BØLGENDE LANDSKAP: Myke åsrygger og vinmarker, sjarmerende landsbyer og gode restauranter preger Piemonte. Og alt skjer i et deilig og avslappet tempo. Foto: Shutterstock
Biltur i Europas matkammer:
Glem Toscana, oppdag Piemonte!
Med Alpene i det fjerne byr denne delen av Italia på et vakkert og fruktbart bølgende landskap, spennende opplevelser, rik historie og idylliske landsbyer plassert på toppen av de utallige åsene. Rundt neste sving ligger som oftest flere vinranker og nok en god restaurant.
Maximillian lener seg over en av gjestene på restaurant Osteria La Curia i den vakre byen Acqui Terme i hjertet av Piemonte.
Han legger armene rundt ham og klemmer til. Ikke som i en mafiafilm, men som i en omfavnelse. Langsomt, nærmest i samme tempo som maten.
Det går nemlig ikke fort, verken på kjøkkenet eller under serveringen, men det smaker til gjengjeld utrolig godt, og stemningen er altså hjertelig. Og bør ikke en lunsj ta et par timers tid, siden et måltid tross alt er et av livets største høydepunkter?
Om høsten, som ellers, er kjøkkenet på de mange restaurantene i Piemonte preget av sesong.
I den vakre hagen på Osteria La Curia spiser vi mozzarellaost og tomater dynket med basilikum og nydelig olivenolje, samt flere andre klassiske italienske godsaker – men også spagetti med nyplukket sopp i fløtesaus
Soppen brukes flittig i både risotto og pasta. Og årets første trøfler, også kalt jordens diamanter, er bare noen dager unna. Trøflene rotes fram når det nærmer seg oktober, og i oktober og november er det trøffelfestival i byen Alba.
De hvite trøflene fra Piemonte er legendariske, akkurat som risen fra Po-sletten, ostene, kjøttet, nøtteskogene, grønnsakene og sjokoladefabrikkene.
Med det unike klimaet og den geografiske beliggenheten mellom Middelhavet og Alpene har denne frodige nordvestre delen av Italia vært ett av Europas viktigste matkamre gjennom hundrevis av år.
I de senere tiårene er det vinen som har fått mest oppmerksomhet, og det er særlig rødvinene som er berømte, Barolo, Barbaresco og Barbera. Hverdagsvinen heter Dolcetto. Den er ikke noe dårlig alternativ.
– Hva kan jeg by dere, sier Hilde fra Harstad, som driver vingården Cascina Collina.
Cascina Collina betyr bondehus på liten høyde. På tross av at sommeren allerede er flere uker unna, strekker søylen på gradestokken seg opp mot 30 grader.
– Et glass kaldt vann, kanskje?
– Vann? Du vet at du er på en vingård?
I tre år har Hilde Berthung (55) og mannen Stein Thorbjørnsen (55) vært vinbønder og vertskap på Cascina Collina, med produksjon av 15.000 flasker vin årlig og utleie av leiligheter.
– Hadde dere peiling på vin før dere flyttet hit?
– Ikke i det hele tatt. Vi har lært alt underveis, blant annet ved hjelp av gode naboer. Grunnen til at vi flyttet var at vi ville prøve noe nytt. Få et nytt liv, rett og slett, svarer Hilde og Stein som har bakgrunn henholdsvis som banksjef og med jobb i oljebransjen.
De siste årene har vært bratte og bydd på de fleste motbakker en vinbonde kan støte på.
– Vi har blant annet hatt fukt og råte på grunn av uvanlig mye regn, vi har hatt hagl, som ødela en tredel av avlingen, og vi har hatt ekstrem tørke.
På tross av alle utfordringene går vingården rundt, og det er driften som gjør at folk synes det er ekstra stas å bo hos Hilde og Stein. Det er noe eget å sitte på balkongen med utsikt over vinmarkene og kanskje å gå langs rankene til nærmeste restaurant, som ligger i åskammen på gården ved siden av.
Vi befinner oss rett ved den lille byen Nizza Monferrato i vindistriktet Monferrato. Det er tre vindistrikter i Piemonte, alle ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste i 2014.
I tillegg til distriktene Monferrato og Roero er det Langhe som er det mest kjente. Her produseres de berømte vinene Barolo og Barberesco, og de koster mange ganger mer, selv i direkte innkjøp fra vingårdene.
Området hvor disse varemerkebeskyttede vinene lages og selges er på alle måter mer frisert enn resten av Piemonte.
Vi besøker den lille vingården til Chiara Boschis, som riktignok har et meget beskjedent inngangsparti og ligger midt i den bittelille byen Barolo. Men om gården er liten så blir likevel Chiara Boschis kalt dronningen av Barolo.
Annonse
Drama i kulissene
Som på mange andre vingårder er forhistorien også her dramatisk.
Chiara Boschis lager vin under merkenavnet E. Pira & Figli. Dette er navnet til familien som opprinnelig eide vinmarkene og som begynte som vinbønder allerede på 800-tallet.
Blant de mange mannlige arvingene var det i generasjon etter generasjon mange tidlige og dramatiske dødsfall. Familien slet blant annet med alvorlige depresjoner, og da Luigi (Gigi) Pira gikk bort i 1980, uten arvinger, bestemte søstrene hans seg for å selge gården til sine venner i Boschis-familien.
I dag er Chiaria Boschis, som blant annet har fått 28 av 30 vinbønder i området til å dyrke økologisk, og er omtalt både som rebell og pioner, ett av de store navnene blant vinkjennere.
– Dessverre er hun ute på jordene nå, sier Nicoletta Orsello som tar imot oss på E. Pira & Figli.
De bratte bakkene rundt Barolo medfører mye dramatikk også i dag, og dødsulykker er ikke uvanlige i forbindelse med traktorkjøring og innhøsting.
– Vi hadde den siste dødsulykken i forrige uke, sier Orsello og rister svakt på hodet mens hun skjenker husets Dolcetto.
Her og nå er vi langt fra hvite duker og pengesterke kunder.
På Villa La Madonna finner vi derimot begge deler. Samtidig som stemningen er meget uformell, noe som særlig Gregorio bidrar til. Han er en reise verdt der han står i baren og byr på drinker og tapas.
– Smak på denne parmesanen, og ta en bit focaccia til, sier han. – God, ikke sant?
Den er fantastisk. Omgivelsene er fantastiske og temperaturen akkurat passe.
Det eneste vi mangler er myggnetting på terrassedørene, slik at vi kan sove med åpen dør uten at noen sjenerende (men ufarlige) grønne biller flyr inn i løpet av natten. Etter en dag på farten er det uansett deilig å «lande» i herberget.
Vi har besøkt en av regionens mange turstier (godt merkede ruter), vingårder, spist lunsj på Madonna de la Nieve sammen med landsbyens mange faste gjester (fersk, hjemmelaget pasta med blant annet ragu, valnøttsaus og salvie), vært innom Canelli med de berømte underjordiske «katedralene» hvor det lages sprudlende vin (se egen ramme) og grappa-museet Berta, hvor vi havnet sammen med en gjeng syklister. Noe som i grunnen er et like vanlig syn i Piemonte som en flaske grappa.
Det hele mens solen sakte forsvinner bak en åsrygg og det begynner å sive dufter av forskjellige middager ut fra åpne kjøkkenvinduer.
Kanskje nettopp dette, en blanding av forskjellige typer turister som ønsker seg det gode liv på landet i en eller annen form, en stolthet over historien, kvaliteten på det som leveres fra marker og åkrer – og det at du faktisk møter italienere underveis som lever og bor i området.
Dette er ikke Italia kun som kulisser for horder med fotograferende turister. En biltur i Piemonte er en drøm av en reise. Samtidig som den er jordnær.
Piemonte betyr ved foten (pie) av fjell (monte). Området ligger nordvest i Italia, og er Italias nest største region etter Sicilia. Piemonte har rundt fire millioner innbyggere og deles inn i tre naturgeografiske soner:
Alperegionen, hvor den høyeste fjelltoppen er Monte Rosa (4634 meter over havet), Po-sletten, hvor det blant annet dyrkes enorme mengder med ris, og de såkalte høydedragene i den sørøstre delen, hvor vi reiste.
Her er landbruk, vingårder og turisme viktige leveveier. Det er langt færre turister i Piemonte enn i andre deler av Italia, som Toscana, noe som gir en mer autentisk opplevelse.
Annonse
REISE HIT:
Fly direkte til Milano fra Oslo (i underkant av to timer å kjøre og dermed nærmest), til Nice eller Genève (flott tur over Alpene) med SAS eller Norwegian.
HØYSESONG:
September, oktober og november
Annonse
OVERNATTING:
Det er flere nordmenn som driver overnattingssteder i Piemonte, blant disse vingårdene Cascina Castagna (cascinacastagna.com) og Cascina Collina (cascinacollina.com).
Vi bodde på en tradisjonell italiensk herregård, Hotel La Villa (lavillahotel.net) og på Villa La Madonna, et smakfullt og elegant, lite hotell pusset opp av to svenske søstre (villalamadonna.com). Både Hotel La Villa og Villa La Madonna har svært gode restauranter og begge anbefales.
Vi ville også besøke Castello Di Sinio (hotelcastellodisinio.com), et lite hotell i et restaurert slott fra 1200-tallet, drevet av den amerikanske kokken Denise Pardini, men det var dessverre fullt.
Det er generelt mange forskjellige overnattingsteder i Piemonte, i alle prisklasser. Hold deg unna byene dersom du er på biltur. Det er ofte trangt og vanskelig å finne fram.
KJØRE BIL I OMRÅDET:
Det er generelt lite trafikk. Å kjøre motorvei er effektivt (motorvei er bomvei, sjekk når du leier bil om den har en automatisk brikke for å passere bomringene). Det er lite trafikk også her, og standarden er god.
Noen av småveiene er smale og av varierende kvalitet. Det gir mange fine opplevelser, men krever et årvåkent blikk, lav fart og du må være forberedt på å rygge.
Annonse
FARTSGRENSE:
Opptil 130 km i timen, promillegrense 0,5 (vær obs på at møtende bilister kan ha drukket både ett og to glass vin til lunsj og middag), nødnummer til politiet 112 (carabinieri), medisinsk nødhjelp og ambulanse 118.
Tips: Lei en liten bil, både landsbygatene og mange småveier er trange. Overhold parkeringsregler og forbud mot innkjøring i eldre bysentra.
OBS: Tuting brukes ofte for å varsle andre bilister, for eksempler i svinger.
MAT OG VIN:
Piemonte var arnested for den såkalte «Slowfood»-bevegelsen. Det at regionen har 39 restauranter med Michelin-stjerner sier også sitt.
Men du trenger ikke gå på stjernerestaurant for å spise godt i Piemonte. Her er blant annet mange solide familiedrevne restauranter med godt rykte og tiår med tradisjoner, og en mengde spisesteder med yngre kokker som gjerne lager en moderne vri på det tradisjonelle.
Det produseres to milliarder flasker vin i Piemonte. Det er fem prosent av Italias totale vinproduksjon, samtidig som 34 prosent av vinene fra Piemonte er merket med D.O.C.G – et kvalitetsmerke som setter krav til vinens opprinnelse og fremstilling, som det heter.
I tillegg til de kjente rødvinene fra Piemonte har sprudlende viner laget på den tradisjonelle måten, Metodo Classico, fått et oppsving de siste årene.
Du kan blant annet besøke de underjordiske såkalte «katedralene» i Canelli for å oppleve disse. Som eksempelvis produsenten Bosci, som har dyktige guider.
De beste tipsene om restauranter, vingårder, aktiviteter, turer og annet får du gjerne fra dem du bor hos. I høysesongen kan det være lurt å forhåndsbestille.