Yrkessjåførene savner vei­kroene og husmannskost

– Det er ikke sånn at vi trenger Michelin-stjerner for å spise, men vi setter stor pris på god, norsk husmannskost og skikkelige porsjoner til en grei pris, sier Tore Teigen Slåsletten.

Han driver Slåsletten Transport og har kjørt langtransport i store deler av Norge siden 2011. I tillegg har han kjørt i Sverige, Danmark og Finland. 

Spesielt langs norske veier har Slåsletten sett mattilbudet endre seg de siste ti årene.

– Bare siden jeg startet, har det vært en ganske stor vridning fra tradisjonelle veikroer til mer fastfood, sier Slåsletten. 

– Bensin­stasjonene har fått et sunnere og større utvalg, mens det bare har blitt færre av de stedene hvor du får kjøpt deg en skikkelig middag, sier Slåsletten.

– Svak for en kjapp burger

Men med lange arbeidsdager og færre kroer langs veiene, hører det sjeldenhetene til med husmannskost for sjåføren fra Fåvang.

– Det er godt å få en tallerken med mors kjøttkaker og poteter, men vi må stoppe der kjøre- og hviletidene sier at vi er ferdige for dagen, og da er det ikke ofte vi har en veikro rett i nærheten, sier han.

Dermed er det lettvint å stoppe innom en bensinstasjon, hvor åpningstidene er bedre tilpasset og måltidet fort gjort.

– Det er som regel slik at vi hiver i oss mat i farta. Bensinstasjonene har jo blitt som gatekjøkken å regne, og her får vi tak i det meste. Jeg er nok svak for fristelsen til å ta en kjapp burger, og det blir fort slike usunne alternativer før jeg haster videre, forteller Slåsletten.

Fjordland og Netflix i bilen

Norges Lastebileier-Forbund bekrefter at det blir stadig mindre husmannskost på sjåførene langs norske veier.

– Dessverre sliter veikroene, og flere har blitt nedlagt. Rask og effektiv servering betyr mye for mange sjåfører – og det får de som regel på bensinstasjonene, sier regionsjef i forbundet, Guttorm Tysnes.

Circle K er en av lastebileierforbundets hovedsamarbeidspartnere. Tysnes ser likevel at stadig flere sjåfører lager sine egne måltider i bilen. Det håper han kan bidra til mer næringsrik mat på tallerkenen.

– Sunn og regelmessig mat er helt klart viktig for trafikksikkerheten, fordi det fører til mer opplagte sjåfører. Men de er voksne mennesker og må selv få bestemme hva de skal spise, legger han til.

Med både kjøleskap, mikrobølgeovn og kaffetrakter i førerhytta, trenger i alle fall ikke Johan Marius Fjeldberg å stoppe for å kjøpe mat. Sjåføren kjører store deler av strekningene sine på Vestlandet og Møre, og handler ofte inn Fjordland til arbeidsuka før han reiser.

– Når jeg stopper for kvelden, setter jeg meg til, varmer opp medbrakt ferdigmat og ser på serier. Det har jeg gjort en god stund nå, for det er både enklere og billigere, forteller Fjeldberg.

God veimat koster penger

Nå har Fjeldberg kjørt lastebil i snart femten år. 

I takt med mattilbudet langs veiene, har også matvanene hans endra seg.

– Jeg synes det er dumt at det er færre veikroer, for der får du en annen type mat og dessuten en sosial møteplass. Samtidig er prisene så høye nå, at det fort blir for dyrt å spise på kroene. Da er det klart at det er både billigere og enklere å kjøpe noen pølser på en bensinstasjon, sier han.

Også Tore Teigen Slåsletten har erfart at veikromaten tærer på lommeboka.

– Når du lever i bilen fem dager i uka, så har du ikke råd til en middagsbuffet til 300–400 kroner hver dag. Kostnadsnivået har gått veldig mye opp, og det er mange som rett og slett ikke har råd til å stoppe og kjøpe seg mat flere ganger i uka, sier han.

Yrkessjåførene er viktig for veikroene

En av dem som har satt pris på yrkessjåførene, er tidligere krovert Svein Flaamo. Han bygde opp Taverna Alvdal (nå Frich’s) langs riksveg 3 til en av landets største og mest anerkjente veikroer. 

Den forbipasserende tungtransporten ble en viktig grunnstein i hans suksess.

– Da gjennomgangstrafikken økte, så vi framover og gjorde tilpasninger etter behovene til kundene våre. Blant annet utvida vi åpningstidene for sjåførene, og undersøkte hva de helst ville ha å spise, forteller Flaamo.

Dermed ble retten «Sjåførens spesial» en bestselger i mange år. Flaamo utvidet også med en egen avdeling for sjåførene – med dusj og toalett, kjøledisk og kaffetrakter.

En parkeringsplass full av vogntog ble raskt et bevis på god mat og dermed et viktig stoppsignal for andre kunder. Dermed ble yrkessjåførene ekstra viktige. 

Nå håper Flaamo at veikroene er liv laga også i framtida.

– Jeg tror en må satse på å beholde mengden med kunder, og da må en holde prisene nede. Så er det viktig å være et godt vertskap – det må være flinke ansatte på jobb som liker å ta vare på folk, sier han.