Sabler ned regnestykkene bak E39

«Regjeringen har som ambisjon å binde Vestlandet sammen med en opprustet og ferjefri E39», heter det i Nasjonal Transportplan. Dét arbeidet er godt i gang – symbolisert ikke minst gjennom to av de mest kostbare prosjektene i norsk samferdselshistorie, Rogfast og Hordfast.

Men den samfunnsøkonomiske gevinsten er høyst usikker, så usikker at en av landets ledende økonomer ber Regjeringen trekke i bremsen.

– Det er langt fra opplagt at en ferjefri E39 er en samfunnsøkonomisk lønnsom investering. Dette er rett og slett ikke godt nok utredet, sier Steinar Strøm, professor i økonomi ved Universitetet i Torino, og partner og styreleder i Vista Analyse, et av utredningsselskapene Regjeringen gjerne støtter seg på, blant annet i beregningene av bilavgiftene.

Les også: Skal sjekke din frykt for bruer

Vil gripe sjansen

– Gjort er gjort med byggingen av tunnelen under Boknafjorden, verdens dypeste og lengste. Men det er tid til å stoppe opp og vurdere veien videre til Trondheim, sier Strøm.

Regjeringens drøm – som har bred politisk støtte – er ikke bare å realisere en kystvei uten ferger, men også å gripe sjansen til å vise fram unik teknologisk kompetanse. De mange fjordkrysningene på Vestlandet gjør at Statens vegvesen må utvikle ny teknologi og bygge bruer og tunneler verden aldri før har sett maken til.

I NTP heter det:

«Teknologiutvikling for fjordkryssinger vil i seg selv gi norsk næringsliv et nytt område å benytte kompetanse fra bl.a. offshoresektoren. Regjeringen vil prioritere videre planlegging av E39, med vekt på å utvikle løsninger som er kostnadseffektive å gjennomføre, og fremdrift må bl.a. avhenge av teknologisk modenhet.»

Les også: Så langt har de kommet på E39

Gass, ikke brems

Men om teknologien kan glede, så er regnestykke mer av en bekymring:

– Rogfast-anslaget var på 6,8 milliarder kroner i 2010, nå er det på 17 milliarder. Det er en økning på 247 prosent. Hordfast nærmer seg 75 milliarder. En fergefri E39 fra Kristiansand til Trondheim kan fort komme opp i en sum tilsvarende 30-40 prosent av statens totale kostnader i et statsbudsjett. Er det dette vi skal bruke pengene våre på?

Spør professor Steinar Strøm.

Myndighetene har signalisert at prisen kan bli høy, så høy at «den videre planleggingen må søke å redusere kostnadsnivået ut fra dagens estimater», som det heter i NTP.

Men stadig trykker man på gass, ikke brems.

– Vi må fortsette på det vi har begynt på, sier Helge Orten (H), leder av Transport- og kommunikasjonskomitéen på Stortinget.

Les også: Her smeller det for gigantprosjektet

Må ta seg sammen

Regjeringen har ikke villet sette en ferdigstillingsdato for det 1100 km lange veiprosjektet, som skal halvere reisetiden mellom Kristiansand og Trondheim.

«Fremdriften (…) vil bl.a. være avhengig av det økonomiske handlingsrommet og det videre planarbeidet, herunder arbeidet med de teknologiske løsninger for de store fjordkryssingene», heter det i NTP.

Marius Holm, leder for miljøstiftelsen Zero, mener tiden er overmoden for å vurdere alternativer til de planene som Regjeringen nå legger til grunn for E39.

– Et alternativ til E39-planen kunne være en klimavennlig sjøtransport med en utslippsfri rute langs kysten. Teknologien er der, med nullutslippsferger. Norge kan bli en teknologipionér langs kysten, uten diesel.

Holm etterlyser politikere som med rak rygg kan gjøre et valg:

– Noen ganger må samfunnet ta seg sammen og bevilge de ressursene som må til for å fikse de tingene vi må ordne. Klimaendringene vi står overfor er en slik ting. Ferjefri E39 er ikke det.