Mercedes «sladret», 15 andre fikk gigantbøter

Som mange med lumske planer vil vite: Skal du samarbeide om noe ulovlig, er det helt nødvendig at alle tenker noenlunde likt, hele veien gjennom. 

Slik gikk det ikke da noen av verdens største bilfabrikanter inngikk en avtale om kartellvirksomhet, der formålet var å unngå konkurranse og unnslippe betalinger.

Samarbeidet pågikk fra mai 2002 til september 2017 og må sies å ha vært svært bredt. 

Nesten alle var med

Det inkluderte nemlig 16 produsenter og langt flere merker: Volkswagen, Stellantis, Opel (ikke del av Stellantis mens dette pågikk), Renault/Nissan, Ford, Toyota, Mitsubishi, Honda, Hyundai/Kia, Jaguar Land Rover, Mazda, General Motors, Suzuki, BMW og Volvo – samt Mercedes-Benz, som altså slapp bot etter å ha varslet.

I tillegg ble General Motors (Opel), Ford (Mazda + Volvo) og Geely (Volvo) ytterligere implisert som moderselskaper. Slik havnet også indiske Tata (Jaguar Land Rover) i søkelyset.

På toppen ble Den europeiske bilprodusentforeningen (ACEA) bøtelagt av EU for å ha organisert samarbeidet.

Kartellvirksomheten gikk ut på at alle de nevnte bilprodusentene ble enige om å ikke konkurrere om muligheter for å resirkulere bilene. De skulle dessuten holde kjeft om andelen resirkulert materiale i nye biler. 

Kort sagt: Slike miljøhensyn skulle ikke bli nevnt i bilannonser.

Betalte ikke bilopphuggere

Partene besluttet også å la være å betale noe for skroting av bilene, og dele informasjon seg i mellom om hvilke avtaler de hadde med bilopphuggere.

Ifølge et EU-direktiv må en bils siste eier ha anledning til å kvitte seg med kjøretøyet kostnadsfritt, og ved behov er bilprodusentene pålagt å dekke denne kostnaden. 

De største bøtene gikk til Volkswagen (127 millioner euro), Renault/Nissan (81 millioner euro) og Stellantis (75 millioner). 

Sistnevnte lå an til å få den største smellen, men fikk – i likhet med Ford og Mitsubishi – en anselig rabatt for å ha samarbeidet med EU-kommisjonen under etterforskningen. Alle de øvrige fikk en tilståelserabatt på 10 prosent. 

Mercedes-Benz slapp unna en estimert bot på 35 millioner euro, men kan knapt kalles uskyldsrene. Varselet derfra kom først i 2019. 

Her er EU-kommisjonens pressemelding.