Enige om 12.000.000.000.000 til samferdsel

– Vi har kommet fram til en avtale. En gruppe senatorer – fem demokrater og fem republikanere – har kommet sammen og fremmet en infrastrukturavtale som vil skape millioner av amerikanske arbeidsplasser, skrev Biden på Twitter torsdag.

Den politiske splittelsen i USA er stor, og arbeidet med planen har vært vanskelig. Onsdag kom imidlertid et avtaleutkast på plass etter at de mest ambisiøse forslagene var lagt vekk.

Biden dukket overraskende opp foran kameraene utenfor Det hvite hus sammen med senatorene torsdag.

– Dette minner meg om tiden da vi pleide å få gjort fryktelig mye i Kongressen, sa Biden, som i mange år var en av Delawares to senatorer, til det frammøtte pressekorpset.

973 milliarder dollar

Ifølge Det hvite hus innebærer avtalen at det skal brukes rundt 579 milliarder nye dollar på arbeid med veier, broer, offentlig transport og andre offentlige prosjekter de neste fem årene.

Også ladestasjoner for elbiler, forbedret strømnettverk, bredbåndsprosjekter og forbedringer av landets systemer for drikkevann og avløpsvann, blir prioritert.

På toppen av penger som allerede er tiltenkt dette, blir den totale pengebruken til infrastruktur om lag 973 milliarder dollar over de neste fem årene, og 1.200 milliarder dollar over de neste åtte årene.

Pakken er en nedskalert, men stadig betydelig, del av Bidens bredere politiske prioriteringer og kan ifølge AP åpne døren for presidentens forslag om å bruke opptil 4.000 milliarder dollar på såkalt «menneskelig infrastruktur» – barne-, helse- og sosialtjenester – senere.

Biden hadde opprinnelig foreslått to pakker på 1.700 milliarder dollar til jobber og infrastruktur og 1.800 milliarder dollar til den såkalte familieplanen, blant annet utdanning og barnehager.

Hånd i hånd med annen pakke

Presidenten fastslo at ikke alle fikk det som de ville, men at andre prioriteringer Det hvite hus hadde i den opprinnelige infrastrukturplanen, blant annet mye mer midler til det grønne skiftet, skal gjennomføres på separat vis gjennom en annen budsjettprosess, der det ikke kreves 60 stemmer.

Både Biden og speaker Nancy Pelosi i Representantenes hus, også hun demokrat, insisterer på at samarbeidspakken ikke blir godkjent uten den andre større pakken. Økt skatt på de rikeste kommer i den senere pakken.

Avtalen kommer etter flere uker med forhandlinger på Capitol Hill, der demokrater og republikanerne har diskutert både størrelsen på pakken og finansieringen.

– Når vi kan finne sammen og jobbe på tvers av partiskillelinjer, så er det dét jeg vil forsøke å gjøre, sa Biden. Han sa videre at de to partiene gjennom innsatsen har «brutt isen som så ofte har gjort at vi har blitt sittende fastfrosset».

Finansiering

Mye av striden har dreid seg om hvordan pakken skal finansieres. Demokratene hadde foreslått økt skatt på rike og selskaper, men har ikke fått det igjennom, mens Republikanernes ønske om økt bensinavgift heller ikke er med.

Pakken skal nå blant annet finansieres ved hjelp av koronakrisepenger som ble godkjent i 2020, men fortsatt ikke er brukt. Dette utgjør 125 milliarder dollar, og det skal også brukes midler som var øremerket for arbeidsløshetsforsikring.

I tillegg skal det hentes inn midler ved å slå sterkere ned på folk som betaler for lite skatt. Dette skal gjøres ved å styrke skattevesenet IRS. Det antas at det kan hentes inn 100 milliarder dollar fra dette.

Resten skal komme fra en rekke salg og andre budsjettmekanismer. Senatorer fra begge partier understreket at avtalen vil skape jobber.

Kritikk fra McConnell – og fra egne rekker

Det vellykkede samarbeidet på tvers av partilinjene er en stor politisk seier for Biden, som har lagt mye politisk kapital i å komme fram til kompromissløsninger i en svært splittet Kongress.

Det er imidlertid ikke alle som er fornøyd. Mitch McConnell, som leder republikanerne i Senatet, mener Biden har gitt etter for press fra topper i eget parti ved å holde igjen kompromisspakken i påvente av den andre, større pakken.

– Det er ikke slik man viser at man er seriøs med tanke på å komme fram til et kompromiss, sa McConnell torsdag.

Biden får også kritikk fra venstresida i eget parti. Senator Richard Blumenthal mener pakken er «altfor liten» og «patetisk», og etterlyser lovnader om at en kraftig pakke vil følge etter.

Behandles i juli

Pakken som er utarbeidet med republikanerne, krever at minst 60 av de 100 senatorene sier ja til å behandle lovforslaget.

Deretter må den få minst 51 stemmer i Senatet, der Demokratene har 50 mandater, pluss visepresidenten, før den må få rent flertall i Representantenes hus.

Den første pakken skal behandles i juli. Den andre, større pakken behandles trolig ikke før til høsten.