Nye hydrogen­stasjoner på vei – kanskje også for personbiler

Elbilene er kastet ut av kollektivfeltene i Oslo og omegn, men det er det én personbiltype som fortsatt kan flyte forbi køene i høyre fil, bilene som går på hydrogen.

Noe av årsaken er trolig at det er så få av dem, noe under 300 i hele Norge. Siden 2000 er det, ifølge statistikken til Opplysningsrådet for veitrafikken, registrert 270 nye hydrogenbiler.

Kan det at biler som går på hydrogen, fortsatt har tilgang på dette rushtids-trikset gjøre at de endelig får en salgsopptur?

–  I og med at de nye reglene skal gjelde i tre år, er det naturlig å tro at dette kan gi et løft for salget av hydrogenbiler i Osloregionen, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum.

Én modell

Per i dag er det kun Toyota som har en hydrogenmodell tilgjengelig i Norge, med Mirai. Hyundai hadde Nexo, men den norske importøren har sluttet å ta den inn.

Litt ut på 2000-tallet, i 2003, ble det lansert planer om å lage en såkalt hydrogenvei fra Oslo til Stavanger, men det ble aldri nok biler til at det kunne bli lønnsomt. I dag er det kun én stasjon igjen i Oslo-området, ved Høvik, i tillegg er det én i Trondheim.

–  Så lenge det kun er én hydrogenstasjon i Oslo-området, vil kapasiteten til denne begrense hvor mange biler som kan benytte den. Det er derfor behov for flere stasjoner, både til personbiler og lastebiler, slik at flere kan ta i bruk hydrogen som drivstoff – som igjen vil gjøre at vi kutter ytterligere utslipp i transportsektoren, sier Wilhelmsen.

Hun forteller at det foreligger planer om å bygge flere hydrogen­stasjoner, men først og fremst anlegg som er knyttet til langtransport.

–  Vireon har fått tilsagn om støtte fra Enova til fire nye stasjoner: Dombås, Innlandsporten (Stange), Stavanger og Vestby. Det var en ny søknadsfrist hos Enova 15. april. Resultatet av denne er foreløpig ikke kjent.

– Samme hydrogen

Planen er at stasjonene skal benyttes av hydrogenlastebiler. 

– Lastebilene benytter det samme hydrogenet som personbilene, men det er nok ønskelig å ha dispenserne adskilt, for å unngå sikkerhets­problematikk knyttet til store lastebiler med blindsoner som tanker ved siden av små personbiler der folk ferdes – på samme måte som for bensinstasjonene.

– Allerede i sommer vil vi åpne vår første stasjon, i Hellesylt. Her vil det være mulig for både lette og tunge kjøretøy å fylle fra dag én, sier Per Øyvind Voie, daglig leder i Vireon.

Vireon har videre mottatt støtte til fire fyllestasjoner i Norge. Selskapet har søknader til behandling om støtte til ytterligere tre stasjoner.

–  Stasjonene med Enova-støtte er i utgangspunktet dedikert til lastebiler fra spesifikke selskaper de første fem år (krav hos Enova), men vi vil, så fremt det godtas av Enova, legge til rette også for at lette kjøretøy skal få fylle.

Ikke offentlig

I Enovas programkriterier for støtteordningen står det:

«Fyllestasjonen skal ikke være offentlig tilgjengelig, men kan tilrettelegges for bruk også av andre enn de forhåndsdefinerte virksomhetene på markedsmessige vilkår i tilfeller hvor dette er hensiktsmessig.»

–  Vi har derfor som utgangspunkt at stasjonene tilrettelegges for bruk av andre, inkludert lette kjøretøy, men stasjonene kan ikke være offentlig tilgjengelig.

Voie sier stasjonene skal ha dispenser som passer til lette kjøretøy.

– Men konsekvensen av at stasjonen ikke skal være offentlig tilgjengelig, kan være at de må inngå en avtale med oss for å fylle, ikke bare droppe innom.

Wilhelmsen sier EUs direktiv for infrastruktur for alternative drivstoff setter krav til medlemslandene om at det skal etableres stasjoner med maks 200 kilometers avstand langs kjernenettverket. Disse skal være tilrettelagt både lette og tunge kjøretøy. 

Dette gjelder også Norge.

–  Men norske myndigheter har så langt ikke vært tydelige i sin satsing på hydrogenstasjoner.