Nå stiger batteri­prisene for aller første gang

BRUSSEL/OSLO (Motor): 2022 vil markere et dramatisk brudd i utviklingen mot en batterielektrisk bilpark, ifølge materiale Bloomberg New Energy Finance har samlet fra nær 200 datapunkter blant kjøpere og selgere av lithium-ion-batterier som brukes i elbiler, elektriske varebiler og busser.

Det skriver BloombergNEF-leder Colin McKerracher i en analyse som selskapet publiserte onsdag.

Nyheten kommer samtidig som Toyota, verdens største bilprodusent, argumenterer tungt for deres strategi om å satse på biler med forskjellige drivlinjer.

Prisen på batteriproduksjon er en helt sentral faktor i elbilkalkylene. Tilbake i 2010 falt produksjonskostnadene per kWt under 1000 dollar, og den har fortsatt å falle hvert eneste år til et foreløpig bunnivå på 141 dollar i 2021.

«Denne utviklingen har satt fart på oppstarten av et av de største skiftene i bilindustrien de siste 100 årene, og trigget bilprodusenter til å pløye milliarder av dollar inn i elbilsatsingen», skriver McKerracher.

BloombergNEFs tall for 2022 viser imidlertid en økning i kostnadene på 7 prosent fra året før, den første økningen selskapet har registrert siden de startet overvåkning av denne prisutviklingen i 2010.

Dyrere råvarer

Økte priser for råvarer som kobolt, nikkel og litium er den viktigste forklaringen på trendskiftet, heter det. Prisene på de tre komponentene beveger seg i litt ulik takt, men alle er over nivået for ett år siden.

Økt etterspørsel etter elbilbatterier i kombinasjon med en svak utvikling av ny utvinningskapasitet, er hovedforklaringen på skiftet, ifølge Bloomberg, som skriver at kostnadene hadde vært enda høyere om ikke flere batteriprodusenter hadde begynt å bruke de rimeligere lithium-jern-fosfat-batteriene som er uten nikkel og kobolt.

I lang tid har et prisnivå rundt 100 dollar vært regnet som vippepunktet for når batterielektriske biler blir rimeligere å produsere enn biler med konvensjonelle drivlinjer.

Batteriprisen står for om lag 40 prosent av produksjonskostnadene på en elbil, og enn så lenge er disse bilene til dels dramatiske mye dyrere enn bensin- og dieselbiler i land hvor ikke myndighetene bruker kraftige økonomiske insentiver for å få folk til å velge elektrisk.

Må vente 10–15 år

Toyota, verdens største bilprodusent, presenterte en strategi sist uke som bygger på at en grunnleggende mangel på råvarer til elbilbatterier vil prege bilindustrien de nærmeste 10–15 årene.

Den manglende tilgangen på batterier er en av hovedårsakene til at selskapet sier de vil fortsette med en blandet portefølje av drivlinjer – både hybrid, ladehybrid, elbil og hydrogen – til langt ut på 2030-tallet.

– Batterielektriske biler vil spille en viktig rolle på vår vei til karbonnøytralitet, men vi må ta inn over oss den nøkterne virkeligheten: Vi kan ikke vente med å bygge batterier til vi har all råvaren vi trenger, men nå er det et dramatisk misforhold mellom hvor mye vi satser på å produsere batterier og hvor lite vi satser på å utvinne materialene vi trenger, sier Gill Pratt, som er forsknings- og utviklingssjef i Toyota Motor Company.

Historisk høye priser

Lithium-prisene er nå på 50.000 dollar per tonn, 10 ganger så mye som for bare to år siden, påpeker han – og viser til en analytiker som sier til at det tar 24 måneder å bygge en batterifabrikk, mens det kreves mellom fire til sju år å gjøre klar en lithium-gruve.

«Disse to delene av næringskjeden er rett og slett ikke i samme tidssone», konstaterer Simon Moores i Benchmark Mineral Intelligence.

– Vi kan ikke vente med å produsere elbiler til forsyningskjeden er avstemt. Utslippene må reduseres så mye som mulig, så fort som mulig. Og dette er helt grunnleggende for Toyotas strategi og valg av et bredt spekter drivlinjer: Batteriene må brukes der de gjør mest nytte, sier Gill Pratt.

– Vi kommer til å ha en mangel på disse råvarene de neste 10–15 årene. Da kan vi ikke kaste bort all batterikapasitet på langtrekkende elbiler som kjøres korte avstander. I noen land, der infrastrukturen ligger til rette for det, gir det mening å gå fortere til utelukkende helelektriske biler. Men hvis vi ser dette i et globalt perspektiv, så er bilistene en ekstremt ulik gruppe. De bruker bilene sin ulikt. De lever i land med ulik energimiks. Og de har adgang til helt ulik infrastruktur. Derfor finnes det ikke i dag én enkelt løsning som er optimal i alle land, hevder Pratt – og følger opp retorisk:

– Betyr det at vi skal kjøre hybrider og ladehybrider i stedet for elbiler i all fremtid? Nei. Det finnes nok av de mineralene vi trenger, og med tiden vil nullutslippbilene være mer praktiske. Det er karbon som er fienden, ikke en spesiell drivlinje, sier Pratt.

Utsetter paritet

De nye kalkylene har fått Bloomberg til å revidere tidspunktet for prisparitet (likevekt) mellom elbiler og biler med forbrenningsmotor.

– Med utgangspunkt i de nyeste estimatene tror vi nå batterikostnadene faller under 100-dollarsgrensen først i 2026, to år senere enn tidligere antatt, skriver McKerracher i Bloomberg.

Han understreker at kalkylene ikke fullt har tatt inn alle effekter av inflasjon og økte priser i andre ledd enn råvarekost, ei heller tatt hensyn til hvordan de omfattende endringene i subsidieordningene vil slå ut.