– Bilister kjører altfor nær, syklister står for mye på rettighetene

Olav Røise fra Toten er bilist og ivrig syklist. I studietiden jobbet han som trailersjåfør og bussjåfør. I dag er han professor i ortopedi og faglig leder for Nasjonalt traumeregister. Dette er et register hvor alle personer med alvorlige eller potensielt alvorlige skader som havner på sykehus, registreres, blant dem personer med sykkelskade.

– Rundt sju hundre syklister fraktes årlig til traumesykehus med blålys. Dette er syklister som oppfyller de nasjonale kriteriene for å bli fraktet til et traumesykehus, som det finnes 38 av her i landet, forteller Røise.

Bortsett fra disse sju hundre er det dårlig med nasjonale tall som gir oversikt over sykkelskader i Norge – hvem som skades, hvordan og hvorfor de skades. Det er en utfordring når det skal utformes politikk som er ment å forebygge dødsfall og skader, i et samfunn hvor stadig flere sykler.

I Nasjonal sykkelstrategi heter det at åtte prosent av alle reiser i Norge innen neste år skal foregå med sykkel.

I tillegg finnes det langt mer ambisiøse mål for antallet syklende i flere byer. Som i Oslo, hvor ambisjonen er at 25 prosent av alle reiser skal foregå med sykkel innen 2025.

Samtidig – i byene er den hendelsen bilistene frykter mest, sammenstøt med en syklist. Det viser NAFs Trafikantbarometer fra høsten 2021.

Les også: Her er reglene for sykling i trafikken

Mørketall

Politiet skal motta melding om alle hendelser mellom syklist og bilist. Det er disse tallene, samt tallene på alle andre politiregistrerte personskadeulykker på sykkel, som Statistisk sentralbyrå bygger sin offisielle statistikk på.

Denne statistikken viser at i 2021 ble fire syklister drept, mens 375 ble skadd, av disse fire meget alvorlig skadd og 76 alvorlig skadd.

Motor spør seksjonsleder Frode Andreassen i Oslo politidistrikt om hva han tror om mørketall, når det gjelder ublide møter mellom bilister og syklister som fører til skader.

– Det er riktig at alle saker med personskader, hvor skaden ikke er ubetydelig, skal meldes til politiet. Her blir det en vurdering på stedet av hva som er ubetydelig eller ei. De som er involvert og blir skadet, det vil si syklistene i dette tilfellet, er ofte fulle av adrenalin etter hendelsen og legger ikke nødvendigvis så godt merke til egne skader der og da. Når skadene først merkes, har partene kanskje skilt lag, og syklisten blir mest opptatt av å få behandling. Så svaret mitt er ja, jeg tror det er en del mørketall her.

– Når dere blir varslet og rykker ut, er det ofte strid om skyld?

– Det kan ofte være uenighet om hendelsesforløpet, og da om hvem som «har skylda». En ulykke skjer gjerne når flere faktorer inntreffer samtidig, som for eksempel at mobiltelefonen ringer, det er glatt veibane og man har vikeplikt for andre veifarende.

Krevende samspill

Andreassen beskriver samspillet mellom harde og myke trafikanter som krevende.

– Et klassisk sammenstøt er når bilisten skal svinge til høyre og får en syklist på innersiden. Dette er en situasjon som begge parter bør være bevisst på og ta hensyn til. Ellers er de gode rådene til syklister å bruke hjelm [ikke påbudt, red.anm.], kle seg synlig og manøvrere forutsigbart for øvrige trafikanter. Det er viktig å huske på at den myke trafikanten alltid er den tapende part. Det har ingen hensikt å ha rett hvis du blir alvorlig skadet, eller har skadet andre.

Blindsoner, og som nevnt vikeplikt, er to avgjørende stikkord for hvorfor sammenstøt mellom syklister og bilister skjer.

Sjokkerende opplevelse

En bilist som før jul fikk bistand fra NAF Advokat etter sammenstøt med en syklist, beskriver overfor Motor hendelsen som en sjokkerende opplevelse. Hun var i ferd med å krysse et kryss da det «smalt noe innmari».

«Idet jeg gikk ut av bilen, var jeg ikke sikker på om syklisten som lå på bakken hadde overlevd [noe han gjorde, red.anm.]. Jeg har slitt mentalt med det som hendte i ettertid», forteller bilisten til Motor.

Hun ønsker ikke navnet sitt på trykk.

Det var advokat Audun de Flon som bisto dette NAF-medlemmet med råd og veiledning i hennes sak, etter at hun hadde fått inndratt førerkortet og mottatt et forelegg fra politiet.

Sykling, regler og råd:

– Hvor fort kan jeg sykle?

– Våre spørsmål rundt åstedsopplysninger gjorde at politiet undersøkte saken videre, og det viste seg at de hadde feil opplysninger om hvor syklisten kom fra. Det forandret ikke skyldspørsmålet, men var relevant ved vurderingen, sier de Flon.

Vanskelige vurderinger

– Kunne dette skjedd «hvem som helst»?

– Det er vanskelig å si, men syklister kommer i svært varierende fart og sjonglerer mellom fortau, gangfelt og vei. Det kan vanskeliggjøre vurderingen av trafikkbildet for andre trafikanter. I løpet av få sekunder kan et uhell bli en realitet.

– Hva bør man være ekstra oppmerksom på, både som syklist og bilist – de fleste av oss er jo begge deler?

– Syklisten vil alltid være en taper i møte med en bil, uavhengig av skyld. Syklisten bør derfor sykle med varsomhet, unngå å bryte trafikkreglene og unngå å ta høy risiko ved for eksempel å sykle på rødt lys, i sikksakk mellom biler i kø eller mot kjøreretning i rundkjøringer. Bilisten må på sin side akseptere syklister i trafikkbildet, samt vise hensyn og gi plass. Der hvor det er sykkelfelt, er det spesielt viktig at bilisten sjekker dette feltet, når man selv skal til høyre og må krysse sykkelfeltet.

– Hva man i verste fall risikere som straff?

– Heldigvis er det oftest snakk om mindre alvorlige hendelser og skader. I verste fall kan man som bilist bli dømt for uaktsomt bildrap, med en strafferamme opp til seks år fengsel, sier Audun de Flon.

Etter hendelsen beskrevet ovenfor fikk syklisten flere bruddskader og ble fraktet til sykehus i ambulanse. Bilføreren fikk et forelegg på 14.000 kroner, og førerkortet ble inndratt for fire måneder.

Færre omkomne, flere skadde

Statistikken fra SSB viser at antallet syklister som har omkommet i trafikken de siste årene, har gått ned.

Samtidig har antallet skadede syklister som havner på akuttavdelinger på sykehus, ifølge Nasjonalt traumeregister har gått opp. De fleste skader etter sykkelulykker behandles på skadelegevakter, hvor det ikke finnes nasjonale tall og dermed ingen oversikt over en eventuell økning.

Alle skader skal i prinsippet meldes til Norsk pasientregister. Men kirurg Olav Røise sier det slurves med rapportering, og at man derfor ikke har oppdaterte tall.

Men det finnes tall som sier noe om omfanget av sykkelulykker lokalt – og som dermed kan gi en nasjonal pekepinn.

I 2019 registrerte nemlig Oslo skadelegevakt alle sykkelskadeulykker, i et eget prosjekt.

Fasiten var at 2297 pasienter kom til legevakta etter en sykkelulykke. 261 av disse var elsyklister, og det var flere menn enn kvinner.

142 av ulykkene medførte alvorlige skader, mens 500 hadde moderate skader.

Skader i arm var det vanligste, mens hodeskader sto for nesten en firedel av skadene (23 prosent).

De fleste ulykkene var såkalte eneulykker (rundt 70 prosent), som også andre undersøkelser viser. Samtidig er ikke disse de farligste for syklistene.

Psykologi og roller

62,1 prosent av de som ble registrert ved Oslo skadelegevakt dette året, brukte sykkelhjelm (antallet som bruker hjelm har økt jevnt, red.anm.).

Olav Røise sykler alltid med hjelm og tilbakelegger nær 1000 mil i året.

– Jeg sykler til og fra jobb, og jeg er landeveissyklist. Det siste er skrekkelig farlig, for mange bilister kjører altfor nær deg.

Samtidig påpeker Røise at mange syklister ikke tar tilstrekkelig hensyn til risiko.

– De står for mye på rettighetene sine, uten å se at de er mulige ofre. Selv om jeg har en rettighet, sørger jeg alltid i gitte situasjoner for å få øyekontakt med bilisten, sånn at jeg vet at vedkommende er oppmerksom på meg. Jeg er også forsiktig på steder hvor det potensielt er risiko.

På tross av defensiv sykling har Røise selv hatt en ulykke, da han skulle skifte fra veibane opp på sykkelsti.

– Jeg kom på skrå mot kanten, falt, slo kneet og sprakk hjelmen. Selv om jeg er lege, var den umiddelbare reaksjonen at jeg «skulle ikke på sykehus». Denne reaksjonen gjelder for mange, er mitt inntrykk. Det skjer noe psykologisk med oss ut fra hvilken type trafikant vi er, uten at jeg helt vet hvorfor …

Nytt forskningsprosjekt

Seniorforsker Torkel Bjørnskau i Transportøkonomisk institutt (TØI) har jobbet mye med trafikksikkerhet og sykkel. Han skal nå lede et større forskningsprosjekt om sykkelulykker, «ReCyCLIST», som iverksettes i Agder i sommer. Det vil blant annet gi kunnskap om antallet skader, årsakene og hvilke følger de får.

– Hvis man ikke vet hvor og hvorfor skadene skjer, vet man heller ikke hvordan man skal bøte på problemene, sier han.

Samtidig påpeker Bjørnskau at den tradisjonelle «beinharde» motsetningen mellom syklister og bilister har roet seg betraktelig.

– Det er all grunn til å tro at kulturen er i ferd med å bedre seg. Men syklistene utgjør fortsatt en kjempestor gruppe skadde.

Sykling, regler og råd:

– Hvor fort kan jeg sykle ...? Se svarene her