Senk pulsen og få den gode feriefølelsen

Små, lave, hvite hus. En bredbent gubbe med bukseseler på en krakk utenfor husdøra. En løsbikkje lurer på om han skal krysse den varme asfalten.

Vi tar det rolig ut fra flyplassen i Faro, helt sør på kysten av Portugal. Vi er på vei vekk fra havet og de fascinerende sandbankene utenfor. Nå har vi lagt kursen rett nordover og er på vei til Alentejo, den minst befolkede og fattigste regionen i Portugal.

Vi forlater en motorvei nesten uten biler og passerer Castro Viejo i det fjerne, en av mange magisk vakre småbyer underveis.

Paolo Soares smiler fra øre til øre idet vi åpner den tunge tredøra til den lekre hovedbygningen på staselige Malhadinha Nova. Sammen med broren og svigerinnen har han restaurert og driver vingården, samt en rekke vinutsalg i Sør-Portugal.

I dag er vinen som produseres på gården en av Portugals mest kjente, og Sveits det største markedet for de prisbelønte vinene fra Malhadinha Nova.

Her på gården samles hele storfamilien Soares i helgene, omgitt av hester, okser, kuer, storker og endeløse vinmarker. Samt noen heldige gjester. Når mørket faller på kommer vinden. Og stjernene.

Les også: Florida er som skapt for bilferie 

Historisk vakkert

Fra Alentejo har vi tatt veien nordvestover til Cascais, en av Portugals mest kjente kystbyer.

Flere av bygningene rundt det gamle fortet i byen, samt fortet selv, er restaurert, og byr på en vakker rusletur. Pousada de Cascais, som ligger i fortet, er det fineste hotellet i byen og gir god valuta for pengene.

Vi har droppet Sintra, men anbefaler likevel et besøk i byen som ligger like nord for Cascais og er kjent for sine mange historiske byggverk. Blant annet det mauriske palasset, bygget på 800- og 900-tallet. Maurerne erobret den iberiske halvøya fra år 711, og en æra med høykultur og vekst fulgte.

Surfedebut

«Va trävligt», sier John Malmquist, og hilser med capen på snei.

John er en svensk surfeboms som hadde en drøm om å bygge et hotell for surfere. Nå er dørene åpnet i Peniche, et par timer nord for Cascais, hvor familien Malmquist i mange år har hatt sommerhus.

Det lille hotellet er både tilbakelent og sjeldent stilig. Fem minutter nedenfor ligger havet med sinnssyke bølger. I morgen den dag skal vi til pers.

– Det handler ikke om alder. Det handler om balanse, roper Marlene Barardo.

Egentlig ville hun ha avlyst denne morgenøkten siden bølgene er så store, men vi har et land å utforske og ingen tid å miste.

Les også: Her bor du godt i Portugal

Oh, mama. Brettet fyker av gårde under oss, balansen svikter, vi skylles inn på stranda og dras ut igjen sammen med brettet, som er festet til venstre ankel. Vi skjønner at dette ikke ser bra ut – men bryr oss mest om å få hodet over vann. Bokstavelig talt.

Overlever vi? Det gjør vi selvsagt. Marlene har bra kontroll på nybegynnerne og er en god pedagog. «Mer yoga», befaler hun.

Idet vi forlater det buldrende havet våkner den lille, idylliske landsbyen ved stranden til liv. På vei til sen frokost forteller Marlene at hun egentlig er lærer i barneskolen.

– Men når et samfunn får så store problemer som Portugal har hatt de siste årene, er barna de første du merker det på. Jeg måtte bare ha et års pause, sier hun.

Sykkeltur og kokkelering

– Er du kokk?

Eduardo står bøyd over tørrfisk og risotto på kjøkkenet på hotellet Cooking and Nature, hvor noe av konseptet er at gjestene skal være med på å lage mat.

– Jeg, nei. Jeg er sivilingeniør, svarer Eduardo.

Vi har igjen reist inn i landet, til bittelille Alvados, hvor ordet fredelig får en helt ny betydning. Her, i naturparken Serras de Aire, har Rui Anastácio og kona satset på turisme ved å åpne to små hoteller. Det siste, C0oking and Nature, er nyåpnet og veldig fint.

Turmulighetene er mange. Rui kan fikse sykler, kart, GPS, guide – eller hva med turer på hesteryggen?

Ja takk, begge deler. Vi begir oss ut, det lukter geiter og viltvoksende urter. Og når mørket senker seg står vi altså over grytene med Eduardo. Vi ender opp med en velsmakende treretters middag før vi kryper til køys og våkner til sauer som breker neste morgen.

Det siste strekket går turen sørover igjen langs kysten ned mot Sagres helt på den sørvestre tuppen av landet. På kyststrekningen sør for Lisboa er det øde. Det er lite mennesker og få biler. Atlanterhavet gjør at vannet er kaldere enn i sør.

Men det er vilt vakkert. Ta så mange avstikkere ut mot kysten som du kan. Og vil du fortsette å surfe er mulighetene mange langs dette veistrekket.

Les også: Bilferie på Costa Brava, Spania - her finner du de fine stedene, litt utenfor allfarvei

I den lille fiskerlandsbyen Sagres, har det ikke skjedd så store forandringer, selv om masseturismen kom til Algarve for lenge siden.

Det er Sagres - og Tavira på den andre siden, nær grensen mot Spania, som er de best bevarte landsbyene langs Algarvekysten.

Naturen er nydelig også på Algarve-kysten, med de karakteristiske klippene som dessverre blir stadig mer porøse. På tross av fristende merkede stier er vi litt forsiktige der vi vandrer østover og holder oss vekk fra stiene helt på kanten.

Vi bor på ferieanlegget Marthinal, som er stort og luksuriøst og best tilpasset barnefamilier.

Bortenfor, mot Albufeira, ligger det mange store ferieanlegg. Vi reiser ikke dit, vi reiser til en olivenfarm med rom en halv time fra Albufeira i stedet.

Utsøkte Fazenda Nova er drevet av det engelske ekteparet Tim og Hallie, som på et punkt mente livet i London ble «too busy» og «too crazy».

I Portugal fikk de senket pulsen. For her leves livet fortsatt langsomt - hvis du bare holder deg unna storbyene og bølgetoppene. Det finnes nok av andre høydepunkter.

Les også: Nyttig å vite når du skal kjøre bil i Portugal 

Reisefakta

Reiserute: Vi kjørt fra Faro mot Beja, 145 km rett nord for Faro. Der overnattet vi på en vingård i nærheten av Beja. Deretter gikk turen til Cascais, drøyt 200 km nordvestover. Så til surfeparadiset Peniche (125 km lenger nord), før vi satte kursen mot nasjonalparken Alvados (90 km nordøst). Deretter kjørte vi mot Lisboa, og svingte av mot kysten til Sagres. Fra Alvados til Sagres er det drøyt 400 km. Til slutt kjørte vi Algarve-kysten fra Sagres til Faro (116 km).

Valuta: Euro  

Klima: Du kan være heldig å få sol og 15–20 grader hele året i Sør-Portugal, men også regn og 0 grader. I innlandet i sør er det ikke uvanlig med temperaturer over 45 grader i juli–september.