«Bilistene har betalt milliarder mer enn de skulle»

– Det er stor fare for at bomsatsene har vært satt altfor høyt, og at bilistene i verste fall har betalt milliarder av kroner mer enn de skulle i bompenger, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF, til Motor.

Bakgrunnen er det såkalte nullvekstmålet i byvekstavtalene, hvor de store byene må sørge for at det ikke blir vekst i personbiltrafikken. Bompengesatsene blir derfor satt så høyt at trafikkveksten skal bli null eller negativ.

Utfordringen er at lett næringstrafikk – altså snekkere, rørleggere, hjemmehjelper, revisorer, Forsvaret, varetransport, budtjenester, postbiler og taxier – skal holdes utenfor tellingen. Mange av dem kjører små biler og personbiler.

NAFs mener det ikke finnes gode måter å telle hvor stor andel denne trafikken utgjør i dag, og at andelen sannsynligvis er høyere enn det Vegvesenet tror.

– Om man antar for lav andel lette næringskjøretøy, antar man en for høy andel personbiler. Det i sin tur bety at bomsatsene er satt altfor høyt, sier Braadland.

Får ikke sjekke

Statens Vegvesen bruker en sjablong fra 2015 på 11 prosent, mens NAFs egne tellinger av 7500 biler viser at andelen kan være over 40 prosent. Det finnes ingen oppdaterte tellinger av næringstrafikk, fordi bomselskapene ikke får lov til å sjekke om en personbil er privat eid eller eid av et firma.

NAF har søkt om å gi SSB konsesjon til å gå inn i disse tallene, for å få mer riktige tall for lett næringstransport inn og ut av by.

I et skriftlig innspill til partiene på Stortinget har NAF stilt spørsmål om hvordan myndighetene teller trafikken inn og ut av Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – de fire byene som i dag har en såkalt byvekstavtale.

I disse avtalene skal byene sikre at all økning i persontrafikken tas med kollektiv, sykkel og gange, mot at staten bidrar med store summer i den lokale samferdselskassa.

«Svært urovekkende»

Frp-representanten Terje Halleland har stilt et skriftlig spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) om hvordan man teller og skiller mellom de ulike trafikktypene.

Svaret har ikke gjort ham beroliget.

Trafikkutviklingen måles først og fremst gjennom data fra trafikkregistreringspunkter, den såkalte byindeksen, svarer samferdselsminister Nygård.

«Statens vegvesen har ikke tall spesifikt for den enkelte by per i dag, da de så langt har vurdert at dette ikke har vært nødvendig for oppfølging av nullvekstmålet», skriver han.

– Jeg synes svaret er svært urovekkende og vil følge dette opp videre. Det kan se ut som en har noen sjablongtall som en bruker i alle avtalene, i alle byene, som heller ikke er oppdatert, sier Halleland til Motor.

Statsråd Nygård viser til en trafikktelling i Stavanger fra 2016 som viser at gjennomgangstrafikken utgjør cirka 4–5 prosent av trafikken.

Videre er næringsandelen sjablongmessig satt til 11 prosent, også dette ut trafikkdata fra 2016.

«Gammelt og statisk»

– Dette er veldig, veldig lavt sammenliknet med de tallene vi fant da vi sjekket 7500 kjøretøy gjennom en ukes telling ved et trafikkpunkt i Oslo sentrum i juni 2019. Der var næringsandelen på 42 prosent, sier Thor Egil Braadland i NAF.

– Myndighetens tall er gammelt og statisk, og ikke basert på hva som har skjedd etter hvert som bomtakstene har økt i de fleste byene og stadig flere personbiler har blitt skjøvet ut på grunn av høye bompenger, sier han.

– Sannsynligvis er bomsatsene for personbiler altfor høye, sett opp mot nullvekstmålet. Dette har to konkrete effekter for forbrukerne. Det ene er at mange har betalt altfor mye for hver passering. Det andre er at mange byer har overoppfylt nullvekstmålet i en størrelsesorden som verken har vært verken nødvendig eller meningen, sier Braadland.