Krever bedre forklaringer om bensinprishopp

Prisene på bensin og diesel har klatret til rekordhøye nivåer. Mars, april og mai var de første månedene noensinne da gjennomsnittsprisen på både bensin og diesel lå over 20 kroner, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I tillegg er også prissvingningene i løpet av uka historisk høye.

– Drivstoffkjedene har et forklaringsproblem, når prisen hopper fire kroner literen fra det ene minuttet til det andre. Dette skyldes åpenbart ikke endringer i oljeprisen, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.

– Det er totalt uakseptabelt om det er slik at marginene er på fire kroner literen når vi har verdens nest høyeste drivstoffpriser, sier han.

Circle K og St1 (som driver Shell-stasjonene) er av to Norges største aktører innen drift av drivstoffstasjoner. De mener NAF-kritikken er helt feil.

Lokale kriger

– Det NAF sier er direkte misvisende. Oljeprisen er bare én av flere faktorer som styrer drivstoffprisen. Årsaken til prisoppgangene vi har sett tidligere i sommer kommer av oppgang i pris på ferdig raffinert produkt ut fra raffineri, sier Lillian Aasheim, kommunikasjonssjef i St1 – og legger til:

– Dette henger sammen med oljeprisen, men tilbud og etterspørsel er også en vesentlig faktor som har påvirket vår innkjøpspris.

Hos Circle K mener man konkurransen mellom kjedene er den viktigste forklaringen på prissvingningene:

– Prisbevegelsene skyldes lokale priskriger. De skyldes ikke mangel på konkurranse, og de skyldes ikke at selskapene kan ta høye marginer. Når det settes en ny pumpepris begynner stasjoner i nærområdet å skru ned prisene for å lokke til seg kundene, til slutt faller prisen til et nivå der ingen tjener penger, sier kommunikasjonssjef Knut Hilmar Hansen.

– Vi opplever sterk konkurranse flere steder i Norge nå, og lave pumpepriser både på bensin og diesel, det gir marginer under press, sier han.

Tvil om kutt-effekt

Staten tar 6,73 kroner i veibruksavgift og CO2-avgift for en liter bensin, mens dieselsatsene er på 5,57 kroner. I tillegg kommer moms på 20 prosent av utsalgsprisen, noe som betyr at 25 kroner i pumpepris betyr drøyt 10 kroner i statskassa.

Thor Egil Braadland i NAF mener de store svingningene skaper usikkerhet om effekten av et eventuelt avgiftskutt.

– En slik prissetting er et utrolig dårlig politisk signal å sende. Fordi om kjedene kan skru opp og ned prisen omtrent slik de vil, risikerer vi at et eventuelt kutt i avgiftene fra staten blir spist opp av økte priser hos kjedene. Politikerne må være trygge på at kjedene følger opp krone for krone, og det bør kjedene kunne garantere, ved et eventuelt kutt i avgiftene, sier han.

Circle K mener den garantien allerede en realitet.

– Garantien er i praksis der allerede, selskapene konkurrerer intenst på drivstoffpris fordi det er vanskelig å differensiere seg på produktene bensin og diesel. Og Konkurransetilsynet overvåker bensinstasjonsbransjen tett, de innhenter våre priser per stasjon per time, sier Knut Hilmar Hansen.

Små marginer

Både St1 og Circle K avviser at prisbevegelsene sier stort om nettomarginene på drivstoff.

– Marginene per liter svinger hele tiden som følge av priskriger, men gjennomsnittsmarginene er små, og det høye prisnivået i 2022 har intensivert priskonkurransen mellom kjedene. Bensinstasjonsbransjen følges tett av Konkurransetilsynet, og forbrukerne kan føle seg trygge på at konkurransen mellom kjedene fungerer og overvåkes, sier Knut Hilmar Hansen.

Aasheim viser til en tøff konkurranse og vil ikke kommentere på marginene.

– Men hvordan prisbevegelsene i Norge sammenliknet med andre markeder i Europa?

– Ulike land har ulike mønstre, i Norge svinger prisene hyppig i de fleste mikromarkeder, men mønsteret varierer avhengig av hvor mange konkurrerende stasjoner som ligger tett innpå hverandre, svarer Knut Hilmar Hansen i Circle K.