Barentshavet neste!

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. Boka kan kjøpes her.

Tidligere artikler i samme serie:

Reinehalsen: Der naturkreftene og sanseinntrykkene er sterkest

Kongens Utsikt, Krokskogen: Kongelige rundskuer

Litt vest for flyplassen i Berlevåg går det en god sti gjennom grønt og frodig terreng slakt oppover en dalside. Først etter en drøy halvtimes vandring begynner du å ane at den leder opp til en fjelltopp.

Hva slags fjelltopp skjønner du først på de siste meterne opp til varden.

Da åpenbarer det seg en bratt kam med et toppunkt som byr på et enestående rundskue. Tanahorn er bare 266 meter høy, men fra toppvarden kan den konkurrere med mange adskillig høyere kolleger om et mektig rundskue.

Fra øverst på den smale eggen som stuper bratt ned mot Tanafjorden får du full oversikt. I vest breier Tanafjorden seg, i sør og øst brer et bølgende viddelandskap seg og i nord forsvinner Barentshavet mot synsranden.

Fra toppvarden ser du også rett ned i Hornvika, og på nabotoppen Dikkafjellet i nordøst skimter du noen bygninger som sannsynligvis rommer en radar eller lignende.

Turen opp og ned på Tanahorn tar snaue to timer, men du bør sette av mye tid i tillegg til et langt opphold på toppen om værgudene er i godlune. Om været er skapelig kan turen tas hele året, selv om den lyse årstiden naturlig nok anbefales.

Midnattsolen gjør at du da kan oppleve kvelder og netter med lys og farger som kan gi varige minner.

Fra Tanahorn ser du ikke kommunesenteret Berlevåg, men du passerer det underveis til toppturen. Det bør du ikke gjøre uten en stopp eller to.

Berlevåg er et tradisjonelt fiskevær med fiskeindustri. Det ble norgesberømt gjennom filmen «Heftig og begeistret», Knut Erik Jensens film om Berlevåg Mannskor.

Havnen beskyttes av fire moloer og byggingen av disse har pågått i flere mannsaldere. I 1882 ble store deler av fiskeflåten ødelagt da en storstorm feide inn over Berlevåg og dermed ble første molo bygget. To ganger ble denne moloen revet ned av havet, i 1932 og 1959.  Større saker måtte til og de to største, ytterste moloene i dag er bygd med tetrapoder, fire-armede betongkonstruksjoner på hhv. 15 og 25 tonn som er filtret inn i hverandre. Det er målt bølger på nesten 10 meter etter at de nye moloene ble bygd, og de står fortsatt.

Et naturlig stoppested i Berlevåg er derfor det som sannsynligvis er Norges eneste molomuseum. Det ligger i havna og byr blant annet på unike filmopptak fra byggingen av moloene. «Uten moloene, intet Berlevåg», sies det. Kulturminneløypa «Molobygging» har 15 informasjonsskilt og første del langs en jernbane som fraktet stein, starter ved museet.

Berlevåg kommune har også mye annet å by på langs en lang og værhard kyst. Fotturen til Løkvikdalen er populær avstikker du bør få med deg når du først har med turstøvlene. Den starter et par kilometer øst for Berlevåg sentrum.

Et naturlig stoppested er også Kjølnes med kulturminner som viser at her har det vært bosetning i flere perioder fra eldre steinalder. «Kjølnes-visa», eneste kjente folkevise fra Finnmark nedskrevet før 1700, er stedfestet hit.

Et av Finnmarks vakreste fyr, Kjølnes, ligger også her. Det er fra 1916, ble sprengt under annen verdenskrig, men bygget opp igjen i 1948. Fyret er automatisert og avbemannet, men drives i dag som trivelig serverings- og overnattingssted.