kjøre helt inn i sentrum. 

Parkeringsautomatene tar oftest bare kontanter. 

Si fra til leiebilfirmaet hvis dere skal krysse grensen til Bosnia-Hercegovina og hvis dere vil ta bilen med ut til øyene. 

FARTSGRENSE: 50 km/t i tettbygde strøk. 90 km/t på landeveien og 130 km/t på motorveien. Promillegrense 0,5. Nødnummer til politi og ambulanse er 112. 

ØYHOPPING: Kroatia er kjent for alle øyene, og det går båter fra nesten alle byene langs kysten. 

Fra Trogir blant annet til Den blå lagune og Mamma Mia-øya Vis. Fra Zadar til øygruppen Kornati og Pula. Fra Split til Hvar, Brac og Vis, og fra Dubrovnik blant annet til Hvar.

Les også: Biltur i Norge – langs Namdalskysten