Stor forskjell på riktig og feil side ta Mjøsa

Vi kan ikke nærme oss denne problemstillingen uten å nevne nabokrangelen som har herjet omtrent siden Mjøsa var en liten pytt. 

Totninger og hedmarkinger har naturligvis helt klare oppfatninger om hva som er feil og riktig side ta Mjøsa. 

Vazelina Bilopphøggers har til og med laget en låt om saken («Feil side ta Mjøsa»).

Tekstforfatter Eldar Vågan – fra Kapp, altså på Toten-siden –  forteller at Vazelina ble invitert til åpningen av Mjøsbrua i november 1985.

Oppå Mjøsa ...

– Da sto vi i og frøys i dressene våre midt på brua og kastet stridsøkser i Mjøsa for å markere at striden var over. Men så kom det en bonde fra Moelv som prøvde å fiske dem opp igjen, forteller Vågan.

Han har også bodd i Brumunddal og gått på skole i Hamar, så han har gode opplevelser på begge sider. 

– Riktig side av Mjøsa, er vel egentlig oppå. Ja, i hvert fall ikke under. Er ikke så lett dette med preposisjoner, humrer Vågan.

Litt strie

Han uttaler seg med graden av diplomati som følger en mann som har fått pris for å fremme kommunikasjonen på tvers av Norges lengste innsjø.

Med litt mer alvor påpeker han at det skjer påfallende mye infrastrukturelt på Hamar-siden, med både motorvei og jernbane, mens det er mer stillstand på Toten-siden.

– Politikerne er litt strie. Vi hadde håpet på mer enighet, sier han.

Hva betyr farta?

For bilistene som skal oppover langs Norges lengste innsjø, handler det om helt andre ting enn lokalpatriotisme. 

Ofte tid. Kanskje penger.

Det er allment kjent at hastighet og forbruk henger sammen. Det gjelder biler med forbrenningsmotor, så vel som elbiler.

Men hvor stort utslag utgjør høyere fart?

Motor tok med to identiske Tesla Model 3 Long Range på tur fra Oslo til Mjøsbrua for å finne svaret.

Riksvei mot europavei

Dette er biler som i utgangspunktet har et lavt forbruk. De er i tillegg aerodynamiske. Vi var usikre på hvor store utslag høyere snittfart ville gi.

Vi nullet tripptellerene ved Sinsenkrysset, hvor den ene bilen svingte av og tok riksvei 4, mens den andre siktet mot E6. Riksvei 4 er, som riksveier flest, en blanding av 60 og 80-soner, med et innslag av motorvei underveis. Og større risiko for forsinkelser.

Eller som Eldar Vågan sier:

– Du kan risikere å havne bak en bil på Romsås med fryktelig god tid, og ikke komme forbi før du er langt oppe på Hadeland.

E6 er i stor grad 110-sone. 

Fulladet

Turen via E6 er 151 kilometer ifølge Google maps, riksvei 4 er 137 kilometer.

Været: Blå himmel og 10 grader i lufta ved start, underveis var det tidvis kaldere, men hele veien godt på plussiden, veiene var tørre.

Bilene var fulladet ved start. Og begge hadde vinterhjul av samme fabrikat, og i samme 18-toms dimensjon. 

Samme dekk

Begge bilene lå på fartsgrensen hele veien, med mye bruk av fartsholder, klimaanlegget var på 20 grader med middels styrke.

Cirka halvveis, etter 69,9 kilometer, hadde riksvei 4-bilen kjørt i nøyaktig én time og var på vei opp bakken mot Lygna. Snittforbruket var 1,35 kilowattime (kWt) per mil.

E6-bilen brukte 43 minutter på samme distanse og forbruket var 1,51 kWt per mil. Den nærmet seg da Minnesund.

Prisforskjell

Etter én time og 31 minutter var E6-bilen over Mjøsbrua, med et snittforbruk på 1,56 kWt per mil. Det totale energiforbruket var 24,2 kWt.

Nøyaktig 30 minutter senere var riksvei 4-bilen framme. Snittforbruket var 1,25 kWt per mil, med et totalt energiforbruk på 17,4 kWt.

Tid eller penger

Som forventet er bilene langt mer effektive når de ligger lenge i 80 kilometer i timen, enn i den høyeste hastigheten som er tillatt i Norge.

Samtidig er tidsforskjellen betydelig.

Halvannen eller to timer er noe som betyr noe når man er tidsklemt. 

Mens lommeboka ønsker seg den tregeste turen. Snittprisen, ifølge Tesla i Norge, er 3,50 kroner per kilowattime på deres Superchargere. Da blir det 60,90 kroner for turen over riksvei 4, mens E6 kostet 85,70 kroner.

Med andre ord: Feil eller riktig side ta Mjøsa, handler i stor grad om det evig tilbakevendende spørsmålet: tid eller penger.

P.S. Et annet økonomisk element er bompenger. På nevnte strekingene er det svært ulik bompengebelastning. Via riksvei 4 koster det, ifølge Bompengekalkulator.no, 46 kroner, E6 koster 124,96 kroner.