Farten økte mindre enn fartsgrensen ble hevet

Daværende samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) banket høsten 2019 gjennom en økning av fartsgrensene på en håndfull strekninger på E6 i Gudbrandsdalen og på E16 Kløfta–Nybakk/Slomarka–Kongsvinger.

Jubelen stod ikke i taket i fagmiljøene da fartsgrensene ble hevet med 10 km/t fra henholdsvis 80 til 90 km/t og 100 til 110 km/t.

– Det blir antageligvis flere og mer alvorlige ulykker, sa trafikkforsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) til Motor om forholdene ved to av tunnelene på E6.

Men hvordan har det gått?

Snittfarten har ikke økt like mye overalt. Og ingen steder har den økt så mye som fartsgrensen ble hevet, opplyser samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) i svar på et skriftlig spørsmål fra Frp-representanten Tor Arne Johnsen.

• På E6 (Gudbrandsdalen) ble fartsgrensen i både Hundorptunnelen og Teigkamptunnelen skiltet opp fra 80 km/t til 90 km/t. Den ettårige evalueringen viser at gjennomsnittlig hastighet fra før- til etterperioden av oppskiltingen har økt med henholdsvis 3,8 km/t og 6,1 km/t. Streknings-ATK er beholdt i tunnelene etter oppskiltingen.
• På E16 (Kløfta–Kongsvinger) ble både strekningen Kløfta-Nybakk og strekningen Slomarka-Kongsvinger skiltet opp fra 90 km/t til 100 km/t. Gjennomsnittlig hastighet fra før- til etterperioden av oppskiltingen har økt med om lag 3 km/t.

Innhold fra NAF:

Slik skifter du hjul selv på elbil

Du trenger ikke være mekaniker for å skifte hjul på en elbil.

Skal evalueres

Forsøket med den økte fartsgrensen skulle evalueres etter ett og tre år. Det er den første evalueringen som nå er parkert på statsrådens bord.

«Statens vegvesen har registrert at farten har gått opp på alle strekninger, og fartsøkningen har vært mindre enn økningen i fartsgrensen», skriver Hareide.

Og hva tenker han om det?

«Det er ikke mulig å trekke endelige konklusjoner på varig effekt for trafikksikkerhet eller andre samfunnsøkonomiske virkninger etter bare ett år», heter det i hans svar til Johnsen – og videre skriver han:

«En direkte sammenligning mellom observerte ulykker og gjennomsnittsfart før og etter vil heller ikke gi et optimalt bilde på effekten av å øke fartsgrensen, fordi en rekke faktorer kan virke direkte inn på en slik sammenligning. Generelt vet vi at både norsk og internasjonal forskning viser at selv mindre økninger i fartsnivået bidrar til flere og mer alvorlige ulykker, men for å kunne si noe sikkert om effekter på de konkrete strekningene er det viktig å ha lengre tidsperioder».

Hareide runder av med å foreslå en ny vurdering av endringene etter tre år:

«Data og tallmaterialet vil i større grad da kunne gi grunnlag for å trekke tydeligere konklusjoner.»

Økte mer enn vanlig

Statsråden får støtte fra TØI-forsker Rune Elvik.

– Jeg er enig med Hareide i at det er for tidlig og for lite datagrunnlag til å trekke konklusjoner om virkninger på trafikksikkerheten. Vi får se når det foreligger data for tre år, men selv da kan nok datagrunnlaget bli for lite, svarer han Motor i en e-post.

Han sier erfaringene på disse strekningene synes å være lik andre eksempler der fartsgrensen er satt opp med 10 km/t.

– Farten øker som regel med omkring 3 km/t. En økning på 6,1 km/t, som man hadde i en av tunnelene, er mer enn det som er vanlig, sier Elvik.