Her er reaksjonene på USAs nye straffetoll

I dag innføres den lenge varslede straffetollen på produkter som eksporteres til USA, og som kjent: 

Bilbransjen er en viktig brikke på brettet.

Dette har vært klart fra første stund, og budskapet ble da også hamret inn fra øverste hold – USAs president Donald Trump – under en tale fra Det hvite hus' rosehage onsdag. 

Der sa presidenten blant annet at Toyota importerer én million biler til USA årlig, mens merker som Ford og General Motors knapt selges i Japan.

De nye tolltariffene rammer bredt, men ikke likt. Det er innført et generelt tall – 10 prosent – på varer fra alle land, unntakene er likevel tallrike. 

EU må takle 20 prosent. Fastlands-Norge ble pålagt 16 prosent, ikke 15, som først antatt. Mer kuriøst, og med minimal praktisk betydning, havnet områder som Svalbard og Jan Mayen i 10-prosent-sekken. 

Kina på topp

Mange områder må forholde seg til langt høyere straffetoll. Høyest: Kina, ikke overraskende, med 34 prosent «gjengjeldeses­toll» på toppen av de allerede implementerte 20 prosentene. Vi nevner også lutfattige Lesotho, der tallet ble 50 prosent. 

Men merk:

● Straffetollen på biler fungerer ifølge Automotive News Europe uavhengig av det USAs administrasjon kaller reciprocal tariffs, altså gjengjeldelsestollen.

● Bildeler blir underlagt det samme regimet, men først om en måned. 

● Det som skjer nå, er neppe hugget i sten. Underteksten og forhistorien tyder snarere på at mye kan bli gjenstand for justeringer, avhengig av forhandlinger og eventuelle mottiltak. Hvilket naturligvis kan bety endringer i begge retninger.  

Ford satser hardt

Volkswagen har allerede reagert ved å øke USA-prisene på sine importerte  produkter med 25 prosent, skriver Wall Street Journal. 

Samtidig har produsenten inntil videre stanset importen fra Mexico og Europa.

Ford øyner åpenbart muligheter, i hvert fall inntil bildel-tariffene rammer også dem, og gir alle amerikanske kunder de samme rabattene som bare selskapets ansatte har glede av til vanlig.

Nissan og Mazda vil blø

I Japan peker kanskje Nissan seg ut som den store taperen, fordi produsenten allerede er skadeskutt. Nissan har fabrikker i Mexico og et aldrende utbud, men er ikke desto mindre avhengig av salg til amerikanske kunder.

Ifølge Goldman Sachs kan Nissan få fortjenesten redusert med 56 prosent. De samme analytikerne ender på hele 59 prosent for Mazda, mens Honda (8 prosent) og Toyota (6 prosent) slipper billigere unna.

Den mest USA-vennlige responsen kommer ifølge Reuters fra indisk hold. Landets bilindustri har tradisjonelt vært godt beskyttet av egne tollmurer, men ifølge dagsferske signaler fra regjeringen vil disse bli fjernet i betydelig grad. Timingen er neppe tilfeldig.

Ellers kommer det signaler om kampvillighet fra en rekke land. At EU, Canada og Kina vil svare med noe som likner samme mynt, har ligget i kortene. Japan har i det lengste forsøkt å forhandle seg helt ut av tariffene, men sier nå at svarene vil komme kjapt og kontant.

Tysklands finansminister Robert Habeck sier at det er på tide at også Trump føler presset, og at dette er noe Tyskland påtar seg å utøve.

Nabolandet Østerrike er mer konkrete: «Vi må ramme de republikanske statene», sier finansminister Wolfgang Hattmannsdorfer.

«Vrøvl»

Norske økonomer er ikke nådige i dommen over tankegangen bak tariffene. «Bare vrøvl», sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, om noe av premisset – at Norge ifølge USA har en 30 prosent straffetoll på amerikanske varer.

– Der inngår moms. Det er ikke en skatt som diskriminerer amerikanske produsenter, for alle betaler moms, sier han til Dagens Næringsliv.

De 16 prosentene kaller han «klart mer enn ventet».

– Jeg tror ikke du finner mange fagøkonomer eller uavhengige økonomer som vil mene at de begrunnelsene Trump nå kommer med, er i nærheten av å være fornuftige, sier Andreassen.

«Dypt bekymret»

– Han forstår overhodet ikke hva han driver med, sier Knut Anton Mork, professor emeritus ved NTNU og makroøkonom i Garantum Wealth Management, til samme avis.

– Det store problemet er ikke hver enkelt tollsats, men hva som vil skje med verdensøkonomien. Jeg er dypt bekymret, sier han.

«Dette kan bli farlig drøyt», konkluderer E24s kommentator Sindre Heyerdahl.

– Angivelig er de nye USA-tollene et svar på eksisterende toller og tjuvtriks verdens største økonomi møter i hvert enkelt land. Men Trumps satser ser ut til å ha lite med virkeligheten å gjøre. De fremstår som hjemmesnekrede, skriver han.

● Merk altså at det som står her, er sant per 3. april. Har du snublet innom artikkelen på et senere tidspunkt, kan alt være endret – i hvert fall tallene.  

Kilder: WSJ, Reuters, Automotive News Europe, Dagens Næringsliv, E24