Volkswagen, Renault og Stellantis «tenker på det utenkelige», skriver Bloomberg – med referanse til planer om et omfattende samarbeid for produksjon av elektriske biler, et slags Airbus for biler.
Flyprodusenten Airbus ble etablert i 1970 for å svare opp utfordringen fra amerikanske Boeing og McDonnell Douglas, først i en ganske løselig sammenslutning, men fra 2000 i et utvidet og strammere samarbeid. I dag har Boeing og Airbus praktisk talt delt det globale passasjerflymarkedet mellom seg.
For Europas bilprodusenter har det blitt smertelig klart at konkurransen fra kinesiske fabrikanter er i ferd med å bli minst intens som fryktet.
– Det er en bred forståelse for at de selskapene som ikke makter å svare på konkurransen fra Kina, kommer til å havne i trøbbel, sier Carlos Tavares, toppsjef i merkekonglomoratet Stellantis.
Tavares har tidligere advart om «et blodbad» hvis ikke europeiske bilprodusenter klarer å omstille seg. Europas bilindustri har 13 millioner arbeidsplasser og utgjør sju prosent av den totale EU-økonomien.
Helt sentralt i forsøket på å svare ut den kinesiske konkurransen, er arbeidet med å utvikle en billigmodell som ikke bare tåler utfordringen fra øst – men som like viktig kan sette fart på elbilsalget i Europa.
Tradisjonelt har de små, praktiske bybilene vært de virkelige volummodellene i Europa. På listen over de 50 bestselgende modellene i januar var det bare to helelektriske biler (Tesla Model Y og 3), men tetsjiktet ellers dominerer av rimelige småbiler som Dacia Sandero, Peugeot 208, Renault Clio, Citroën C3, VW Golf og Toyota Yaris.
Men ingen europeiske produsenter har ennå klart å lage konkurransedyktige batteribiler i dette segmentet.
Nå snakker Tavares og hans kolleger stadig oftere om hvordan et felles løft kan muliggjøre investeringer i nøkkelkomponenter i så store volumer at de klarer å presse prisen på en elbil ned mot 20.000 euro-grensen (ca. 225.000 kroner).
I det kinesiske hjemmemarkedet lanserer produsenter biler med startpriser helt ned under 15.000 euro (ca. 171.000 kroner).
Annonse
Mer pisk enn gulrøtter
Men Europas bilprodusenter sliter med adskillig mer enn prislappen.
Et vel så stort problem er at etterspørselen er ganske lunken.
Analytikere anslår at det europeiske elbilmarkedet i 2024 vil få den laveste veksten på fem år. Myndighetene har i mange land stanset insentivene som har gjort elbiler økonomisk attraktive for folk flest.
Men om det er slutt på gulrøttene, er det fortsatt snert i pisken.
Flere av de store bilprodusentene står i fare for å måtte betale store bøter hvis de ikke får ned CO2-utslippene fra sin samlede produksjon. I 2025 strammes utslippskvotene inn ytterligere.
Beregninger Bloomberg har foretatt viser at et selskap som Volkswagen i verste fall risikerer bøter på over 20 milliarder kroner hvis ikke flåteutslippet går ned.
Skjebnens ironi
Som en skjebnens ironi arrangeres Genève-utstillingen denne uka, inntil nylig selve festplassen for Europas bilprodusenter.
Men på gulvet i Genève er det knapt en eneste europeisk produsent, med unntak av Renault og deres rumenske underbruk Dacia.
I stedet har kinesiske BYD og MG, samt amerikanske Lucid, tatt plass på hovedscenen.
Renaults toppsjef Luca de Meo har de siste ukene gjentatte ganger bekreftet at det pågår samtaler om muligheten for å utvikle felles elbil-plattformer.
– Vi er svært åpne for å dele på slike investeringer, for det er fryktelig vanskelig å tjene penger på små biler, sier de Meo.
Alle de store europeiske bilfabrikantene har snakket om elbiler til 20.000 eller 25.000 euro (ca. 285.000 kroner) «i løpet av noen år». Det har også amerikanske Tesla, som tross alt er verdens største elbilprodusent, på tross av utfordringene fra Kina.
82
74
75
78
77
72
78
76
80
73
