Tvinger regjeringen til handling om hurtigladere

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) beskrev komitéens innstilling som en seier for planen, og saksordfører Stefan Heggelund (H) fastslo at «hovedlinjene i meldingen ligger fast».

– Det er ikke flertall mot noen av hovedlinjene i meldingen, sier Heggelund.

Hele 478 vedtaksforslag ble lagt på bordet i forhandlingene regjeringens klimaplan, men bare fem forslag får flertall, skriver NTB.

Klimaplanen skal endelig behandles i Stortinget 8. april.

To av disse forslagene handler om infrastrukturen for transport, ifølge Dagens Næringsliv:

• Sikre en helhetlig utbygging av infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy.
• Legge til rette for en støtteordning for å utvikle flere teknologier innen gods- og persontransport.

– Dette er en nødvendig marsjordre til regjeringen om å ta tak i hurtigladenettverket for elbiler. Nå må Hareide og Rotevatn samle Statens vegvesen, Nye Veier og Enova og lage en plan sammen med ladeoperatørene, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF, til Motor.

NAF har beregnet at det må bygges rundt 1100 hurtigladere i 2021 for å komme ajour.

Avgiftsdans

Regjeringen har fått flertall for forslaget om å øke CO2-avgiften til 2000 kroner pr tonn i 2030, et forslag som sikrer 40 prosent av den utslippsreduksjonen som er nødvendig i ikke-kvotepliktig sektor.

Men punktet kan bli en gjenganger i avgiftsdebattene i Stortinget.

Fremskrittspartiet og Senterpartiet sier tvert nei til økningen. Arbeiderpartiet vil kompensere økningen i CO2-avgiften med lettelser i andre bilavgifter, mens regjeringspartiene ikke lenger vil kompensere med lettelser i veibruksavgiften – slik de har gjort i alle år til nå.

Derfor er det ennå helt i det blå hva slags konsekvenser klimaplanen får for drivstoffprisene.

Svært kritiske

Miljøpartiene SV og MDG er svært kritiske til innstillingen fra energi- og miljøkomitéen.

– Verden står på randen av en klimakrise. I en så alvorlig situasjon er det helt utrolig at regjeringspartiene velger å slå seg sammen med FrP og stemme mot alle forslag som trengs for å kutte utslippene, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB.

Haltbrekken la selv 241 forslag på bordet. Samtlige faller.

Konsekvensen er at klimameldingen ligger an til å bli vedlagt protokollen uten vesentlige endringer. Det kan i seg selv ses som en seier for regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF, som er i mindretall.

Det offisielle budskapet fra regjeringspartiene har vært at de ønsker «så bred enighet som mulig» om klimameldingen, som er regjeringens plan for hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030.

Men på bakrommet har budskapet vært annerledes. Etter det NTB forstår, har holdningen vært at det viktigste er å sikre at regjeringen ikke får noe flertall mot seg.

– Ikke verdig

MDG-leder Une Bastholm reagerer sterkt på regjeringens framgangsmåte i saken.

– Det er jo ikke verdig, gitt hvor viktig denne klimaplanen er for vårt svar på det alle kaller vår tids største utfordring, altså klimakrisen, sier Bastholm til NTB.

Hun mener utfallet kunne vært helt annerledes hvis regjeringspartiene hadde invitert til reelle forhandlinger.