ENDELØST: Villmarken her oppe er endeløs. Her fra et lite stopp en liten time inn i Norge.Alle foto: JAN HARRY SVENDSEN
Fra NAF til Nordkapp, dag 5:
Overveldende alene i Finland, på vei mot Alta
Finland, Sverige og så Norge. I dag har den lille Monkeyen vært rent internasjonal. Vi gir konstruktørene hos Statens vegvesen, og gedigen vannføring, skylden.
Største opptur: Kongeørn i de enorme landområdene i Finland.
Noen ganger er omkjøringer bare noen hundre meter. Men denne omkjøringen var ikke det. For vår del ble det nesten 200 kilometer ekstra.
Men slik er motorsykkeleventyr. De endrer seg underveis, og broraset ved Badder på tirsdag gjorde at vi måtte tenke på alternativer.
Å gi seg var ikke noe alternativ, spørsmålet var hvilken vei vi skulle ta.
Beslutningen ble å kjøre så langt som mulig i Norge før vi satte kursen mot Finland. Og nå er vi i Alta, etter en sving i grenseland.
Selv om landskapet nedover Finland fra Kirpisjärvi er ganske ensformig og flatt, er det noe spesielt med å kjøre gjennom så enorme landskaper. Her er man alene, og tar man inn de enorme landmassene man kun er en mikroskopisk bit av der og da, er det hele en ganske overveldende opplevelse.
Det eneste lille som vitner om sivilisasjon her oppe, er den sorte asfaltstripen som strekker seg inn i horisonten forbi rein, reinkalver og til og med en kongeørn.
Dette var dagen for full gass. Og på de rundt 400 kilometerne vi har kjørt i dag, har nok rundt 90 prosent vært med stram wire.
Men den lille Hondaen har kjempet på. Ikke ett eneste lite feilslag har det vært. Om vi har vært på fartsgrensen eller under, har vært opp til vindene å bestemme – og medvind er absolutt å foretrekke.
Samtidig er det et lite skår i gleden at vi ikke fikk oppleve resten av den nydelige kysten fra Skibotn og til Alta.
Men fordelen med uoppdagede eventyr er at man har en unnskyldning til å legge ut på tur igjen.