Grunnlegger Henrik Fisker har klart å bygge opp store forventninger til elbilen Ocean. 

Litt som det en gang var med Tesla. 

Godt hjulpet av at bilen har sett bra ut på bilder og at den er i en størrelse som svært mange er interessert i.

Samtidig har det lugget, som det ofte gjør med oppstartsselskaper. Bilen har blitt forsinket og når den først ble lansert, så har det vært mer enn ett problem.

Fisker Ocean

66 poeng

Fint utseende, mye utstyr og artige påfunn hjelper ikke så mye når feilene er så mange. Store problemer med programvaren har gjort at man sitter igjen med en følelse av at bilen har blitt lansert før den er ferdig. Hvis feilene en dag er borte, blir Ocean en interessant og kul utfordrer i det svært lukrative familiebilmarkedet.

Komfort 6/10

Glasstak gir en lys kupe, men sikten bakover er begrenset av små og smale vinduer. Et digitalt bakspeil, med visning fra et kamera på bakluka hjelper, men det viser et litt rart perspektiv. Knapper i tillegg til berøringsskjerm er bra. En del vindsus. Middels ergonomi. Ikke adaptiv cruisekontroll.

Design 9/10

Skiller seg ut i et segment der mange av konkurrentene er vanskelig å se forskjell på. Ser kul og kraftig ut, og har et par originale detaljer som solceller på taket og mulighet for å åpne bakvinduet. Noe så sjeldent som en middels stor SUV som skiller seg ut.

Kjøreegenskaper 8/10

Ikke ulikt Tesla Model Y. Ganske stram og svært sprek, null til hundre på mindre enn fire sekunder er heftig. En sportslig familiebil der en vag styrefølelse trekker litt ned.

Miljø og forbruk 8/10

En diger batteripakke, 106,5 kWt tilgjengelig, gir en rekkevidde som på papiret er formidabel. Dessverre er ikke 700 kilometer oppnåelig i virkeligheten. Det oppgitte forbruket på 18 kWt/100 km tilsier 59 mil, noe som kanskje går en varm og vindstille sommerdag, men det er uansett bra sammenliknet med konkurrentene.

Utstyr 7/10

Mye standardutstyr og firehjulstrekk. Tilhengerfeste koster 15.600 kr. Testbilen har noe tilleggsutstyr. Lakkfargen «Blue Planet» koster 8480 kr. Interiøret, i hvit alkantara, 21.740 kr. 22-tommers felger 15.216 kr. Vinterhjulene 34.784 kr. Dette, pluss et par andre småting, gir en i overkant høy totalpris.

Praktisk 7/10

Nyttelasten er på akseptable 418 kilo, mens hengervekt på 1820 kilo er bra. 476 liters bagasjerom er ikke av klassens beste. Bakseteplassen veldig god. Lader forholdsvis tregt, men jevnt. Ingen frunk. Kan ta 75 kilo på taket.

Pris 7/10

Prisen på testbilen noe over opplagte konkurrenter som Tesla Model Y og Volkswagen ID.4 GTX. Finnes også i rimeligere versjoner. For rett under 400.000 får man Ocean Sport, med tohjulstrekk, 275 hk og en rekkevidde på 440 kilometer.

Driftskostnader 4/10

Garanti på 6 år/100.000 km, med 3 år/60.000 km service. Drivlinje/høyspenningsbatteri har 160.000 km garanti, korrosjon 12 år. Det er ikke uvanlig at nye bilmodeller har noen barnesykdommer, men mengden det rapporteres inn når det gjelder Ocean er på helt annet nivå enn normalt.

Sikkerhet 6/10

Ikke testet i Euro NCAP eller av amerikanske National Highway Traffic Safety Administration. Har et høyt nivå av sikkerhetssystemer, men siden merket er nytt er det vanskelig å vite hvordan bilen gjør det i sikkerhetstestene.

Annenhåndsverdi 4/10

Fersk i markedet, og pepret med starttrøbbel og usikkerhet rundt merket, gjør Ocean til et dristig kjøp. Begrenset tilstedeværelse i Norge er heller ikke positivt. Biltypen er populær i bruktmarkedet, men hvordan det ser ut for Fisker om noen år er det ingen som vet.

Ventet på test

Motor har ventet en god stund på å få en testbil, og den rakk ikke Motor og NAFs vintertest fordi den norske importøren ønsket at bilene skulle få en ny og viktig oppdatering som var ment å luke ut feilene bilen hadde vært belemret med.

Til slutt var den klar, nyoppdatert og blå.

Fisker Ocean er så å si lik Model Y i størrelse og byr på mye av de samme opplevelsen på veien. Litt stiv og hard, for noens smak, men svært kvikk og forholdsvis sporty. Lydmessig er det også ganske likt, det vil si at Ocean langt fra har den fredeligste kupeen.

Fin første 20

Inntrykket etter de første 20 milene på landevei og motorvei er at dette er en bil som definitivt vil klaffe for mange familier. Plassen i baksetet er meget god og bagasjerommet er ganske bra.

I forsetet savnes bedre lårstøtte, setet har ikke regulerbar sittepute, men ellers er det et fint sted å være. Skjermen i midten har, som vanlig i dagens biler, det aller meste av funksjoner.

Her har Fisker vært fikse, nederst er det en fysisk knapperad med det man bruker aller mest. Som klimaanlegg og volumknapp, det får man raskt i fingrene og slipper å fjerne blikket fra veien for å betjene.

«California-mode»

Foran sjåføren er det en liten skjerm med kjøreinformasjon. Grafikken på begge skjermene er god, og berøringsskjermen i midten er logisk satt opp og kjapp nok.

Bilen har i tillegg flere originale og gøyale påfunn. Fra midtkonsollen og dashbordet foran passasjeren kan man vippe fram små bord, med «California-mode» senkes alle vinduene minus frontruta og taket har solcellepanel.

Det man må leve med er materialmessig ganske simple omgivelser. Kupeen er preget av plast, og det er et langt steg opp til noe som kan kalles premium, når det kommer til opplevd kvalitet. 

På den annen side så er dette i høy grad resirkulerte materialer, for å lage et minst mulig miljøavtrykk.

Det er dessverre ikke det eneste man må lære seg å leve med, for etter første tur begynte feilmeldingene å rase inn. 

I starten hadde dette begrenset seg til at den i ny og ne meldte at ladeluka var åpen (det var den ikke), men det tiltok i styrke og snart var det en kakofoni av beskjeder som blinket opp på skjermen.

Problemer

Alt av sikkerhetssystemer meldte om problemer, og det utviklet seg videre til at bilen ble vanskelig å starte da den ikke gjenkjente nøkkelen. Det hele kulminerte i at bilen ikke ville starte.

I stedet for en ti minutters biltur hjem, ble det en halvtime på trikken. Med dette gikk bilen også glipp av en planlagt tur i Motor og NAFs vintertestrunde.

Den påfølgende dagen fikk vi tilbake bilen etter at Fisker-teamet hadde fått den i gang igjen. Feilen lå i nøkkelen, som var tom strøm. Utstyrt med nytt batteri, og et par til i reserve, var vi i gang igjen.

Noe pussig det hele, da bilen hadde gått vel 100 mil da vi fikk den.

Feilmeldingene tok av i styrke, men ble aldri borte. Særlig tunneler får fram gule varsler om at noe ikke er i orden. Dette skulle visstnok bli bedre med neste oppdatering.

I det hele tatt er det altfor mye som er smårart med Fisker Ocean, særlig opplevelser knyttet til programvaren. Bilen vi prøvde kunne ikke vise forbruk, det var blitt borte i oppdateringen, men skulle dukke opp på et senere tidspunkt.

Den hadde ikke adaptiv cruisekontroll, det skal også komme senere.

Rekkeviddeanslaget er i teten av gjett-o-metere. Starter på 700 kilometer, faller som en stein. I virkeligheten, med noen plussgrader, ser den ut til å være rundt 500 kilometer.

Vanskelig å stole på

Det ble sagt at bilen har varmepumpe, men at den ikke var aktiv ennå, skal komme i en eller annen oppdatering. Dermed lader bilen ganske tregt. 

Med mye kjøring i forkant, og 10 prosent igjen, startet den på 90 kilowatt, sank ned til 80, for så å variere mellom dette og drøyt 100 kilowatt før den falt til under 70 kilowatt ved 70 prosent. 

Batteriet er stort, så her må man sette av godt med tid.

Ikke ferdigstrikket

Ocean virker rett og slett ikke helt ferdig. Som om man skulle kjøpt en fin genser der ett av ermene kom som et garnnøste.

Alle de små og store problemene gjør at det er vanskelig å stole på bilen, og det er ikke noe moro å legge ut på en langtur med den usikkerheten i bakhodet.

Det er alt for mange konkurrenter uten slike feil på markedet i dag til at det er mulig å anbefale en Ocean.

Når Fisker en dag er ferdig med å luke i programvarebedet, og forhåpentlig fortsatt finnes, blir Ocean en bil som kan treffe godt i det aller viktigste bilsegmentet.