Er det slutt for hydrogen­bilene før det har startet?

I en fersk artikkel skriver Colin McKerracher, som leder Bloombergs analyseteam på fremtidens transportsektor (BloombergNEF), at «en voksende liste med konkurser blant produsenter av hydrogendrevet tungtransport indikerer at syklusen er i ferd med å ta slutt».

Hydrogen har gjentatte ganger vært lansert som energibæreren som kan sikre en utslippsfri fremtid for hele transportsektoren.

Oppstartsselskaper som Nikola, Hyzon Motors, Quantron og Hyvia har imidlertid endt i konkurs. 

Nikolas ferd inn i historiebøkene fikk sin uskjønne kakepynt da president Donald Trump benådet gründer Trevor Milton i mars. Milton ble dømt til fire års fengsel for bedrageri etter sitt hydrogeneventyr, men fikk avkastning på et valgkamp­bidrag til Trump på nær 20 millioner kroner.

Optimistene har håpet hydrogen skulle egne seg for mer enn en tungtransport som knapt kan driftes på dagens batteriteknologi. Det har vist seg feil.

Men også på personbilfronten lugger det kraftig.

Bak luksusmerkene

Bloomberg påpeker at det totale salget av hydrogendrevne personbiler i verden i 2024 var lavere enn salget til luksus­merker som Rolls-Royce, Ferrari eller Lamborghini – bilfabrikanter som ikke legger to pinner i kors for å nå de brede masser.

Toyota, Hyundai, Honda og BMW er blant de globale produsentene som har flagget store forventninger til denne teknologien.

Men det er synd å si at optimismen holder seg.

Bloomberg siterer Toyotas teknologisjef Hiroki Nakajima på at han «ikke kan si sikkert at det er en lys fremtid for hydrogen».

Det nøkterne langtidsvarslet skal sees i lys av at det ble solgt over 15.000 hydrogendrevne personbiler i 2022 og 8800 i 2023.

Utfordringer

De største utfordringene for hydrogenoptimistene har vært en mangelfull infrastruktur, kombinert med kostbar hydrogen og et fravær av standardiserte løsninger.

«Mangelfull infrastruktur» betyr ikke at det ikke er brukt penger på infrastruktur.

Så sent som i februar kom 422 nye millioner euro (over 5,1 milliarder kroner) fra et EU-fond for alternativ drivstoff­infrastruktur. Bloomberg påpeker at hydrogenprosjekter har fått 24 prosent av de over 20 milliarder kronene fondet har delt ut, selv om det bare er 5000 personbiler med brenselsceller på europeiske veier.

Bloomberg har brutt ned tallene til infrastrukturstøtte per bil – og sammenliknet beløpet for hydrogenbiler og batteriektriske biler. Det er brutale sifre.

• 1047 kroner (86 euro) per elbil.

• 949.650 kroner (78.000 euro) per hydrogenbil.

Kinalykt i mørket?

I den grad det finnes lys i mørket, kan det kinesiske markedet vise noen slags tegn til puls i hydrogenmarkedet.

Også der er det tungtransport som eventuelt kan gjøre nytten.

I 2024 ble det solgt 3900 hydrogendrevne mellomstore og tunge lastebiler i Kina, en dråpe i det store havet, men dog nær fem prosent av volumet på batteridrevne lastebiler (ca 75.000 kjøretøy).