– Har du abdisert som samferdsels­minister?

Sju ganger fikk han onsdag variasjoner over samme spørsmål i den ordinære spørretimen i Stortinget: stiller han seg bak utspillet fra Erling Sande, Senterpartiets leder av Transportkomiteen på Stortinget, som vil vurdere muligheten for å nedskalere enkelte av veiprosjektene i NTP for å prioritere vedlikehold av dagens veinett?

Hver gang var svaret at utspillet stod for Sandes regning.

Men Nygårds aller første opptreden i den muntlige spørretimen startet med replikkveksling om porteføljestyring i praksis.

De senere årenes store endring i norsk veibygging er den adgangen Statens vegvesen og nyetablerte Nye Veier har fått til å prioritere planleggingen innenfor en hel portefølje av prosjekter, etter at Stortinget har vedtatt rammene gjennom Nasjonal Transportplan.

Særlig de tidligere regjeringspartiene Høyre og Frp ivret for en innføring av slik porteføljestyring.

«Veldig rart»

Men hvor mye kan porteføljen styres, når Stortinget har staket kursen? Frank Edvard Sve, Frps nye fraksjonsleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen, lurte på om Nygård stilte seg bak Statens vegvesens prioriteringer av åtte ulike prosjekter som Stortinget tidligere har vendt tommelen opp for.

– Det Statens vegvesen har lagt frem, er deres gjennomføringsplan, deres fortolkning av Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan. Vi skal i tråd med oppdraget fra Stortinget gå gjennom veinormer og samtidig se på hele porteføljen, svarte Nygård.

– Det er veldig rart at en så klar bestilling fra Stortinget ikke blir gjennomført av Statens vegvesen. Stiller statsråden seg bak sitt eget parti, eller er det Statens vegvesen som styrer? ville Sve vite – uten å få svaret han ønsket seg.

– Vi kommer til å ta alle vedtakene med inn i en vurdering og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, svarte Nygård.

«Har du abdisert?»

Men Frp er ikke alene om å undres over hvem som egentlig bestemmer i norsk samferdsel.

Trond Helleland fra Høyre spurte slik:

– Er det sånn nå at etatene styrer samferdselsministeren, eller er det han som styrer etatene? Har statsråden abdisert?

– Nei, jeg står jo her, så jeg har neppe abdisert. Stortinget har etter forslag fra den forrige regjeringen nærmet seg et prinsipp om porteføljestyring. Det betyr at etatene i større grad kan prioritere innenfor den totalporteføljen som Stortinget har sluttet seg til i NTP-sammenheng. Men det er alltid Stortinget og regjeringen som prioriterer. De store prosjektene blir lagt frem for Stortinget, som gjør vedtak på ordinær måte.

Spent president

Det fikk Helleland til å ta et konkret eksempel fra egen valgkrets, slik samferdselspolitikere gjerne gjør:

– Statsråden sier oppstart for arbeid med Ringeriksbanen vil skje i 2025. Men 9. september sa en herværerende stortingspresident Masud Gharahkhani: «fra Aps side er vi krystallklare på at det skal bli igangsetting i 2022, vi er den beste garantisten for en rask oppstart». Det virker som valgløftene er glemt, og hele NTP nå er i glideflukt vekk fra Stortingets vedtak. Hva har skjedd? Er samferdsel nedprioritert?

– Nå er stortingspresidenten spent på svaret. Nygård, vær så god, sa Gharahkhani som ledet forhandlingene.

– Når det gjelder Ringeriksbanen og den delen av E16, har den foregående regjeringen gitt det prosjektet til Nye Veier, og i den avtalen ligger det at man stadig skal gjennomgå og optimalisere prosjekter for å få ned kostnadene og optimere. Og det jobber man videre etter, svarte Nygård.

Litt forundret

Overfor Motor uttrykker Jon-Ivar Nygård en viss forundring over at de tidligere regjeringspartiene nå stiller spørsmål ved effektene av porteføljestyring:

– Det er litt spesielt, fordi vi bruker en modell som den forrige regjeringen rigget – og som Stortinget sluttet seg til. Det bør være ganske greit anerkjent at porteføljestyring innebærer større frihetsgrad for etatene.

– Men har Helleland et poeng i at etatene har stor makt?

– Etatene har alltid hatt stor makt, fordi de er vårt redskap og verktøy, men det er ingen tvil om at det er regjeringen som fremmer forslag og Stortinget som vedtar prosjektene. Og det er også Stortinget som vedtar hva som er porteføljen. Den politiske styringen er avhengig av den modellen Stortinget har valgt seg. Porteføljestyring har noen positive sider som er vesentlige, særlig at man får modnet prosjektene mer og får bedre grep om dem.

– Synes du Erling Sandes utspill gjorde det lettere å ha oversikt?

– Sandes utspill har ikke skapt noen uforutsigbarhet for oss. Det har kanskje ført til en debatt, og du får spørre Sande om hva han opplever om det.

– Men hadde han snakket med deg om det på forhånd?

– Når jeg sier det var på hans regning, så var det på hans regning. Det var ikke et utspill fra regjeringen, nei.