Norges vakreste omveier
Gjennom fjord-, hav- og alpelandskap til Nordens Paris
Som en S for Sommarøy slynger omveien seg først fra Balsfjorden til Malangen og så i en sløyfe rundt Kvaløya til Tromsø.
DENNE OMVEIEN er rik på vakre naturopplevelser og kulturhistoriske minnesmerker. Vi skal starte turen med å svinge av E6 ved Tømmerelv og kjøre til Storsteinnes. Her kan vi besøke Midt-Troms Museum/Fjordmuseet.
Veifakta: Ta av fra E6 ved Tømmerelv og kjør mot på vest på FV858 og FV286 til nytt møte med FV858 under Straumsfjorden. Rundt Kvaløya følger du FV54 til Sommarøy og FV862 til Tromsø. Strekningen er cirka 179 kilometer og kjøretiden 3 timer og 23 minutter ifølge NAF Ruteplanlegger.
Museet er en utstilling om livet i fjæra og gir informasjon om det fredede våtmarksområdet ved Sørkjosleira. Det er et nasjonalt utpekt Ramsar-område, våtmarksområde som er vernet i henhold til Ramsar-konvensjonen, og har et yrende fugleliv. Våtmarksområdet er delvis tilrettelagt for besøkende.
Denne artikkelen er hentet fra boka Norges beste omveier. Les mer om boka her.
Vi befinner oss i Balsfjord kommune, og selvfølgelig er det Balsfjorden vi får på høyre hånd når vi fortsetter turen på FV858. Den svinger vestover og vekk fra fjorden ved Skjæret, men vi anbefaler at du tar avstikkeren langs FV859 videre langs Balsfjorden til Tennes. Der finnes den største samlingen med bergkunst i Troms.
Helleristningsfeltene er tilrettelagt med stier tilpasset bevegelseshemmede. Du vil finne informasjonsskilt og hvileplasser. Helleristningene er datert til 4 900 f.Kr. og forestiller rein, bjørn, niser, båter, mennesker og geometriske figurer. Mye tyder på at Tennes har vært en møteplass for ulike folkegrupper i regionen. Her byttet man varer, og nyheter ble formidlet. Her markerte man også overgangene i livet som fødsel, overgangen fra barn til voksen og død. Å hugge bilder i berget inngikk i slike overgangsritualer, og forskjellige figurer kan symbolisere de ulike folkegruppene som har møttes her.
Etter avstikkeren følger vi FV858 vestover til Nordfjorden, en av sidefjordene til Malangen. På store deler av denne omveien vil vi ha Malangen på venstre side (nordover på vestsiden av Malangshalvøya og rundt Kvaløya til Sommarøy).
Det første tettstedet vi kommer til er Mestervik. Stedet var kommunesenter i den tidligere Malangen kommune. Ved Oldervik skal vi svinge av fra FV858 og fortsette langs fjorden på FV286. Cirka 4 kilometer vest for Mestervik ligger Nordbybukta, og på neset ved innløpet til bukta ligger Norby handelssted.
De neste vikene heter Kjerrvika og Skutvik, og før sistnevnte ligger Malangen Resort – en topp moderne reiselivsbedrift. Her kan du overnatte i hotellrom, leilighet eller hytte. Mange av boenhetene ligger på svabergene med panoramautsikt mot fjorden og det storslagne landskapet. Det er også verdt å nevne at restauranten vektlegger nordnorsk mattradisjon. Nærheten til de gode fiskemulighetene i Malangfjorden gir en konstant tilgang på fersk fisk.
Bygda Mortenhals minner oss om et fenomen vi finner flere steder langs de norske fjordene. Tidligere var fjorden den viktigste ferdselsåren. Her ved Mortenhals var det anløp av lokalbåten, og landhandel ble etablert på 1880-tallet. I
Malangen er det bare fire øyer, og vi skal snart komme til den ene av dem, Forøya. Innafor Forøya ligger Søndre Forøya gård med tilbud om overnatting. Stedet er et godt utgangspunkt for turer til fjells eller fisketur på fjorden. I sesongen er det selvplukk av rips og solbær, og du kan ta opp dine egne poteter. En annen mulighet er å handle dette i gårdsbutikken.
Rundt Kvaløya
Kvaløya er Norges femte største øy, og hele øya ligger i Tromsø kommune. For å komme dit, skal vi passere Straumsfjorden i den undersjøiske tunnelen mellom Balsnes og Larseng. Tunnelen ble åpnet i 2011 og erstattet fergesambandet mellom Vikran og Larseng.
Vel over på Kvaløya skal vi svinge mot FV54 og Sommarøy. Det første vi kommer til er utfartsstedet «Hella». Stedet kan beskrives som et unikt friområde med fine svaberg ut mot Rystraumen. På 1950-tallet kjøpte Tromsø Arbeiderforening opp arealer ved Straumhella. Seinere ble flere nedrivningstruede bygninger fra «Gamle Tromsø» flyttet til stedet slik at de skulle bli tatt vare på. Husene er plassert i ei gate med navnet «Tromsøgata». Hella eies i dag av Tromsø kommune og er sikret til friluftslivsformål gjennom statlige midler. Enkelte av byggene kan leies til overnatting, og i sommersesongen er det kafé på Hella. Rystraumen utenfor Hella kan gå opp mot 8 knop. Like vest for Hella ligger Straumen gård vakkert til i Straumsbukta. Da gården ble solgt og fraflyttet på begynnelsen av 1970-tallet, overtok Troms Folkemuseum et svært intakt og autentisk anlegg. Straumen gård består av ti bygninger. De eldste husene er fra 1600-tallet. I dag er gården lokalmuseum.
Før vi kommer frem til avkjøringen til Sommarøy, passerer vi avkjøringen til Brensholmen, se ramme. Det store turmålet i området er imidlertid Sommarøy, et levende fiskevær med rivierastrender. Inne i landet var det vanlig med seterdrift om sommeren. På Hillesøya hvor folk opprinnelig bodde, hadde man sommerbeite på Sommerøya. Først rundt 1900 ble fast bosetning etablert på øya. Dette hadde en sammenheng med at fiskeflåten ble motorisert, og at gode havner ble viktigere enn nærheten til fiskefeltene.
Strendene er av rivierakvalitet, og du kan finne mange lune småviker på Sommarøy med langgrunt vann. Vi kan ikke garantere badetemperaturen, men noen somre frister det faktisk med en dukkert. Langt vanligere er lange, fine turer på stranda med skjellplukking og utsikt. Hovednæringen er fiskeri, men reiselivet får stadig større betydning. På Hillesøya ligger et hotell med tilhørende rorbuanlegg. Sentrum på Sommarøy er definert rundt butikken, og ovenfor butikken ligger bygdemuseet på Låvhaugen, en fiskerheim fra 1890. Ikke noe galt sagt om hverken butikken eller bygdemuseet, men det er strendene, utsikten og nærheten til storhavet som lokker oss til Sommarøy.
På veien videre rundt Kvaløya mot Sandneshamn ligger fine strender som Sandvika og Otervika. Etter hvert får vi følge av Kattfjorden. Ved Gileneset ser vi Lauklinesøya ute i fjorden, og her deler fjorden seg i Nordfjorden mot øst og Sørfjorden mot sør. Vi skal kjøre rundt Sørfjorden, inn Nordfjorden og over Kattfjordeidet til Kaldfjorden. En avstikker på cirka to kilometer tar oss til Ersfjordbotn med en fantastisk utsikt mot tinderekka utover mot havet. Det høyeste fjellet er Blåmannen på 1044 meter. Om vinteren er Ersfjordeidet et favorittsted for dem som ønsker å se nordlyset over alpetoppene.
Fra Kvaløysletta er det bare Nord-Norges lengste bru, Sandnessundbrua på 1220 meter, som skiller oss fra «Nordens Paris», et tilnavn Troms fikk av en tysk turist på 1800-tallet, og som fortsatt brukes i reklamen for byen. Tromsø er et fantastisk reisemål både sommer og vinter – natur, midnattssol og nordlys er sterkt medvirkende.
VIL DU VITE MER:
Brensholmen
Tidligere nevnte vi fenomenet om tettsteder som utviklet seg rundt lokalbåtens anløpssteder. Mange steder i landet kan vi se den samme utviklingen rundt steder som fikk jernbanestasjon. I tillegg minner den historiske plasseringen av kirker om at fjorden var «allfarveien». Det hadde vært kirke på Hillesøy siden middelalderen, men i 1889 ble det bygd ny kirke på Austein på Brensholmen. Brensholmen er også anløpssted for fergesambandet som i sommermånedene knytter Kvaløya til Senja. Like før vi kommer til avkjøringen mot Sommarøy, ligger startstedet for en tur til utsiktspunktet Ørnflya. Fra toppen har vi en praktfull utsikt mot Senja, Sommarøy og klippeøya Håjå.
Denne omveien er presentert i NAF Veibok på sidene 446 og 461. Her finner du mer informasjon om kommunene langs ruta. Kart nr. 163, 170 og 171. NAFs ruteplanlegger gir deg også detaljer om interessante punkt langs ruta.
Nyttige nettsider:
Overnatting og spisesteder: NAF.no/reise
Norsk Kulturarv
Den offisielle nettsiden for Nord-Norge