Henry - en mann for sin bil

Da Carl Benz startet sin første bil med dunder og brak i en garasje i Mannheim, Tyskland i 1885, jobbet 22 år gamle Henry Ford fortsatt på gården til sine foreldre i Dearborn, Michigan. Han var riktignok interessert i mekaniske innretninger og hadde hatt kortere jobber, blant annet i Thomas Edisons elektriske firma, men det var lite som tydet på at det var Henry som skulle sette verden på hjul. Men det var akkurat det som skjedde: 10. desember 1915 – for 100 år siden – rullet Ford nummer en million ut av River Rouge fabrikken i Detroit. Benz hadde sitt beste produksjonsår i 1912 med 3.300 biler. Økonomiske nedgangstider, en krig i emning og det faktum av Carl Benz bygget dyre biler for de få, gjorde at suksessen lot vente på seg.

 – Skal være så rimelig at alle kan kjøpe den

At Henry Ford var sønn av en småbruker preget hans syn på bilen. – Jeg vil bygge en bil som kan brukes til mange oppgaver og være stor nok til en familie. Den skal bygges av de beste materialene og med enkel design som er let å reparere. Men den skal være så rimelig at alle som har en vanlig inntekt skal kunne kjøpe en, sa Henry Ford.

Da han startet Ford Motor Company i 1903, hadde han allerede flere bilprosjekter bak seg. Quadricycle med tre hjul og en tosylindret motor ble utviklet på kjøkkenbenken hjemme i Bagley Avenue i Detroit i 1896. Den ble en fiasko.

– Når du mislykkes, er det bare en sjanse til å starte på nytt, litt klokere, sa Henry og gikk løs på et nytt prosjekt.

Tok i bruk samlebåndet

Det var først da Model T rullet ut på veien i 1908 at det begynte å nærme seg en suksess. Den hadde en 20 hesters, firesylindret motor på 2,9 liters volum, bladfjærer på tvers bak, totrinns pedalgir og en toppfart på 60 km/t. Bilen kostet bare 850 dollar og bestillingene strømmet inn fra hele USA. Mange av konkurrentenes biler kostet 2.000-3.000 kroner. De 10.000 bilene som ble produsert i 1909 var på langt nær nok til å dekke etterspørselen. Noe måtte gjøres. I 1913 tok Ford i bruk samlebåndet i Highland Park fabrikken. I stedet for at arbeiderne løp rundt i fabrikken og hente deler, satte han rammen på et bevegelig bånd og brakte delene til hver arbeider som kunne stå i ro og spesialisere seg på en arbeidsoperasjon.

Dette var første gang samlebåndet ble brukt med suksess i bilindustrien. Ideen skal Ford ha hentet fra de store slakteriene i Chicago. Men noen år tidligere skal også Oldsmobile ha brukt noe tilsvarende. I 1914 produserte Ford 248.000 Model T. I begynnelsen tok det 12,5 timer å sette sammen bilen. Nå tok det bare 1,5 timer. Prisen på bilen sank fra 850 dollar til under 300 dollar. Produksjonsrekorden ble satt i 1923 med over 2.055.000 biler.

Fem dollar dagen

Men det var mer med Henry Ford enn samlebåndet. Arbeiderne hatet arbeidet ved samlebåndet som stadig gikk fortere og sluttet ofte etter kort tid. I januar 1914 annonserte Ford at han ville doble arbeidernes lønninger og forkorte arbeidsdagen. I stedet for 2,34 dollar for en ni timers dag, skulle arbeiderne få fem dollar for en åtte timers dag. Dette kostet Ford ti millioner dollar i året, men dagen etter sto flere tusen mennesker utenfor porten for å få jobb. Arbeiderne ble en del av middelklasse og fikk råd til å kjøpe sin egen bil. De beste ingeniørene og arbeiderne flokket seg rundt Ford.

Henry Ford ble en helt for millioner. Han ansatt gjerne svarte og mennesker med handikap. Han sørget for at alle arbeiderfamiliene fikk gode helsetjenester, men han hadde også sine mørke og mindre kjente sider. På ordre fra Henry opprettet Ford en ”sosial-avdeling” med 50 inspektører som blant annet kom på hjemmebesøk til de ansatte. Inspektørene skulle sørge for at de ansatte ikke drakk eller spilte bort pengene sine og at de tok godt vare på barna.

Henrys mørke side

Han hadde heller ikke mye til overs for jøder. I sin egen avis ,”The Dearborn Independent” , publiserte han artikler der han beskrev jødene som ”verdens største problem”. I Adolf Hitlers ”Mein Kampf” skal Henry Ford være omtalt som et stort forbilde. I 1938 ble han tildelt utmerkelsen The Grand Cross of German Eagle*. I ettertid har det kommet unnskyldninger som at Ford ikke visste hva Hitler-Tyskland var i ferd med å gjennomføre. Under 2. verdenskrig ble Fords Willow Run fabrikk bygget om for produksjon av B-24 bombefly. Til sammen produserte Ford 9.000 fly som ble brukt til bombetokter mot nazistene.

Ford utviklet etter hvert også et meget stort ego, som skapte konflikter både med investorer, advokater, Wall Street og fagforeningene. På midten av 30-tallet, da arbeiderne forsøkte å danne fagforeninger, opprettet Ford en ”service-avdeling” ledet av ex-bokseren Harry Bennett. I 1937 kom det til alvorlige konfrontasjoner der Bennett og hans folk banket opp flere fagforeningsledere.

Til Norge for å stoppe krigen

 Men også før dette hadde Henry Ford stor tro på egne evner. I 1915 finansierte han fredsskipet Oscar II, som skulle seile til Europa i et forsøk på å stanse 1. verdenskrig. 18. desember 1915 kom skipet med Ford og 150 andre fredsaktivister til Oslo**. En influensasyk Ford tilbrakte fire dager på Grand Hotel i Oslo, uten å få gjort noe med krigen, før han hoppet på en båt tilbake til USA.

Henry ego bidro til at hans eneste sønn, Edsel, fikk en tøff tid da han skulle overta ledelsen av selskapet. Edsel ble president for Ford i 1919 og startet jobben med å utvikle en mer moderne bil til å etterfølge Modell T. Gang på gang ble han overstyrt av sin gamle far, som nektet å modernisere. Til slutt gikk salget av Modell T så dårlig at etterfølgeren Modell A tvang seg fram. Den ble aldri en tilsvarende suksess. Edsel Ford døde bare 49 år gammel av komplikasjoner etter en kreftoperasjon.

Gamle Henry beholdt styringen med Ford Motor Company helt til 1945, da han syk og svak med hjerteproblemer overlot jobben til sitt barnebarn Henry II. I denne perioden tapte Ford store penger. Henry døde i 1947, 82 år gammel, etter å ha revolusjonert måten industrien produserte på og etter å ha gjort bilen tilgjengelig for vanlige mennesker både i Amerika og Europa. Han laget en selskapsstruktur som gjør at Ford-familien vil beholde kontrollen over Ford Motor Company så lenge det eksisterer.

 * Kilde: Marcus Wendel: Axis History Factbook

** Kilde: Steven Watt: The peoples Tycoon