Bomringene startet som en nødløsning

I år betaler vi over 10 milliarder kroner i bompenger, og neste år blir det enda mer, ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett.

Bomstasjoner og bomringer rundt byene er i ferd med å bli en stor ekstrautgift for mange. Utviklingen har vært enorm siden den moderne bompengehistorien startet i høst for 43 år siden.

Veimyndighetene hadde bygget den store Drammensbroen, som skulle bompengefinansieres.

I bomstasjonen på sletta litt bortenfor måtte bilistene fra og med onsdag 15. oktober 1975 hive tre kroner i de store skålene som tok imot mynter.

Bommen sto i en generasjon, i 26 år, helt til nyttårsaften 2001.

Les også: Bomringens far angrer på bomringene

Prioriterte ikke veier

Noen år etter åpningen av bomstasjonen, i 1983, kom daværende veidirektør Eskild Jensen med en fremtidsanalyse som i ettertid skulle vise seg å treffe godt:

Det blir bomringer rundt mange byer, og mange broer og veier må betales med bompenger.

– En nødløsning. Vi har ikke nok penger, sa Jensen til VG den gangen.

– De hadde ikke noe valg, sier førsteamanuensis Knut Boge ved Handelshøyskolen i dag.

Han har skrevet boka «Stykkevis og delt» om norsk veipolitikk.

– I tiårene etter krigen prioriterte politikerne andre ting enn veibygging, og det som ble bevilget gikk gjerne til distriktene. Dermed brøt trafikken nesten sammen i og rundt mange av byene våre. Bompengene ble den eneste mulige løsningen, fordi det var politisk umulig å få med Stortinget på å prioritere opp veiutbygging i de største byene, sier Boge.

Les også: Bruker 730 millioner årlig på å kreve inn bompenger

Skilling på Nygårdsbroen

Listen over bompengeprosjekter i Norge har blitt svært lang. Og selv om Lierbommen var den første store bomstasjonen i moderne tid, var den ikke det aller første bompengeprosjektet.

Den første bompengeinnkrevingen skjedde i Bergen, for flere hundre år siden.

På 1500-tallet var det trangt om plassen på kaia i Bergen, så trangt at de som ville til kai for å handle ble avkrevd en avgift. Fra 1600-tallet måtte også de landveisfarende betale, ifølge en lengre reportasje på NRK.

Innkrevingen fortsatte helt til langt utpå 1800-tallet.

Og da Nygårdsbroen i Bergen åpnet i 1851 måtte man betale én skilling for å krysse den. Én skilling tilsvarer drøyt 40 kroner i dag.

Også tunneler i Bergen ble tidlig bompengefinansiert. I 1968, for 50 år siden, åpnet Løvstakktunnelen (bildene over), som forbinder Fyllingsdalen med Gyldenpris og Bergen sentrum.

75 øre var bompengetaksten.

Les også: Vi har prøvekjørt nye Audi e-tron

Det første bompengeprosjektet etter at Norge i 1905 ble et fritt land, skal ha vært Vrengen bru i Vestfold.

Brua mellom Tjøme og Nøtterøy ble åpnet av Kong Haakon i november 1932 og var den gangen Nord-Europas lengste hengebru.

Åpningen ble overført på radio, og deler av byggekostnadene på 600 000 kroner måtte de veifarende betale.

Personbiler måtte i begynnelsen betale én krone, og innkrevingen opphørte ikke før 30 år senere, i 1962.

Les også: Så lang er ventelista på alle de nye elbilene

Brupenger, ikke bompenger

Siden bomavgiftene i mange år gjerne var knyttet til bruer, kalte man det ikke bompenger.

– Man kalte det brupenger, forklarer Geir Paulsrud. Han etablerte, og var i mange år direktør ved Norsk vegmuseum på Lillehammer. Nå jobber han som fagmedarbeider ved museet.

– Etter krigen finansierte bompenger flere bruprosjekter, som brua over Tromsøsundet. Men bommene kom også på noen få veiprosjekter uten bruer. På midten av 50-tallet åpnet Eidsvågtunnelen i Bergen. Der kostet det 60 øre å passere for personbiler. På 60-tallet ble en strekning av nåværende E16 mellom Bergen og Voss bygget med bompenger, forteller Paulsrud.

Les også: Pass deg for elgen i høstmørket

Bergen først ute

Bergen var den andre byen i verden som fikk bomring rundt byen, slik at bilistene måtte betale for å komme seg til sentrum. Bomringen i Bergen åpnet i januar 1986.

Bare Singapore var tidligere ute.

Bomringen i Bergen kom i stand etter at trafikkorkene var blitt nærmest endeløse, og både veivesenet og lokalpolitikerne forsto at de måtte bygge ut veinettet.

– Jeg fikk ideen til bompengefinansiering da jeg leste en bok om innkrevingen man begynte med på 1500-tallet, forteller Arild Eggen, den tidligere plansjefen i Statens vegvesen som omtales som bomringenes far i Norge.

Les også: Dette må du lese før du kjøper bruktbil

Protestene mot bomringen i Bergen var enorme. Både Eggen, de andre byråkratene i vegvesenet og politikerne fikk trusler, til og med dødstrusler.

Og ved bomstasjonene sto folk fra NAF og delte ut klistremerker folk kunne ha på bilvinduet med teksten «Motvillig bompenge-betaler».

Neste år åpner en håndfull helt nye bomstasjoner i Norge – blant annet flere på E18 i Telemark og på Sørlandet. Dessuten blir bomringene i både Oslo og Bergen kraftig utvidet. I Bergen skjer det allerede 1. januar.

Les også: Elbileiere får bompengesjokk