Avgiftshopp: 55 øre. Prishopp: 83 øre.

Politisk enighet om den siste bilpakken ga en økning i dieselavgiften med 55 øre og bensinavgiften med 34 øre fra nyttår.
SSB-tallene som ble lagt ble fram denne uka, forteller om prisutvikling i januar som er langt høyere.

• Den gjennomsnittlige bensinprisen i januar steg fra 13,89 til 14,73 pr liter, altså 50 øre mer enn avgiftshoppet.

• Dieselprisen (gjennomsnitt) steg fra fra 12,25 til 13,08 pr. liter, som er 28 øre mer enn avgiftsøkningen.

Fra januar 2016 til januar 2017 har det vært en prisøkning på bensin (blyfri 98 oktan) og autodiesel (avgiftspliktig diesel) på henholdsvis 10,8 og 12,7 prosent. Drivstoffprisene har vist negativ tolvmånedersvekst fra september 2014, men dette har snudd de siste månedene. Økningen innen energiprisene (hvor drivstoff er en av kategoriene) er en av hovedforklaringene på at konsumprisindeksen samlet steg 2,8 prosent de siste 12 månedene.

Dieselsalget økte 3,7 prosent i januar, til 252 millioner liter, sammenliknet med januar 2016. For bensinsalget i samme perioder var det et fall på 3,5 prosent til 83 millioner liter.

Det er et sammensatt bilde som forklarer hvorfor pumpeprisene stiger så dramatisk mye mer enn avgiftene:

Både St 1 Norge (som driver Shell-stasjonene) og Esso (ExxonMobil) sier prisene justeres ut fra internasjonale produktpriser, valutakurser og lokal konkurranse, og at listeprisene ble satt opp tilsvarende avgiftsøkningen ved årsskiftet.

Torild O. Bråthen, direktør for kultur og kommunikasjon i Uno-X Gruppen, opplyser til Motor at «hovedårsaken til økt YX listepris var i avgiftshoppet».

Den siste store kjeden, Circle K, er mer spesifikk:

– 16. januar økte vi vår veiledende pris på diesel med 10 øre som følge av økte kostpriser. Dette er eneste endringen i veiledende pris på diesel. Det har ikke vært endringer i de veiledende prisene på bensin siden avgiftshoppet. Men ute på pumpene er bildet et annet, her skaper lokal konkurranse fallende priser, sier kommunikasjonssjef Knut Hansen i Circle K til Motor.

De fleste selskapene opplyser om veiledende pris på sine hjemmesider. Disse veiledende er sjelden de samme som du ser på pumpene på stasjonene. Lokal konkurranse og en serie rabattkategorier gjør at sluttprisen nesten aldri er lik utover de hyperlokale markedene.

Pumpeprisene følger et fast mønster i Norge: De fyker i været hver mandag, faller i en viss lokal takt før de spretter opp igjen torsdag, med påfølgende fall fram til mandag morgen.

Prissystemet er ikke ukomplisert, men pumpeprisen kan brytes ned i en omtrentlig fordeling på 60/30/10 mellom avgifter, innkjøpspris og bruttomargin.

– 90 prosent av drivstoffprisen er altså utenfor selskapenes kontroll. Våre veiledende priser på drivstoff er anbefalte utsalgspriser. Endringene er direkte resultat av svingninger i innkjøpspriser, som påvirkes av råoljepris, valutakurser og internasjonale forhold rundt tilbud og etterspørsel etter ferdigraffinerte produkter, sier Knut Hansen.

Det er de siste 10 prosentene av pumpeprisen – den såkalte bruttomarginen – som skal dekke selskapenes kostnader og fortjeneste.

I løpet av uka pendler prisen to turer mellom god fortjeneste og null fortjeneste, så stabilt at Konkurransetilsynet beskriver konkurransen i dette markedet som «vesentlig begrenset».

– Vi mener kjedene driver koordinert prising, med en stilltiende enighet om å øke prisene mandag og torsdag. Kundene tilpasset seg da selskapene startet med å øke prisene fast på mandager i 2004. Det er ikke åpenbart at en fast prisøkning er problematisk, og det er heller ikke sikkert at det er lønnsomt for kjedene, sier Sigurd Birkeland, seniorrådgiver i Konkurransetilsynet, til Motor. Han fortsetter:

– Da kjedene begynte å øke prisene på torsdager også, reagerte ikke kundene på samme måte. Det betyr at kundene betaler mer enn de ellers skulle gjort.

Birkeland understreker at Konkurransetilsynet ikke har noen indikasjoner på at det foregår et ulovlig samarbeid mellom kjedene.

Knut Hansen i Circle K viser til at drivstoffprisene er godt synlige i prismastene langs veiene. Det er lett å forholde seg til gjeldende pumpepris på den enkelte stasjon, både for kunder og andre som kjører forbi.

– Prisdynamikken i Norge er et utslag av beinhard priskonkurranse, ikke et stilltiende samarbeid. Vi leser påstanden som at Konkurransetilsynet mener vi skal konkurrere enda hardere på pris.

– Men vi mener det ikke finnes noen andre markeder i Norge der konkurransen er like hard som mellom bensinstasjonene.

Om de faste, ukentlige bevegelsene sier han:

– Selskapene setter veiledende priser, som faller ulikt i lokale priskriger rundt den enkelte stasjon. Prisene faller normalt flere ganger om dagen, og løftes to ganger i uka når de faller så langt at vi ikke tjener penger.

– Våre stasjonsdrivere bruker mye tid på å reise rundt og sjekke pris hos konkurrenter, og justere ned ved behov. Selskapene gir anbefalinger om hva som er rett pris i den lokale priskrigen basert på hyppige rapporteringer. Pris i mast og på pumpe justeres når konkurrenter justerer, alle ønsker å være konkurransedyktige i sitt lokalmarked, sier han.

NAF advarer mot å stirre seg blind på pumpeprisene.

– Det er mange faktorer i dette bildet, men i et stort perspektiv er ikke prisene høye i Norge. Det er også viktig å huske at det ikke er bensinprisen som er den store kostnaden ved bilhold. Dessuten bruker bilene mindre drivstoff enn før, stadig flere av dem bruker ingen ting i det hele tatt, sier informasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF.

– Viktigere i denne sammenhengen er at du rammer helt skjevt hvis du øker avgiftene for å få til et grønt skifte. Derfor mener NAF at veiprising er et mye viktigere element i denne diskusjonen enn avgifter og pumpepris, avslutter Sagedal.