Satsene for trafikkbøter økte med 30 prosent i 2023, og i de to påfølgende årene har nivået blitt oppjustert etter prisveksten. I år slår de nye satsene inn 15. mars.
Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, mener satsene nå er på et så høyt nivå at det er problematisk.
– Det er et viktig prinsipp at en straff er rimelig og står i forhold til den overtredelsen som er begått, sier Handagard.
Handagard påpeker at det verken i fjor eller i årets høring på bøtesatsene ble vist til fakta som underbygger at økte trafikkbøter får ned antallet lovbrudd i trafikken. Økningen ble begrunnet fra regjeringens side med et ønske om å opprettholde nivået på bøtene.
Ingunn Handagard, pressesjef i NAFFoto: NAF
– Det er vanskelig å tro at enda en økning får ned antallet lovbrudd nevneverdig. Da blir økningene kun en måte å få inn penger i statskassen på, sier Handagard.
Hun mener det ville vært mer hensiktsmessig å få på plass et system som står i forhold til folks betalingsevne, mens dagens system slår veldig ulikt ut.
– Når nivået er så høyt som nå, risikerer vi både at dette rammer veldig skjevt, og at folk med lavere inntekt ikke kan gjøre opp for seg på stedet.
Annonse
Folks rettsoppfatning
Dermed kan flere saker havne i rettsapparatet, noe som også ble påpekt av Riksadvokaten i 2023.
– Vi mener en slik ordning kan være med å styrke folks rettsoppfatning, spesielt med et så høyt nivå på bøtene som vi har nå.
Handagard sier det bør være mulig også i Norge å sette bøter etter inntekt, for eksempel basert på modellen fra Finland, der grovere lovbrudd gir bøter etter inntekt.
– Dette var noe vi spilte inn til komitébehandlingen da Frp ba om en reversering av økningen av bøtesatsene i 2023. Frps forslag ble ikke vedtatt, men fra behandlingen i saken kommer det frem at spesielt SV har ønsket en slik modell, med inntektsavhengige bøter.
Synlig politi er løsningen
Handagard har tro på at synlig politi på veien har en mer preventiv effekt enn stadig høyere bøter. Hun viser blant annet til en rapport fra Transportøkonomisk Institutt som trekker fram at trafikkontroller er tiltaket som vil ha størst positiv virkning på trafikksikkerheten. Økte bøtesatser ble vurdert til langt nær så effektivt.
– Målet bør være å få ned antallet tilfeller med råkjøring og farlig adferd i trafikken. Da er det viktig at det er kontroller ute, og at folk får en følelse av at hvis du råkjører, blir du tatt, sier Handagard.
Annonse
De nye satsene:
Bruk av mobiltelefon, 10.450 kroner
Brudd på vikeplikten, 10.450 kroner
Kjøre på rødt lys, 10.450 kroner
Brudd på forbudsskilt, 8400 kroner
Kjøre i 61 km/t i 50-sone: 5800 kroner
Fra 15. mars i år øker bøtesatsene (forenklet forelegg) i tråd med forventet prisvekst, 2,6 prosent. Satsene ble sist oppjustert 1. februar 2024, med 4,9 prosent. I 2023 var økningen på 30 prosent. Også i 2022 økte satsen.
● Ingunn Handagard er ansatt i Norges Automobil-Forbund (NAF). NAF er Motors eier og utgiver. Motor har full redaksjonell frihet, i tråd med Redaktørplakaten.
74
81
79
78
75
81
80
79
83
82
