Hvorfor er det en formidabel vekst i steinsprut­skader?

Siden årtusenskiftet har antallet innmeldte steinsprutskader eksplodert. Fra 122.178 i 2000 til 318.539 tilfeller i fjor, ifølge tall fra Finans Norge.

If skadeforsikring har sett på hvor sjansen for å få en steinsprutskade er størst. Det er i Oslo-området, med 12,9 prosent, fulgt av Akershus med 12 posent og Buskerud med 11,5 prosent.

Trafikk

Minst sjanse er det i Vestland fylke, med med 4,2 prosent. 

Andre N. Oldebråten i If forklarer hvorfor det skjer oftest i Oslo og omegn.

– En god del av forklaringen er at det går mange motorveier med parallelle kjørefelter og påkjøringsfelter gjennom disse områdene, sier han i en pressemelding.

I tillegg er det stor trafikk på veiene.

– Steinsprut skjer gjerne når en bil passerer deg, og en grusbit eller en småstein blir slynget av dekket mot din bil av den som kjører forbi. Det er mer sjelden du får steinsprut av bilen du kjører rett bak, men det kan også skje, sier Oldebråten.

Veistandarden

Samtidig er det ingen som har noen eksakt forklaring på hvorfor veksten har vært så formidabel. Men Benny Christensen, teknisk konsulent i NAF Advokat, mener det trolig skyldes en rekke ulike faktorer.

– Noe av grunnen tror jeg ligger i vår dårlige veistandard, særlig har en del fylkes- og kommunale veier et skrikende behov for ny asfalt. Den gamle smuldrer opp – og fragmenter fra denne kan havne i frontruta, eller på panseret ditt, sier Christensen.

Er asfalten dårligere, har den gjerne sprekker og hull hvor stein og grus samles opp selv etter at feiebilen har vært der.

Moderne biler

Han trekker også fram moderne biler, og måten de er konstruert på.

– Da særlig dette med ett hjul i hvert hjørne. Eldre biler hadde ofte et overheng bak bakhjulene som tok imot for en del steinsprut.

Moderne biler har også glatte lakkerte flater og aerodynamisk form, ikke loddrette griller og støtfangere som tidligere, som kan gjøre at spruten ikke blir stoppet på veien til vinduet.

– Moderne biler har fått betydelig bredere hjul de siste årene. Det sier seg selv at et brede dekk får tak i mer grus og småstein enn et smalt dekk.

Piggfrie vinterdekk har også en mønstertype som gjør at stein lett setter seg fast, for så bli slynget av i fart.

Skvettlapper

– Det var påbudt med skvettlapper bak på alle biler i Norge fram til 1976, sier Christensen.

Og det var mange fortsatte å levere bilene med skvettlapper lenge etter det, uten at det var et krav fra myndighetene.

– Man mente vel at veistandarden var såpass god – og at det var så få grusveier igjen, at disse hadde utspilt sin rolle.

Befolkningsvekst

Befolkningsveksten betyr flere biler. Kjøretøybestanden av personbiler var  2.877.820 i 2023, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. I 2000 var det 1.851.929 personbiler registrert i Norge.

–  Selv om vi ikke nødvendigvis i snitt har lengre kjørelengde enn tidligere, er det flere biler på veien. Det gjør at antall kjørte kilometer, totalt sett, øker. Og med det antall steinsprutskader.

Christensen tror også at kjøreforholdene har noe å si.

– Hyppigere hålkeføre. Og det at saltmengden reduseres, i miljøets tegn, og erstattes med strøsand og grus, er nok også en viktig faktor i denne sammenhengen.

Strøsand

– Forrige vintersesong ble det brukt 147.000 tonn sand på riksvegnettet. Dette er cirka på samme nivå som de siste vintersesongene. Sandforbruket styres jo av været, og da er jo antallet omslag til mildvær i løpet av en vintersesong en av «driverne», sier sjefingeniør Bård Nonstad i Statens vegvesen.

Han påpeker samtidig at Vegvesenet kun har ansvar for drift og vedlikehold av riksveinettet, og ikke har kontroll på hvilke krav til sandkvalitet eller hvilke mengder med strøsand som andre veieiere bruker.

– I tillegg til innsats, så setter vi i våre driftskontrakter krav til strøing med sand, både med tanke på mengde sand som skal strøs ut og steinstørrelse.

Nonstad sier det tidligere ble benyttet større stein på riks- og fylkesvegnettet, for cirka 20 år siden.

– Jeg tror det var lov med 10 eller 12 millimeter da. Vi fikk tall fra forsikringsbransjen at antallet skader gikk ned etter at vi reduserte steinstørrelse til maksimalt 6 millimeter. 

Vegvesenet har ikke oversikt over hva som gjøres på fylkesveiene.

– Og det totale sandforbruket som benyttes på fylkesveiene, er vesentlig større enn på riksvegene, sikkert i område 5–600.000 tonn. I tillegg kommer det kommunale vegnettet.

● Benny Christensen er ansatt i Norges Automobil-Forbund (NAF). NAF er Motors eier og utgiver. Motor har full redaksjonell frihet, i tråd med Redaktørplakaten.