FOR DE INTERESSERTE: – Du må være over gjennomsnittlig teknisk interessert for å forstå en hurtiglader og hva det koster å lade, mener Thor Egil Braadland (bildet), myndighetskontakt i NAF.Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN
NAF slakter elbil-politikken:
«Norges elbil-politikk er tafatt og respektløs»
Norske forbrukere har kjøpt nesten 55.000 elbiler hittil i år, men NAF er svært kritisk til regjeringens politikk. – Norges elbilpolitikk er tafatt, halvslapp og respektløs overfor forbrukerne, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.
Aldri har det blitt solgt færre nye bensin- og dieselbiler enn det ble i juli. En markedsandel på nøyaktig 10 prosent hittil i 2021 ramlet til 8,38 prosent for juli isolert. Men selv om nesten to av tre nye biler i juli var helelektriske, mener NAF at den norske elbil-politikken ikke holder mål.
– Partiene tar ikke forbrukerne på alvor, sier Braadland til Motor.
Alle partier på Stortinget, unntatt Frp, har som mål at alt nybilsalg i 2025 skal være nullutslippsbiler.
NAF mener det mangler tilfredsstillende virkemidler på tre helt sentrale områder for å nå den ambisjonen:
Det er uklart hva slags avgifter elbilen skal ha fra 2022.
Ladeinfrastrukturen er underdimensjonert.
Det er manglende brukervennlighet på ladestasjoner.
Mang en elbileier har fått testet tålmodigheten i ladekø eller fiklet med en av utallige ladeapper – med hver sin unike betalingsløsning – i løpet av ny sommer på norgesferie.
Braadland mener sommerens erfaringer har underbygget behovet for dramatiske forbedringer rundt lading av elbilene.
– Vi er på vei over i en fase hvor elbilen ikke lenger bare er for de spesielt interesserte, men skal tas i bruk av mange som ønsker seg en bil som fungerer uten at du må sette deg inn i masse tekniske detaljer. En rekke forbrukere lurer på om deres neste bil skal være elbil, og om lag hver tredje av dem er i tvil. Da kan ikke politikerne møte dem med en forbrukerfiendtlig ladeinfrastruktur, sier han.
NAFs beregninger viser at det manglet rundt 500 hurtigladere for å møte behovet allerede i 2020. Og underdekningen er ikke blitt mindre nå som det selges over 250 elbiler om dagen her til lands.
– Det trengs flere, sterkere og ikke minst flere ukompliserte hurtigladere, og det haster. Vi ser at politikerne endelig begynner å forstå at det mangler ladere. Det er spesielt at vi måtte oppleve en sommer med lange ladekøer. Ladeutbyggingen burde ha kommet mye lengre i 2021, sier Braadland.
Men én ting er infrastrukturen, hvor utbygging er knyttet tett til offentlige støtteordninger: NAF mener også brukervennligheten er kritisk dårlig.
– Hvis ikke bransjen snart skjerper seg, kommer dette i å ende med at regjeringen må sette krav til brukervennlighet, daglig oppetid og at du skal kunne betale med bankkort, sier Thor Egil Braadland.
– I dag må du være over gjennomsnittlig teknisk interessert for å forstå en hurtiglader og hva det koster å lade. Slik kan det ikke være, om målet er at alle etter hvert skal over på elbil, sier han.
Den aller største hindringen for 2025-målet er likevel kanskje ikke ladespørsmålet, men usikkerheten rundt hva bilene faktisk vil koste.
UVISST OM AVGIFT: – Vi trenger en avklaring på hva som skjer med elbilmomsen i 2022. Dette dreier seg om folks økonomi og mange tusenlapper, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.Foto: LINA SCHØYEN
Avgiftståke
Om vel to måneder legges det fram et forslag til statsbudsjett for 2022, men regjeringen holder kortene tett i spørsmålet om eventuelle avgiftsendringer – også når det gjelder moms.
– Vi trenger en avklaring på hva som skjer med elbilmomsen i 2022. Dette dreier seg om folks økonomi og mange tusenlapper. Det er i dag ingen politikere som kan fortelle om elbilene får moms, og eventuelt hvor mye, fra over nyttår. Det er under fem måneder til, sier Braadland.
– Det skal selges 120 000 elbiler i 2022, mange av dem blir bestilt før årsskiftet. Statsbudsjettet for 2022 vedtas i desember, og da er desember alt for sent for å få signaler om avgiftene som gjelder i januar, sier han.
Hva mener så partiene om elbilmoms og hurtiglading? I denne oversikten er det hentet utdrag fra partienes vedtatte programmer og deres alternative statsbudsjett:
Hva mener partiene om…
Elbilmoms
Hurtiglading
Ap
«Gradvis redusere fordelene på de dyreste elbilene, og øke CO2-komponenten for nye bensin- og dieselbiler»
«Bygge ut ladestasjoner for elbil i hele landet»
Sp
«Endre elbilfordelene slik at staten kun gir mva-fritak for kostnader opp til 600 000 per nyinnkjøpt elbil. Over dette beløpet betales full mva. Bruksfordelene reduseres gradvis»
«Bygge ut 10 000 hurtigladere i hele landet innen 2030»
SV
«Det skal fases inn merverdiavgift for kjøpsbeløpet over 600 000 kroner ved kjøp av nye elbiler. Økte kjøpsavgifter for elbiler må alltid følges av en større økning for fossilbiler i samme klasse.»
«Bedre støtteordningen for å bygge ut ladeinfrastruktur for hurtiglading i distriktene der det ikke er kommersielt lønnsomt i dag»
MDG
«Videreføre fordelene for utslippsfrie kjøretøy inntil de er konkurransedyktige»
«Sørge for at det bygges ut et sammenhengende ladenett innen 2023, og prioritere at infrastrukturen i distriktene bygges ut slik at elbil blir et reelt alternativ i hele landet»
Rødt
«Innføre et makstak for elbilsubsidier, slik at andelen av kjøpesummen over dette nivået blir ilagt de samme avgiftene som andre biler»
«Bygge ut god kapasitet av hurtigladere for elbil i alle kommunesentre»
KrF
«Arbeide for et bærekraftig bilavgiftssystem, som sikrer at det er lønnsomt å kjøpe nullutslippsbiler»
«Bygge ut infrastrukturen for nullutslippsbiler, og gi økonomisk støtte til ladestasjoner og ladepunkt i borettslag, sameier og garasjelag»
Venstre
«Så lenge elbiler ikke er konkurransedyktige på pris, må vi beholde kjøpsfordelen som gjør at det lønner seg å velge elbil»
«Vi vil sikre ladeinfrastruktur i hele landet»
Høyre
«Gradvis trappe ned elbilfordelene, i første omgang på de dyreste elbilene, men sørge for at det alltid skal lønne seg å kjøpe lav- og nullutslippsbiler»
«Legge til rette for utbygging av hurtig- og lynlading for elbiler i hele landet (…) jobbe for økt ladeinfrastruktur i borettslag og leilighetsbygg samt parkeringsanlegg og parkering for næringsbygg»
Frp
«Merverdiavgift betales for de fleste nye varer og tjenester, og kjøretøy må også omfattes av det samme regelverket»
«En økt elektrifisering innenfor industrien, og økt privat strømforbruk, for eksempel til lading av el-biler, skaper nye utfordringer som nettselskapene må løse»
Thor Egil Braadland mener uklarhetene er store på både høyre- og venstresiden i spørsmålet om elbilmoms:
– På borgerlig side vil Frp ha full moms på alle elbiler, som vil gjøre alle elbiler 25 prosent dyrere fra 2022. For enkeltmodeller kan det bety en prisforskjell på 200 000 kroner. I motsatt ende står Venstre, som vil utsette momsinnfasingen til elbilen er konkurransedyktig. I midten står Høyre som vil ha moms på de dyreste bilene.
– På rødgrønn side vil Senterpartiet avvikle bruksfordelene for elbil, som lavere bompenger og parkeringsavgifter, og starte med moms på de dyreste modellene. Rødt ha et maksbeløp for momsfritak, og innføre full vektavgift på de dyreste elbilene, noe som kan gjøre enkelte elbiler opp til 200 000 kroner dyrere. Ap og SV vil ha moms på de dyreste bilene – Ap fra 2022, mens SV ikke har satt noe tidspunkt ennå. MDG vet vi ikke hva mener, sier Thor Egil Braadland i NAF.
82
74
75
78
77
72
78
76
80
73
