Utsikt mot et mesterverk av kreativ genialitet

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. Boka kan kjøpes her.

Tidligere artikler i samme serie:

Reinehalsen: Der naturkreftene og sanseinntrykkene er sterkest

Kongens Utsikt, Krokskogen: Kongelige rundskuer

Tanahorn: Berlevåg: Barentshavet neste!

Fra Krossobanen har du utsikt mot Rjukan og den majestetiske Gaustatoppen med sine 1883 meter. Du har også utsikt mot en kulturarv som er så verdifull at den er oppført på UNESCOs liste. For å komme på denne listen må søkeren oppfylle gitte kriterier, og ikke vet vi hva som ble vektlagt i søknaden fra Rjukan og Notodden.

Vi liker imidlertid å tro at det er kriteriet om at kandidaten skal representere et mesterverk av menneskelig kreativ genialitet. I tillegg har det vært vist et pågangsmot og en beslutningsevne som savner sitt sidestykke i norsk industrihistorie.

I kjølvannet av industrireisingen på Notodden og Rjukan så to nye bysamfunn dagens lys. I tidsrommet 1907 til 1914 bygde Hydro 341 boenheter på de to stedene. Om den nye byen som vokste fram i Vestfjorddalen, skrev Kristofer Uppdal i 1911:

«Hjertet i denne, de vældige fabrikbygninger, som er i emning, ligger der som store trold, voksne op av jorden, først løfter de hodet, reiser sig saa halvt op og staar som paa huk, for saa endelig at trone i fuld høide og saa vældige at de almindelige huse rundt om blir som bittesmaa dukker ved siden av en kjæmpe.»

Rallaren og forfatteren Kristofer Uppdal arbeidet både ved byggingen av Svelgfossanlegget og på jernbanen. Byen i Vestfjorddalen var selvfølgelig Rjukan. Svelgfoss I sto ferdig i 1907 og var i sin tid Europas største kraftverk. Energien skulle til Norsk Hydros første salpeterfabrikk på Notodden.

For det var her det hele startet, og sporene etter det industrieventyret er mange. 

Notodden

Stedet for verdens første vellykkede industrielle produksjon av gjødsel ved hjelp av lysbueovnen og Birkeland-Eyde-metoden var Notodden. I dag er Hydroparken fredet og et viktig industrielt kulturminne.

På midten av 1990-tallet ble tresliperiet på Tinfos gjort om til galleri, og nå drives både galleri, kunstmuseum og industrimuseum under samme tak. Lysbuen industrimuseum forteller historien om tidenes viktigste norske oppfinnelse: lysbueovnen og oppstarten av Norsk Hydro på Notodden i 1905. Kunstmuseet viser kunst fra Norsk Hydros og Norsk Industriarbeidermuseums kunstsamlinger. Kunstsamlingene inneholder bilder fra kraftutbyggingens og industriens gullalder i Telemark med kunstnere som Christian Skredsvig og Theodor Kittelsen.

Jernbanen som satte standard i Europa

Rjukanbanen er en bane for gods- og persontrafikk – i full industriell målestokk – og omfatter til og med gigantiske jernbaneferger langt inne i Telemark. Uten jernbanen ville det ikke vært mulig å bygge ut Rjukanfossen, fabrikkene og bysamfunnet Rjukan. En jernbane var så avgjørende at Sam Eyde, Hydros første generaldirektør, satte i gang planleggingen uten å spørre sitt styre!

Mellom stasjonene på Rjukan og Tinnoset kjøres sommerturer både med tog og ferge. Når guiden tar deg med ned i maskinrommet på en av fergene Ammonia eller Storegut, vil du tenke at et mer levende museum kan en nesten ikke oppleve. På Mæl stasjon er det også kafé og utstillinger. 

I august 1907 fikk Hydro konsesjon til å bygge jernbane både for damp og strøm mellom Rjukan og Notodden. Samme måned var 600 arbeidere i gang. 18 måneder seinere var banen skinnelagt og kunne brukes til å frakte byggematerialer, utstyr og livsmidler. Siste del av banen er et fem kilometer langt spor opp til Vemork kraftverk.

Streiket for fem kroner dagen

Rallare og norske bondegutter bygde jernbanen til Rjukan. Både rallarene og arbeiderne ved den nye fabrikken på Notodden tjente dårlig, under 50 øre timen.

Da fabrikkarbeiderne i 1908 gikk til streik med krav om fem kroner dager, var rallar-ene på Rjukanbanen solidariske og la ned arbeidet. Kravet var tariffstridig, så Eyde meldte Hydro ut av Arbeidsgiverforeningen før han godtok kravet og fikk arbeidet i gang igjen.

Selv med tre måneder streik kunne Kong Haakon åpne banen den 9. august 1909 og dra på jomfrutur med damptog. Snart ble det bestemt å elektrifisere hele banen. Også dette ble raskt satt ut i livet, og fra 1911 har Rjukanbanen satt standard for bred-sporete, elektriske jernbaner i Europa.

Resultatet ble et av de mest monumentale infrastrukturanlegg vi har fra tidlig norsk industrihistorie.

En god historie skal ende godt

Da toget ved middagstider 14. januar 1932 var på vei fra Rjukan mot Mæl, oppdaget personalet plutselig ei lita jente som lå og krabbet på jernbanelinjen ved overgangen ved Dale kirke. Hun forsøkte fortvilet å komme ut av sporet, men gled stadig tilbake.

Lokomotivet var så nær at barnet måtte anses som fortapt. Det var da lokomotiv-assistent Frithjof Hartmark gjorde et sprang; kastet seg ut fra lokomotivet, fikk fatt i jenta og skjøv henne til side. Selv kom han seg ikke unna og ble slept med inntil toget stanset. Han ble opprevet på begge ben og i den ene armen, men ikke verre enn at han etter legebehandling kunne reise hjem.

Lokomotivfører Sørsvang uttalte at det så meget stygt ut, og han hadde ikke ventet å finne noen av de to i live.

Frithjof Hartmark ble av Hydro forfremmet til lokomotivfører, tildelt 5.000 kroner og et gullur med inskripsjon. Utbetalingen tilsvarte flere årslønner. Siden ble han tildelt Kongens fortjenstemedalje i gull!

Siste last med tungtvann

Den mest kjente hendelsen fra Rjukanbanens historie er selvsagt senkningen av DF Hydro på Tinnsjøen, søndag 20. februar 1944.

En sprengladning i baugen på båten senket fergen, og 18 mennesker mistet livet. Etter denne sabotasjeaksjonen og bombing av anleggene på Vemork innså okkupasjonsmakten at de ikke kunne fortsette å produsere tungtvann i Norge. Dette får du høre mer om hvis du blir med ombord på Ammonia eller Storegut.

Da det i oktober 1920 skulle avdukes statue av Hydros første generaldirektør, ankom Sam Eyde med «ekstratog». Det var nok det aller fineste datidens klassesamfunn kunne stille opp med. Skillene i samfunnet var nemlig også godt synlige på transportmidlene. Ammonia har eksempelvis en meget vakker direktørsalong.

Banen fra Mæl til Rjukan kom også til å tjene som lokaltog og brakte arbeiderne til fabrikkene fra boligområdene øst i byen etter hvert som de disse ble bygd. På det meste fraktet banen 200.000 passasjerer i året.

Rjukan stasjon ekspederte hvert døgn 100 vogner fordelt på 800 tonn salpeter og 400 tonn ammoniakk, totalt 622.953 tonn i toppåret 1957. Det året var også mannskapsstyrken ved banen på sitt høyeste; 186 personer.

Bane- og fergetrafikken ble nedlagt i 1991.

Rjukan

Beslutningen om å bygge bysamfunnet Rjukan ble tatt 4. juli 1907. Datoen regnes derfor som Rjukans fødselsdag.

Prinsippet for byforming etter hagebykonseptet fra England og Tyskland er gjenkjennelig. I tillegg tok Sam Eyde med seg erfaringer fra Notodden. Det ble reist boliger for ulike kategorier av ansatte, så på Rjukan var det vanlig å si: «Fortell meg hva slags jobb du har, og jeg skal si deg hvor du bor».

Det ble også reist forsamlingshus, skoler, sykehus og bygg for administrasjonen – både for selskapet og for lokalsamfunnets organer; det vil si alt som trengtes i et komplett bysamfunn. Byen Rjukan er unik i norsk sammenheng, som den første totalplanlagte by reist i regi av et privat foretakende.

Krossobanen ble bygget i 1928 som en gave fra Norsk Hydro til innbyggerne på Rjukan, slik at de skulle kunne komme seg opp i sola i vinterhalvåret. Navnet har den fått etter gården Krosso. Fra nedre stasjon frakter kabinvognene passasjerene opp i 886 moh. Utsikten er beskrevet i starten på artikkelen. Avstand mellom nedre og øvre stasjon er 814 meter og høydeforskjellen 495 meter.

Fra øvre stasjon reiser tusenvis på sykkeltur inn over vidda og frem til Kalhovd Turisthytte. Fra Kalhovd kan en fortsette videre på en rundtur tilbake til Rjukan. Om vinteren går det merkede skiløyper inn til DNTs løypenett på Hardangervidda. 

Norsk industriarbeidermuseum Svelgfoss I var i 1907 Europas største kraftverk. Da Vemork kraftstasjon stod ferdig i 1911, var den verdens største i sitt slag. Arkitekt: Olaf Nordhagen. Kraftstasjonen ble tatt ut av drift i 1971 og erstattet av Nye Vemork kraftstasjon i fjellhall bak den gamle stasjonen.

Gamle Vemork kraftstasjon huser i dag lokalene til Norsk Industriarbeidermuseum.

Formålet har fra starten vært å fremme kunnskap om arbeiderkultur, vannkraft og annen energiutnyttelse, kraftintensiv og elektrokjemisk industri i Norge. På museet på Vemork er det en rekke utstillinger, «Helter i Telemark», Industristedet Rjukan og en utstilling om industriarbeideren.

Fra 1929 til 1977 sto hydrogenfabrikken, der tungtvannet ble produsert, på plassen foran Gamle Vemork kraftstasjon. 21. juni 1977 ble fabrikken sprengt, og plassen foran kraftstasjonen er i dag et parkanlegg med gressplen, benker og bord for besøkende til museet. Nå er det tatt initiativ til å grave frem kjelleren til hydrogenfabrikken. Det vil i tilfelle bli en ny attraksjon på Vemork.

Gaustatoppen

En attraksjon som ikke ble skapt av Sam Eyde og Norsk Hydro er Gaustatoppen.

Med sine 1883 meter er toppen et av landets beste utsiktspunkter. I klarvær ses én sjettedel av Norge. I vanlig tempo tar det knappe tre timer å gå opp og to timer ned, og høydeforskjellen er omtrent 700 meter. Stien opp er brei og tydelig, men steinete, særlig på slutten, så det er best å gå i fjellstøvler.

Gaustatoppen er av mange omtalt som Norges vakreste fjell, og årlig bestiger mer enn 30 000 mennesker fjellet.

En spektakulær måte å komme til Gaustatoppen på er å ta Gaustabanen fra Langefonntippen.

Banen består av en batteridrevet vogn på skinner som frakter passasjerene innover i fjellet. Midt inne i fjellet er det «togbytte». Herfra går en skinnegående pendelbane i en 1040 meter lang skråsjakt opp til 1800 moh. Derfra er det utgang til den såkalte Tuddalstippen, like i underkant av Gaustatoppen Turisthytte.