Riktig trykk gjør deg trygg

Hvem har ikke en bekjent som alltid pumper dekkene til 3,2 bar for å spare bensin eller kjøring litt lengre på én lading? Eller en svoger som insisterer på at 2,2 bar er nok for å få best mulig rullekomfort?

Det er like mange hjemmelagde teorier om dekk­trykk som det er onsdager i et år.

Men hvordan påvirkes faktisk ytelsen til dekket, avhengig av hvor mye luft du fyller det med?

Vi har funnet ut av det.

Parallelt med årets sommerdekktest kjørte vi alle testmomentene med et annet sett dekk med tre forskjellige dekktrykk. Testbilen Audi A4 Avant anbefaler 2,4 bar på 18-tommers hjul. Vi prøvde også å heve 0,7 bar ekstra (til totalt 3,1 bar), samt å kjøre med 0,7 bar for lite luft (1,7 bar).

På personbildekk med lave sidevegger, som denne Audi A4-modellen har med 245/40 R18, er det nesten umulig å oppdage at dekk­trykket er unormalt lavt med det blotte øye.

Den eneste måten å oppdage avviket på er å måle dekktrykket. Men dessverre er klassisk bilpleieutstyr som vindusvasker og dekktrykkmålere mangelvare på stadig flere bensinstasjoner – og nesten alle ladestasjoner.

Noe helt galt

Vel bak rattet er det tydeligere at noe ikke stemmer. Med kun 1,7 bar i dekket merkes en klar endring i bilens oppførsel. Styremotstanden blir tyngre og det kreves større styreutslag i kryss og rundkjøringer.

Ute på den simulerte motorveien – en syv kilometer lang oval bane ved det finsk/spanske testanlegget Hakka Ring utenfor Madrid – føles styringen diffus og ikke-lineær.

Selv med små kursendringer i 115 km/t får bilen et «ettersjokk» som om den skulle rulle på hoftene. Ved raskere filskifte er det mangel på styrepresisjon og det er vanskelig å posisjonere seg midt i kjørefeltet der man sikter.

Med ekstra høyt dekktrykk er endringene fra normalposisjon betydelig mindre. Det er i hovedsak med litt større styrerespons i motorvei­hastigheter at man kan kjenne en raskere respons og at dekket står bedre imot når sidekreftene øker.

En hørbar forskjell

Men da vet jeg at jeg skal se etter det. Ærlig talt, jeg hadde aldri trodd at dekktrykket var for høyt hvis jeg bare hadde hoppet i bilen hver dag uten tanke på å måle. Alt føles naturlig med tanke på kjøring.

Akustisk er det imidlertid en klar forskjell.

Allerede på vei mot målebanen oppstår en tydelig buldring i svingene med 3,1 bar. Rett frem på jevn vei høres lavfrekvente basstoner som ikke var der før. Ute på den grove asfalt­strekningen har støyen totalt endret karakter. Det er mye vanskeligere for ørene.

Med lavtrykk er den i stedet merkbart roligere, bortsett fra en merkelig susende bakgrunnsstøy vi ikke har hørt før. Men ingenting som påvirker dB-måleren.

I tillegg til lavere veistøy finner vi en annen, om enn liten, fordel med lavere trykk: Kortere bremselengde på tørr asfalt.

Med mindre luft henger dekket litt, noe som gjør at dekket får større kontakt­flate, med mer gummi mot veien, noe som igjen gir litt bedre stopplengde.

Men dette kan på ingen måte kompensere for de alvorlige ulempene som vi finner i de andre test­disiplinene.

Hendelser ved vann

Forskjellene i hvordan dekket klarer å drenere vann fra mønsteret og forhindre vannplaning, er uventet store.

For lite luft i dekket gjør at mønsteret blir klemt sammen, noe som gir dårligere vannføring, mens større kontaktflate med veien gjør at dekket «flyter» lettere oppå vannflaten. Med ekstra luft i dekket strammes mønsteret og kontaktflaten reduseres.

Vi ser en klar forbedring i vannplanings­egenskapene med ekstra luft i dekket.

I svinger på våt asfalt har vår Audi det beste sidegrepet når den får kjøre med anbefalt trykk på 2,4 bar. Både med 1,7 og 3,1 bar vil sving­håndteringen blir dårligere når det er vått ute.

Enda mer alvorlig er det at bremse­lengden på våt asfalt forlenges med 10 prosent ved lavtrykk, mens bremse­lengden er stort sett uendret mellom 2,4 og 3,1 bar.

Med feil dekktrykk bremser eller svinger ikke dette dyre premium­dekket bedre enn det kinesiske budsjettdekket Sunfull, som ble testet side om side.

Tar vi i betraktning den dårlige vannplanings­evnen med for lavt trykk, får faktisk premiumdekket et dårligere trafikksikkerhetsnivå enn det kinesiske dekket totalt sett.

Akkurat som du er avhengig av dekkene dine for å holde bilen på veien, er dekkene avhengige av deg for å utnytte sitt fulle potensial.

Det faktum merkes også når vi tester rullemotstanden etter EU-standarden som gjelder for dekkets energimerke. Med 1,7 bar øker rullemotstanden med hele 27 prosent. Det grunn­leggende C-klassifiserte dekket, i henhold til EU-dekkmerket, sklir ned til det laveste av alle nivåer: E.

Ved 3,1 bar er rullemotstanden litt lavere enn ved normalt trykk, men forbedringen er ikke større enn at det beholder C-ratingen.

Belastningsplager

Det er påtagelig gjennom alle test­øvelsene hvor mye dekket påvirkes av kjøring med for lavt dekktrykk. Effektene av å kjøre med for mye luft i dekket er imidlertid mer beskjedne.

Derfor kan du med god samvittighet fylle litt ekstra luft i dekkene for å ha litt større sikkerhetsmarginer etter hvert som vekt eller passasjertall øker.

ikke la deg lure av dekktrykksensorene

• Alle moderne biler har en eller annen form for dekktrykk. Noen gir nøyaktige verdier med en sensor på ventilen. Andre biler bruker ABS-sensoren, som gir alarm hvis den registrerer at et dekk har endret rulleomkrets når trykket faller. Men også dekktrykk­sensorene kan gi en falsk følelse av sikkerhet. Ofte er det sjåføren selv som må bekrefte overfor sensorene at dekkene er riktig pumpet.
  
• Husk grunnregelen: bilens spesifiserte trykk gjelder kalde dekk.
• Har du sjekket dekktrykket under kjøring, er det stor risiko for å legge inn feil grunnverdi på bilens sensorer. Det betyr at du da kjører rundt med konstant for lavt dekktrykk. At dette er en vanlig feil, viser undersøkelser som politiet gjør sammen med dekkindustrien i Norden, hvor tilstanden til dekkene undersøkes ekstra nøye.
• Et påfallende høyt antall biler på veien ruller med 0,2–0,3 bar for lavt dekktrykk. Nå vet du i hvert fall hvordan du unngår å gjøre de samme feilene.

For dekktrykket handler om belastning: Lavt trykk betyr at dekket er overbelastet. Det deformeres mer når det ruller mot veien, og utsetter dekkets ytre overflater for unormal belastning. Det risikerer å skade dekkstammen hvis det fortsetter over lengre tid, noe som ikke kan ses utenfra, men kun hvis du tar dekket av felgen og ser innsiden. Gummien i dekk som kjøres med for lavt trykk endres på innsiden og får noe som kalles «elefant­skinn». Dessverre er dette en skjult skade som ikke er synlig fra utsiden.

Dårligere rustet

Å kjøre bilen fullastet uten å øke dekktrykket har samme effekt som å kjøre med for lavt dekktrykk når bilen er tom. Derfor er det viktig å sjekke hva bilprodusenten anbefaler for trykk avhengig av kjøremønsteret. At vi kjører med 0,7 bar for lavt trykk høres kanskje ekstremt ut, men med solid pakking kan det ofte bli en realitet ute på veiene.

Med hele familien på plass – kanskje med takboks og full bagasje – uten justering av dekktrykket, reduseres trafikksikkerheten betraktelig, med større risiko for vannplaning og forlengede bremselengder på våt vei. I tillegg blir bilen dårligere rustet til å håndtere en unnamanøver i en krisesituasjon.

Ta vare på dekkene, og dekkene vil ta vare på deg.