Betale mer for en elbil? Glem det!

Det sier Artur Martins i en samtale med Motor. Portugiseren Martins er marketingdirektør i Kia og sitter i toppledelsen for Kia Motor i Europa.

Det koreanske selskapet har gjort en av bilbransjens største klassereiser det siste tiåret. I Europa har Kia mer enn doblet salget siden 2008, i Norge er det mer enn tredoblet.

Kia har knekket noen europeiske koder.

Selskapet laget sin første passasjerbil i 1974, etablerte seg i Europa for alvor først tidlig på 2000-tallet, og passerte i 2016 en milepæl med over 400.000 solgte biler i Europa.

Et variert utvalg av drivlinjer har vært viktig for dette gjennombruddet.

Les også: Kia Ceed i test – denne bilen truer tysk dominans

Trenger tid

I første omgang handler alternative drivlinjer i europeisk sammenheng om hvordan elektriske biler skal få et gjennombrudd, i land som ikke har økonomiske insentiver som i Norge.

– Vi kommer til å se mye av det samme i andre land som i Norge, enten folk vil eller ikke. Men folk flest tenker ikke så mye på dette ennå, elbilene har akkurat kommet. Bilindustrien er selvfølgelig opptatt av det, men den store majoriteten av folk trenger tid. Du tenker ikke på et nytt kjøleskap før du skal kjøpe et nytt kjøleskap, og det samme gjelder for biler.

– Så du tror ikke folk ønsker seg elektriske biler nå?

– Tja… Helt ærlig, jeg tror ikke de er der ennå. De ser ikke etter elbiler, etter plug-in-hybrider. Samtidig skal det heller ikke mye til før interessen øker kraftig. I Madrid var det ifjor to dager med dieselforbud på grunn av ekstremt høy forurensning, og det er en type påminnelse som gjør folk obs på problemet. Samtidig setter EU snart virkelig makt bak kravet om lavere utslipp. Og det vil påvirke etterspørselen etter bilene.

– Mener du bilindustrien er klar for overgangen?

– Teknologisk begynner vi å nærme oss, men vi fikser ikke dette bare ved å ha bilene klare. Norge har masse erfaring og et elbilmarked som er på et helt annet nivå, men selv ikke hos dere er infrastrukturen på plass. Når ladeutfordringene er løst, gjenstår fortsatt minst én ting: Prisen. Spør du folk rundt omkring i Europa om de vil kjøpe seg elbil neste gang, vil mange svare at de liker den tanken. Men vil de betale mer enn for en vanlig bil? Overhodet ikke! sier Martins.

Trolig går det sju-åtte år før elbiler produseres til lavere kost enn de tradisjonelle bensin- og dieselbilene. Analyseselskapet AlixPartners anslår at elbilene nå er 7800 euro (ca 74.000 kroner) dyrere å produsere.

Samtidig viser beregninger at avgiftsfritaket i Norge er på drøyt 90.000 kroner i snitt for elbilene – pluss moms.

Les også: Hva skal jeg gjøre med dieselbilen min nå?

Artur Martins er likevel ikke i tvil om hvilken retning utviklingen tar.

–  Som industri vil vi tvinges til å etterkomme EUs krav, dersom vi ønsker å selge biler i Europa. Men det handler ikke bare om vi faktisk lager elektriske biler, men like mye at vi lager biler som passer med folks ønsker og behov, på rekkevidde og ladefunksjonalitet.

– Ser du for deg en dag der alle forbrukere velger elektrifiserte biler?

– Det er umulig, i mine øyne, mer på grunn av infrastruktur enn på hva bilindustrien må levere. Det krever store endringer i Europas energiproduksjon hvis elbilene skal ta så mye som 20 prosent av bilmarkedet. Stadig produserer vi 60 prosent av energien i Europa med hjelp av olje eller kull. Elbiler er bra for samvittigheten, men det er viktig at vi gjør regnestykkene på en skikkelig måte, sier Martins.

Han er en av dem i bilindustrien som ønsker at regnestykkene inkluderer dagens diesel-teknologi, ikke bare den gamle og utskjelte.

– Diesel er komplekst. «Dieselgate» skapte selvfølgelig mistro, men det skjer også en utvikling som er god i et klimaperspektiv. Med Euro6 er CO2-utslippene mindre enn fra noen bensinbil. Og NOx-tallene er de samme. Men hvem skal makte å forklare det til forbrukerne?

Les også: Kia med stilig stasjonsvogn for smale budsjetter