Polestar har inntil nylig kun hatt ett bein å stå på, Polestar 2, noe som er vanskelig å leve av. Så, på kort tid er tilbudet tredoblet, med Polestar 3 og 4. Biler som er større og dyrere, og ganske ulike.

Polestar 4 skal vise hvordan merket kommer til å utvikle seg videre, som et sportslig og litt annerledes alternativ til Volvo, som de har vært nært knyttet til, på godt og vondt.

Framover skal det være klarere skiller de to imellom, enn med Polestar 2, som var utviklet som en sedanversjon av Volvos 40-serie.

Samtidig er det nok den streiteste av de to nye, Polestar 3, som blir den viktige til å gjøre regnskapene til Polestar til lystigere lesning i tiden som kommer.

Noe litt annet

Det er en stor SUV, basert på mye av det samme som Volvo EX90, men uten muligheten til å ha tre seterader. Polestar 3 er mer å betrakte som en premium-SUV for dem som ønsker noe litt annet, uten at det vandrer ut i det vulgære – snarere tvert imot.

Som sin slektning EX90 er det en ryddig utseende bil, men med mer sportslige former enn svensk-kineseren.

Prismessig er det også litt mer spiselig, selv om også Polestar 3 er en dyr bil. 

Og her er noe av problemet med de nye modellene til Polestar, prisen. 

I dagens bilmarked er det ikke lett å omsette biler som i Norge koster i nærheten av én million kroner.

Trøsten får være at det er bedre marginer på dyre produkter, så man trenger ikke så selge så mange for å tjene penger.

Minimalisme

Polestar er dyktige på å skape en atmosfære som har noe ekstra. En moderne form for premium­minimalisme, utført i resirkulerte og sporbare materialer.

Selve den innvendige layouten i Polestar 3 kjennes igjen fra Polestar 2, noe som betyr en liten skjerm foran føreren, med kjøreinformasjon, og en stor en i midten.

Som i så mange av dagens nye modeller er det aller meste lagt til skjermen. God grafikk og en grei logikk gjør at dette ikke er altfor forstyrrende mens man kjører. I tillegg har den store skjermen en symbolrad der man kan plassere det man bruker mest.

Dessverre er det også en annen ting som mange andre nye modeller har, en programvare som ikke virker helt ferdig. 

Vi opplevde at det ble bedre over tid, vi hadde to ulike Polestar 3 med noen ukers mellomrom, hvor den siste hadde fått oppdateringer og hadde færre bugs. Samtidig kom det ved ujevne mellomrom opp feilmeldiger ved oppstart, andre småirriterende varsler som var av fantomtypen, og en radio som måtte reaktiveres når bilen hadde stått en liten stund.

All mulig grunn til å tro at dette vil bli luket ut, men verdt å være klar over hvis man er en tidlig kunde.

Enkelt

Selve førermiljøet er trivelig i all sin enkelhet og passer supert til folk som har en PH-lampe over spisebordet. Setene holder god standard i tradisjonen til Volvo. Sittestillingen er forholdsvis lav til å være i en SUV, og i trangt farvann føles til tider sikten ut litt begrenset.

I lavere hastigheter er den stump over ujevnheter, mens den flyter fint i høyere hastigheter. På motorvei er det storbilfølelse, med et behagelig lavt støynivå og stabile kjøreegenskaper.

Polestar 3 har soleklare milsluker-egenskaper. Dette støttes av en solid rekkevidde, oppgitt til snaut 60 mil, i virkeligheten på nullføre i underkant av 50 mil. På ladeplassen er den vel så bra.

Vi opplevde 252 kilowatt ved 10 prosent, med en jevnt fallende kurve var det 150 kilowatt ved 50 prosent og 85 kilowatt ved 80 prosent. Hele prosessen tok 30 minutter. Det er godkjent og vel så det.

Reisetiden på langtur er med andre ord av de aller beste.

Noen mørke skyer

Plassen er også grei til familiebruk. Riktignok er bagasjeplassen av de mindre i klassen, men det bør holde til det meste. I tillegg har bilen frunk. Baksetet har masse beinplass, men her er det noe litt merkelig. Setet er lavt, så voksne blir sittende med knærne høyt, uten lårstøtte.

Dette er ikke uvanlig i elbiler som deler utgangspunkt med fossilbiler, da gulvet må bygges opp for å få plass til batteriene, men skulle vært unødvendig i Polestar 3. Det er også veldig god høyde til taket, så dette er snodig.

Polestar 3 er noe mindre enn den naturlige sammenlikningen Volvo EX90, prisen er også noe lavere. Den har også noen av de samme programvareutfordringene, men dette vil trolig bli fikset fortløpende.

Det er mye som er tiltalende med Polestar 3, men det er også noen mørke skyer på himmelen. Prisen gjør at det er en bil som ligger utenfor mange bilkunders rekkevidde. Og selv om det er en stor bil, er det noen praktiske utfordringer. Testbilens nyttelast på 360 kilo er et bevis på det.