Tidenes sterkeste fra Ferrari

Fra tid til annen kommer Ferrari med en ekstra ekstrem bil. Det som i dag gjerne kalles hyperbil, laget i små serier.

Det startet på 1980-tallet med 288 GTO (1984–1987), fulgt opp av F40 (1987–1992), F50 (1995–1997), Enzo (2002–2004) og LaFerrari (2013–2018).

Nå er tiden inne for F80. 

Oppvisning

-  F80 er en oppvisning av det ultimate innen teknologi og ytelse fra merket og representerer en ekstrem utvikling av forbrenningsmotoren, skriver Ferrari i pressemeldingen.

F80 skal lages i 799 eksemplarer og har en drivlinje som består av både elektriske motorer og forbrenningsmotor. 

Ferrari sier produsenten har brukt teknologi både fra langdistanse­racerbiler, som blant annet har to strake seiere i 24-timersløpet i Le Mans, og Formel 1-satsingen.

Les også: Fullblods Ferrari-FUV

I dag består drivlinjene i begge grenene av turbomatede V6 bensinmotorer, kombinert med et 800-volt hybridssystem. Elmotorene har for øvrig ikke noe med drivstofforbruk å gjøre, de er der for å gi bilen enda mer muskler.

E-turbo

Det skal være første gang Ferrari bruker elektrisk turboteknologi (e-turbo) i en av sine gatebiler. Det er en elektrisk motor installert mellom turbinen og kompressoren på hver turbo. Dette «muliggjør en ekstraordinær spesifikk effekt og øyeblikkelig respons fra lave turtall.»

Les også: Tidenes raskeste amerikaner

Effekten er helt klart også ekstraordinær. Motorene byr på til sammen 1200 hestekrefter, noe som gjør F80 til den kraftigste Ferrari-en som ikke er en racerbil.

Bilen veier 1525 kilo, noe som betyr at den har 1,27 kilo per hestekraft.

Toppfarten er 350 kilometer i timen og null til hundre skal ta 2,15 sekunder, mens den når 200 kilometer i timen fra stillestående på 5,75 sekunder.

Les også: Prøvekjøring av Maserati Grecale Folgore

For å kunne forvalte kreftene ned i bakken på en skikkelig måte har bilen hjuldimensjonen 285/30 R20 foran og 345/30 R21 bak.

1+1

Plasseringen av førersetet er mest mulig sentrert for å gi bilen en opplevelse, og vektfordeling, som minner om de rene racingbilene. Dette medfører en sittekonfigurasjon som kalles 1+1.

Samtidig er Ferrari nøye på å understreke at bilen skal være tilpasset vanlig bruk, ikke bare hard kjøring på bane.

Ferrari oppgir ikke prisen, men Evo Magazine sier den skal koste 3,1 millioner pund, tilsvarende 44,2 millioner pund, før avgifter. Etter en tur gjennom den norske avgiftskalkulatoren blir summen totalt 55,8 millioner kroner.

På den annen side er dette neppe noe å bry seg om, alle bilene som skal lages, er allerede solgt. Leveringene starter i fjerde kvartal neste år.