TURIDYLL: Med bobil blir det enda enklere å ta pause på vakre steder langs veien.

TURIDYLL: Med bobil blir det enda enklere å ta pause på vakre steder langs veien.

Bobilferie i Norge:

Veibok-redaktøren deler sine beste tips for bobil-turen

Som redaktør for NAF Veibok har Per Roger Lauritzen hatt bobil som firmabil i ni år. Det har gitt mange særegne opplevelser og nyttige erfaringer som han gjerne deler.

Publisert

Vi begynner med det som er den største gleden ved å ha bobil, slik Lauritzen beskriver den:

– En bobil åpner for en impulsiv livsførsel. Du trenger ikke vite hvor du skal bo neste natt. Du har huset på ryggen så å si, og kan spise og overnatte der du har lyst.

Per Roger Lauritzen betegner det også som en stor fordel at han har kunnet ha med seg kajakk, sykkel og et par fjellstøvler på tur.

Han er glad i å bruke alle tre.

– Hva er ulempene med en bobil?

– Ulempen er selvfølgelig at de er noe træl i byer og på dårlige veier. Du må kjøre med vett og forstand. Det må du jo uansett, men med bobil er det mange steder det er lite klaring. Særlig kombinasjonen av dårlige veier og lav bakkeklaring på bobilen kan by på problemer, men jeg har også kjørt på småveier hvor bruene har vært for lave for bobilen. Da er det bare å snu.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">TURTIPS:</span> Bobilturer utenfor allfarvei bringer deg også ofte i kontakt med lokalbefolkningen. Denne hyggelige dama viste oss gode turmål ved Røssvatnet.
TURTIPS: Bobilturer utenfor allfarvei bringer deg også ofte i kontakt med lokalbefolkningen. Denne hyggelige dama viste oss gode turmål ved Røssvatnet.

Følg med i speilet

– Mange som ikke kjører bobiler selv misliker bobiler, hvordan har du opplevd det?

– Jeg har møtte noen som tydeligvis har det slik, og som må forbi med en gang selv om vei og trafikk ikke tillater det. Jeg prøver derfor alltid å følge med i speilet og slippe utålmodige medtrafikanter forbi ved første anledning. Men fordommene mot bobiler er for det meste historien som var. I dag er stort sett ikke bobiler lenger sinker i trafikken. De er likevel store og firkanta, og dermed ikke så lette å se forbi, noe som kan føre til litt unødige forbikjøringer.

At tidene har forandret seg, vises ikke bare på standarden og farten på bobilene, men også på antallet bobiler.

– Da kona mi og jeg var nygifte, reiste vi med pickup til Eggum på nordsida i Lofoten, som knapt noen hadde hørt om den gang. Vi lå på lasteplanet på bilen og så på solnedgangen som aldri skjedde, og det var romantisk og vakkert og alt. Vi bestemte oss for å gjenta det 30 år senere. Men da var plassen blitt del av en nasjonal turistvei og det var nesten ikke mulig å komme fram. Det var stapp fullt.

Falsk trygghet

– Har du noen gang følt deg utrygg i bobil?

– Jeg har hatt et par opplevelser som skyldes vind. Det er klart at når du har en ganske lett bil som er sju meter lang og tre meter bred og opplever sterk sidevind, så kan det være best å parkere et sted i le. Jeg har også stått og svaiet en hel natt i en parkert bobil på Røst.

Veibokredaktøren minner om at det er viktig å være klar over at det at du sitter høyt hevet kan gi falsk trygghet.

– Kollisjonstester publisert i Motor viser at du ofte er dårligere beskyttet i en bobil enn i en vanlig bil og også av den grunn bør du kjøre defensivt. Og jeg har lært meg å laste bilen riktig, både med tanke på totalvekt og fordeling. Du kan ødelegge mye kjørekomfort ved å laste bobilen for tung bak.

– Ta en liten ryddetur i kabinen, det som skulle ligge løst kan komme som en kule ved første nedbremsing.

Måtte lyse med lommelykt

– Hva med veier og tunneler?

– Det er jo fortsatt mange dårlige veier i landet. Jeg husker med gru fylkesveien 569 fra Dale til Eksingedalen. Der var det fryktelig trangt, og flere av tunellene var så lave at vi måtte lyse med lommelykt før vi kjørte inn for sjekke at det var plass nok – vi hadde kajakker på taket. Det er heldigvis ikke så mange tunneler som er så trange. Men mange er mørke.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">HOMPETITTEN:</span> Skiltet langs Pasvikveien levner ingen tvil om hva som er i vente lengre ned i veien.
HOMPETITTEN: Skiltet langs Pasvikveien levner ingen tvil om hva som er i vente lengre ned i veien.
<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">INGEN UNDER, INGEN PÅ SIDEN:</span> Pasvikveien i Finnmark, fylkesvei 855, er sannsynligvis en av Norges dårligste veier.
INGEN UNDER, INGEN PÅ SIDEN: Pasvikveien i Finnmark, fylkesvei 855, er sannsynligvis en av Norges dårligste veier.

– Hvilken vei er den verste du har kjørt?

– Den nevnte havner helt oppe på toppen av den lista. Og veien langs grensen oppe ved Pasvik var også helt forferdelig. Det var hull på hull på hull ... Og om sommeren er det selvsagt en del veier som blir trange og fæle, som Odda til Kinsarvik. Smalt og uoversiktlig, og med mye trafikk blir det venting og trangt og fælt. Selv om det er en fantastisk flott strekning ville jeg unngått denne type strekninger i høysesongen.

– Den beste opplevelsen?

– Det er vanskelig å gradere slike, men en av dem er å parkere oppe i Lierne nord i Trøndelag, ved Tunnsjøen. Finnskogen er en annen favoritt. Dette å finne en nydelig plass i skogen ved en innsjø, og føle at dette er min tomt akkurat nå. Det er ubeskrivelig flott. Jeg har hatt mange sånne opplevelser. På mange steder.