– Alle land kan gjøre som Norge

I Norge hadde de elektrifiserte bilene en markedsandel i oktober på over 66 prosent. I Europa samlet er bare en av hver 60. solgte bil elektrifisert.

De økonomiske insentivene – null moms, null registreringsavgift, og enn så lenge gratis bom og parkering – gjør elbilene særdeles attraktive for nordmenn som lar lommeboka avgjøre bilvalget.

I land hvor myndighetene ikke har valgt å favorisere elbilkjøperne økonomisk, speiler prisene det faktum at elbilene fortsatt er vesentlig dyrere i produksjon enn bensin- og dieselbilene.

– Innen bilindustrien sier mange at den norske elbilintroduksjonen er så kunstig, i den forstand at den ikke kan matches fordi ingen har økonomisk mulighet til å gi samme insentiver…

– Jo, alle land kan matche de insentivene. Vi har mye høyere skattlegging på forbruk, både når du kjøper bilen og når du bruker den. Alle land har råd til et skatte- og avgiftssystem som tar hensyn til utslipp. Jeg er ikke enig i at dette er noe som bare Norge har råd til, sier Ola Elvestuen.

Les også: «Hvor i h….. kan man selge en elbil?»

– Vi har hatt vilje til å skattlegge utslipp, og det er den viljen som mangler mange steder. Mange andre land vil verken gi fordeler for det som er nullutslipp, eller skattlegge det som gir utslipp.

– Likevel er effekten at vi da er mil foran andre land i volum…

– Ja, vi har vært gode!

– Bilprodusentene sier at de ikke er i nærheten av å kunne produsere og selge biler så det lønner seg på mange år ennå, man får ikke nok volum. Gjør du deg tanker om at flommen av biler her kommer for tidlig, når det er to års ventetid på enkelte modeller?

– Nei, vi driver denne utviklingen. Vi får voldsom oppmerksomhet på det vi gjør, og er et eksempel som viser at det er mulig å få en rask endring. Den siste FN-rapporten om hva som er nødvendig for å ha mulighet til å nå 1,5-gradersmålet, viser at endringene i transportsektoren må gå mye raskere i alle land. Vi viser nå at det faktisk er mulig.

Les også: «Betale mer for en elbil? Glem det!»

«Ta steget»

– Er du overrasket over de salgsvolumene du ser nå?

– Ja, 45 prosent i september var mye. Men hvor stabilt høyt det er vet jeg ikke. Nå nærmer vi oss 30 prosent av det årlige totalsalget. For fem år siden var vi under fem prosent.

– Det er debatt om det har verdi å skifte ut bilparken stegvis, vi har jo vest-Europas eldste bilpark, med en nyere brukt diesel- eller bensinbil i påvente av elbilen man venter på…

– Ta steget! For veldig mange er elbilene gode nok.

– Men bilene er jo ikke tilgjengelige, det er to års ventetid på biler i den midtre prisklassen, i den grad de finnes?

– Folk er i forskjellige situasjoner, men jeg tror nesten alle i dag vurderer om elbil er riktig når de kjøper bil. Miljømessig er det generelt bedre å bruke det du har lengre, og denne diskusjonen har også en trafikksikkerhetsdimensjon. Men når man kjøper nytt, mener jeg så langt det lar seg gjøre at det bør være uten utslipp. Jeg tror det har begrenset verdi å kjøpe nyere bensin- og dieselbiler i påvente av noe annet. Nå er vi en situasjon hvor endringene i å kutte utslipp må skje så fort at det bedre å ta steget helt ut, sier Elvestuen.

Les også: Vi har prøvekjørt elbilen konkurrentene må slå

Gryende erkjennelse

– Er man internasjonalt i nærheten av å bruke virkemidler som er kraftfulle nok til å få nødvendig fart på dette skiftet?

– Ikke ennå, men erkjennelsen begynner å komme. Noen steder, for eksempel i Nederland, skjer det mye. Storbritannia begynner å se et måltall. India begynner å snakke om 2030. Flere og flere land begynner å sette en grense for når det bare skal selges el og hydrogen. Den debatten kommer bare til å forsterkes. Men med de klimarapportene vi får, så må den jo forsterkes.

– Hvilke råd gir du kolleger som spør om metoder for å nå målet?

– Jeg sier at vi er ett eksempel av mange mulige. Det er mange virkemidler man kan bruke. Når jeg hører at bare Norge har råd til det, så svarer jeg at alle har råd til å skattlegge utslipp. Alle land kan påvirke endringen. Og videre: Å ha konkurransedyktige priser på elbiler ved kjøp er det viktigste virkemiddelet. Omleggingen av bilavgiftene var det som virkelig fikk fart på elbilsalget i Norge.

Les også: Her slipper elbilene fortsatt bompenger

– Det er nesten ikke elbilsalg i europeiske land med under €35 000 i BNP (Norge har ca 50 prosent høyere BNP enn EU-snittet, red. anm,), så i svært mange land blir det da snakk om å bruke veldig mange penger…

– Ja, eller å skattlegge utgiftene av den tradisjonelle bilen. Det er en inntektsside og en utgiftsside her. Å skattlegge karbon, eller fossile drivstoff, er det mest virkningsfulle vi kan gjøre for å redusere utslipp.

– Hvor reelt er det å få gjennomført i land hvor bilindustrien er virkelig stor?

– Akkurat som vi må forberede oss på en endring for olje og gass, må de forberede seg på en endring som bilprodusenter – ellers risikerer de å bli hengende etter. Det er et gryende salg av elbiler, om enn på et lavt nivå.

– Se det store bildet, på hva som skjer andre steder hos enn bilprodusenter som Slovakia og Ungarn, for også deres biler skal selges andre steder, på et verdensmarked: Vi og andre er med å påvirker den situasjonen. Eierne sitter ofte i Tyskland og de må ta ansvaret det innebærer å få til en omlegging. Mye er investert i de etablerte fabrikkene, og det er kanskje lite ønske om å sette i gang med endringen. Men det må gjøres.

– Norge er et lite marked, men vi har mye større betydning ved å vise at det er mulig enn størrelsen på markedet skulle tilsi, sier statsråd Ola Elvestuen.

Les også: Nybilsalget fortsetter å stupe