Her tok stormen 140 fiskere

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. Boka kan kjøpes her.

Tidligere artikler i samme serie:

Reinehalsen: Der naturkreftene og sanseinntrykkene er sterkest

Kongens Utsikt, Krokskogen: Kongelige rundskuer

Tanahorn: Berlevåg: Barentshavet neste!

Notodden, Rjukan og Vemork: Utsikt mot et mesterverk

Gjevilvatnet: Storslått i Trollheimen

Frøya er den ytterste av øykommunene i Sør-Trøndelag og omfatter visstnok over 5400 holmer og skjær, og de ser ut til å være likelig fordelt rundt hele hovedøya.

Høyeste punkt derimot er bare 76 meter over havet på den ganske flate øya. Vestligste punkt på hovedøya er det vesle stedet Titran.

Det er et navn som mange har hørt om i forbindelse med en tragisk ulykke på fiskefeltet. Den skjedde natten til 14. oktober 1899. Om ettermiddagen hadde 114 båter dratt på fiske i overskyet vær og lett bris fra nord. Lufta var tung og det så litt truende ut, men fangstene hadde vært god natten før, så det var fristende å dra ut igjen.

Det de ikke visste var at det var varslet storm etter et sterkt barometerfall, og at det meteorologiske institutt hadde slått opp stormvarsel både i Trondheim og Kristiansund.

Dessverre var det ingen som hadde telefon på Frøya, og dermed fikk ikke fiskerne vite dette. Det brøt løs et forferdelig uvær omkring klokken ett om natten.

I løpet av minutter ble bølgene enorme og vindene hufset sjøen over båter og skjær i et eneste rokk slik at all sikt ble borte.

Da dagslyset kom, ble tragedien avdekket med 140 druknet, 29 båter borte og knust og 57 sterkt ramponert. De fleste omkomne kom fra Titran.

Tragedien kalles derfor Titranulykken, og er en av de største ulykker som har skjedd i Norge under fiske. Ved Titran kapell er det reist en bauta med navnene til alle dem som omkom denne forferdelige ulykkesnatten.

Norges høyeste fyr

Når du står ved minnestøtten en solblank sommerdag, virker slike forhold langt unna. Men du skal ikke ha mye fantasi for å se at det flate kystlandskapet helt ute mot storhavet nok kan ha adskillig barskere uttrykk.

Det ser du også på det høyreiste Sletringen fyr like utenfor tettstedet. Det er åpenbart reist for tøffe forhold. Fyrstasjonen har Norges høyeste tårn. Det totalt 45 meter høye fyrtårnet kneiser majestetisk over den flate øya det står på utenfor vestspissen av Frøya.

På en godværsdag er det en fin liten båttur ut til Sletringen fra fiskeværet Titran, men viser værgudene vrangsiden er det heller håpløst å komme seg ut til fyret og ikke minst i land på øya det står på.

På nært hold var det røde støpejernstårnet med hvite ringer et enda mer imponerende syn enn sett ute fra sjøen. Tårnet er bygget oppe på et på hvitt betongfundament som er nesten 10 meter høyt. På den ene siden av betongfundamentet lå flere solide betongbygninger som huset nødvendige maskiner, lager, naust og annet. Hele bygningsmassen var omsluttet av en nesten sirkelformet, kraftig mur.

Her var det tydeligvis ikke spart på noe for å lage et solid byggverk som kan stå i mot havets veldige krefter.

Historien forteller da også at i dårlig vær kunne hele øya bli overskyllet av vannmassene, og at fyret ble bygget om flere ganger for å kunne stå bedre i mot naturkreftene. Det var derfor gode grunner at betjeningen på fyrstasjonen var innlosjert oppe i tårnet. Sletringen fyrstasjon var bemannet fra 1899 til 1993. Nå er det besøksfyr.

Ved siden av minnestøtta etter Titranulykken og Sletringen fyr bør du også få med deg et besøk på Stabben fort når du besøker Titran. Det ble bygget av tyskerne fra 1941 som en del av kystforsvaret for Trondheim ved hjelp av over to tusen russiske og serbiske krigsfanger som led mye vondt. Det ble anlagt kommandotårn og tre kanonstillinger på Stabben og fire lyttestasjoner på selve Titran og på Skipheia.

I dag er kommandotårnet gjort om til museum og det er omvisning på stedet om sommeren. Besøkende vil kunne se mye utstyr fra krigen, blant annet kart og våpen. De vil også kunne vandre gjennom tunneler og besøke kanonstillinger.

Vil du vite mer?

Høyeste utsiktspunkt i Frøya kommune er Besselvassheia på 76 m. Se NAF Veibok om Frøya. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no, www.fjords.com og www.kulturarv.no.