Elbilfordelene gir økt bilhold og høyere bilbruk

Det er en av de sentrale konklusjonene i doktoravhandlingen til forsker Bjørn Gjerde Johansen ved Transportøkonomisk Institutt som disputerer i neste uke, melder TØI.

«Hvis man ikke tar hensyn til effekten på husholdningens totale bilhold, vil effektiviteten av elbilincentiver overvurderes som miljøvirkemiddel», skriver Gjerde Johansen i en artikkel om avhandlingen «Car Ownership, Driving and Battery Electric Vehicles».

Avhandlingen er tredelt:

Om nybilsalget i Norge 2010-16, om effekten av rushtidsavgiften i Bergen (skrevet med Elisabeth Thuestad Isaksen) og om hvilken rolle elbiler spiller for beslutninger om kjøring og bileierskap på husholdningsnivå (skrevet med Anders Munk-Nielsen).

Økte bilsalget

Gjerde Johansen skriver at momsfritaket for elbiler i 2016 økte bilsalget med 23 prosent. Om lag to tredjedeler ble kjøpt istedenfor biler med tradisjonell drivlinje, mens den siste tredjedel av disse elbilene kom i tillegg.

Han påpeker at elbiler kommer i tillegg til bensin- og dieselbiler for en betydelig andel av husholdningene. De som kjøper en elbil, ønsker den ofte som tillegg til den tradisjonelle bilen.

Slik bidrar elbiler også til lokale negative effekter som kø, veislitasje og svevestøv, skriver Gjerde Johansen. Det betyr igjen at Norges generøse elbilinsentiver overvurderes som miljøvirkemiddel, ifølge TØI-forskeren.

Rushtidseffekt

I kapittelet om rushtidsavgiften finner forskerne at økte takster førte til en stor reduksjon i antall bilpasseringer i bommene i Bergen, men at elbilholdet økte.

«Omtrent 1/3 av økningen i elbileierskap mellom 2014 og 2017 blant husholdninger hvor minst én person må passere bomringen på vei til jobb, kan tilskrives rushtidsavgiften», heter det.

I den tidsdifferensierte bompengeordningen (rushtidsavgiften) som ble innført i Bergen i 2016, var elbiler fritatt bompenger, mens takstene økte kraftig i rushtiden for biler med tradisjonell drivlinje.