Advarer om «en stor sikkerhetsrisiko»

Nå vil de europeiske bilorganisasjonene diskutere om det skal stilles krav til en viss grad av standardisering når det gjelder utforming og plassering av funksjoner.

– Vi skal diskutere dette med våre europeiske søsterorganisasjoner over sommeren. Testen fra ADAC peker mot at enkelte funksjoner bør være lettere tilgjengelig enn i dag. Dette støttes også av et eksperiment fra Sverige, som viser at folk bruker mye lenger tid på å bla seg gjennom skjermene enn på tradisjonelle knotter. Vår inngang er at bilprodusentene må sikre at funksjonene styres på en så intuitiv og lite trafikkfarlig måte som mulig. Det inkluderer bruk av stemmestyring i bilene, slik at du slipper betjeningen fullstendig, sier pressesjef Ingunn Handagard i NAF til Motor.

ADAC, som er den tyske søsterorganisasjonen av NAF, testet betjeningen av nøkkelfunksjoner som navigasjon, klima og infotainment på seks biler – tre med berøringsskjerm og tre med fysiske brytere.

Moderne, teknologisk avanserte biler har masse funksjonalitet tilgjengelig, men det krever at du har lært hvor du finner raskeste vei i skjermlabyrinten.

Populære Tesla Model 3 presterte dårligst av de seks med karakteren «tilstrekkelig», og unngikk såvidt stryk.

Det hører med til testhistorien at stemmestyrt funksjonalitet ikke ble vurdert.

Mazda på topp

I sammenligningen evaluerte ADAC-ekspertene ulike kategorier: Bruk av sikkerhetsrelaterte kjøretøyfunksjoner, som å betjene frontlysene, var gitt størst vekting, med 50 prosent av maks score. Betjening av klimaanlegget og infotainmentssystemet utgjorde de øvrige 50.

Slik ble resultatene:

Mazda 3 og BMW 1-serie toppet ADACs resultatliste, først og fremst fordi de scoret bra på de sikkerhetsrelaterte operasjonene som betjenes med fysiske knapper. Begge har også separat klimakontrollenhet som gjør håndteringen enkel.

VW Golf og Dacia Duster har begge infotainmentsystemer som styres via berøringsskjermen, mens de sikkerhetsrelaterte funksjonene betjenes med fysiske knapper. Klimaanlegget i Golfen har imidlertid en tungvint styring, som i stor grad skjer via berøringsskjerm.

Mercedes A-Klasse kommer på femteplass fordi infotainmentsystemet er utstyrt med en trykkplate, som er ganske vanskelig å bruke.

Og sist, Tesla Model 3. Her kan nesten alle funksjoner, også de som er relevante for sikkerhet, kun betjenes via berøringsskjermen.

«Dette gir til de klart lengste drifts- og distraksjonstidene og representerer dermed en stor sikkerhetsrisiko», fastslår ADAC i sin vurdering.

Best på infotainment

Teslaen yter best når man betjener infotainmentsystemet, men denne disiplinen står imidlertid kun for 20 prosent av vurderingen.

«I utgangspunktet skal sikkerhetsrelevante eller ofte brukte funksjoner (som kjørelysene) definitivt kunne styres via et eget, fysisk betjeningselement. For å kunne betjene andres kjøretøy trygt til enhver tid, bør det være standardisert drift og plassering for de grunnleggende funksjonene. Nødblinken bør for eksempel være på dashbordet, som vanlig, og ikke i takforingen som på Teslaen», mener ADAC.

Som fortsetter:

«Når det kommer til infotainmentfunksjoner er berøringsskjermen mer egnet enn de fysiske knappene fordi den reduserer distraksjonstiden».

I testen evaluerte ADAC kjøreturene til 24 testpersoner, som hver kjørte to (ukjente) testkjøretøy gjennom en bane med en konstant hastighet på mellom 40 og 50 km/t. De måtte løse vanlige, ofte brukte eller sikkerhetsrelaterte driftsoppgaver, som å justere klimaanlegget eller radioen.

Testen ble utført i samarbeid med User Experience Lab (UX-Lab) ved universitetet i Augsburg, som hadde ansvar for teknologi og programvare for øyesporing. Distraksjonen ble registrert via videoobservasjon med øyesporing og deretter evaluert.

Gjør hjemmeleksen!

– Hva er NAFs generelle holdning til berøringsskjermer?

– Vårt klare råd er å stille inn funksjonene du trenger før du begynner å kjøre, og å kjøre til siden dersom du skal endre på navigasjon eller liknende. Uoppmerksomhet eller fikling med betjeningsskjermen i bilen er klart trafikkfarlig, og noe vi advarer bilister mot. Det kan være en risiko for at folk overvurderer egen evne til å holde oppmerksomheten på veien samtidig som de skal trykke på skjermen, sier pressesjef Ingunn Handagard.

– Hvilket ansvar har sjåførene for å sette seg inn i betjeningen av bilens funksjoner?

– Det er du som sjåfør har ansvaret når du sitter bak rattet, også ansvaret for å gjøre deg godt kjent med de viktigste funksjonene i egen bil. Mange overvurderer nok hvor godt de klarer å følge med på veien samtidig som de trykker på skjermen. Men trafikkreglene er klare på at du skal ha oppmerksomheten på veien når du kjører. Her må sjåfører rett og slett være litt kritiske til egne evner, og heller kjøre til siden og stoppe dersom det er funksjoner du trenger som du ikke finner med en gang.

Handagard er usikker på store eventuelle generasjonsforskjeller er i denne sammenhengen.

– Det kan være vi vil se noen generasjonsskiller her etter hvert, mange unge og voksne er nå vant til å bruke smarttelefon med alt det innebærer av menyer og apper. Fra den tyske testen ser vi at det ble en del betjeningsfeil og at flere funksjoner tok lang tid å stille inn i de bilene som kom dårligst ut. Det trenger ikke være et generasjonsproblem. Å finne riktige funksjoner på en trygg måte kan like gjerne handle om de som kjører sjelden, de som låner eller leier bil som det handler om eldre, avslutter hun.