Ekspertenes beste råd om bilkjøpet

Hva bør de som skal kjøpe ny bil, følge ekstra nøye med på nå?

ROBERT NÆSS, investeringsdirektør i Nordea:
– Prisutviklingen på elbilene er veldig interessant. Mønsteret er at startprisen er høy og holder seg høy i et halvt år, før den begynner å falle. Og den faller ofte ganske dramatisk. Hvis du er tidlig ute med å selge elbilen igjen, slipper du ofte et tap. Også for de som liker å tenke at de skal ha bilen i 5–10 år, er det viktig å huske at det er dyrt å eie bil, selv om vi slipper moms på elbiler. Etter fire år er verdien på bilen halvert.

STIG SKJØSTAD, administrerende direktør i NAF: – Det første må være hva du skal bruke bilen til: Korte turer i nærområdet, eller på langtur dit lademulighetene er dårlige? De nye bilene, særlig elbilene, har så ulike bruksmuligheter at du i større grad må gjøre smarte vurderinger på eksempelvis de 95 prosentene med hverdagskjøring – opp mot de 5 prosentene da du trenger noe spesielt.

SYLVI LISTHAUG, Frp-leder: – Det viktigste er å velge en bil som gjør hverdagen enkel. Jeg hadde en elbil, men orket ikke mer. Jeg måtte planlegge hele tiden; hvor kan man lade, hva om laderen er ødelagt, hvor kort er rekkevidde om vinteren? Jeg avstår til jeg kan lade like raskt som jeg fyller tanken. Da er det en ypperlig teknologi.

NÆSS: – Elbiler gir mest for pengene, kanskje særlig modellene med firehjulsdrift, god rekkevidde og kraftig motor – med Skoda Enyaq, Polestar 2, VW ID.4, Kia EV6, Hyundai Ioniq 5 og alle de andre i den klassen. Ofte er prisforskjellen liten mellom to- og firehjulstrekk.

SKJØSTAD: – Man må kunne argumentere godt for å velge noe annet enn elbil. Hvis man ikke har gode svar, er det bedre å vente til elbilen med de rette egenskapene kommer. Flere av de nyere asiatiske merkene har ganske lang rekkevidde og god ladehastighet. Og de to tingene er vesentlige. Jeg tror folk må være mer oppmerksom på ladehastighet enn rekkevidde. Samtidig vil skillet mellom billigere asiatiske biler og tyske premiummodeller viskes ut mer og mer. Jeg husker fra min tid i bilbransjen de som hadde spart hele livet for å kjøpe seg en Mercedes. Du finner ikke så mange av dem lenger.

NÆSS: – Kinesiske biler behøver ikke være et galt valg. Generelt vil jeg være opptatt av både produsenten og importøren. Hvis vi ser til aksjemarkedet, så er Nio et selskap med enorme ressurser. Både Nio og BYD er selskaper som ikke brekker nakken så lett.

BEATE NOSSUM, partner i Footprint: – Det er en periode med stor uforutsigbarhet som venter for oss. Kombinasjonen av ny teknologi og avgiftsendringer gjør det vanskelig å beregne hvor store verditap vi får på ulike modeller. Hvis du skal ha nybil, så planlegg for et eierskap over litt lengre tid.

NÆSS: – Og hvis du tenker på å ha en bil i 5 år, så betyr det noe at garantitiden er 7 år, så det er garanti igjen når du skal selge bilen – som hos Kia.

NOSSUM: – Det kommer stadig flere politiske reguleringer som vil påvirke måten vi vil kunne bruke ulike biler på i fremtiden, blant annet nullutslippssoner i byer. Det ville være en dårlig idé å kjøpe en diesel-SUV hvis du bor i Oslo sentrum, for å si det sånn.

Er det noe ved dagens skifte til elbiler som gjør bruktbilkjøp lettere eller vanskeligere?

NÆSS: – To ting er viktig: Når elbilene begynner å bli noen få år, så stuper prisen. De faller mye mer enn tilsvarende biler med forbrenningsmotor. Men tenker du på verdiutviklingen av bruktbil, vil du finne at bensin- og dieselbiler ofte holder seg bra i pris. Jeg ville ikke solgt en bensin- eller dieselbil nå, i frykt for at prisene på disse vil stupe. Mitsubishi Outlander er et eksempel i denne kategorien som gir mye for pengene. Blant elbilene er 4–5 år gamle Nissan Leaf og VW e-Golf gode kjøp.

NOSSUM: – Fossilbilene er allerede vanskelig å få omsatt i byene. For de som bor utenfor byene, åpner det muligheter for å gjøre ganske gode kjøp av brukte drivstoffgjerrige fossilbiler, som kan være en god mellomløsning hvis du først og fremst bruker bilen utenfor by, eller for å komme deg til hytta.

LISTHAUG: – Vil du ha bensin- eller dieselbil, så kan du også bestille selv, da! Ute i verden er det fortsatt slike biler som er det store. Vi kjøpte nettopp en eldre dieselbil, og når du regner på den kontra en ny bil, så kan du kjøre ganske mye før det veier opp for nybilprisen. Brukte dieselbiler er på vei opp nå. Folk kjøper jo bil etter behov.

SKJØSTAD: – Det er viktig å påpeke at det er vanskeligere og vanskeligere å selge biler privat. Jeg skjønner at folk kvier seg for det. Det er et stort økonomisk ansvar du påtar deg.

Nå er det snart 570 000 bruktbiltransaksjoner i året – mange av dem er biler som står på en gårdsplass og selges en mørk ettermiddag, med en kontrakt som er blitt våt i regnet, og hvor signalet fra selger er at bilen er strøken. Det verste er bilene som er mellom fem og åtte år gamle, hvor folk forventer at det fremdeles er en nybil, fordi den er blank i lakken, mens det faktisk begynner å bli en gammel bruktbil. Det er lettere med en skikkelig gammel bil, fordi forventningene da er lavere. Det generelle rådet mitt er: Underselg mer enn overselg, og få alt bilen har vært innom med i en kontrakt.

Hva tenker dere om leasing, abonnement og bildelingstjenester?

SKJØSTAD: – Vær veldig obs på at det er et regnestykke, uten gratis lunsj, uansett om du vil lease, dele, abonnere eller eie. Ved å eie en bil har man en del kostnader som man enten ikke vet om, eller ikke forholder seg til. Abonnement synliggjør godt kostnadene ved å ha en bil, mens en leasingløsning har regnestykkene litt mer kamuflert. Hvis du kjøper selv, er det gjerne lånebetingelsene i banken du forholder deg til når du skal beregne hva bilen koster deg i måneden. Husk uansett eierform at de nye bilene raskere blir en veteranbil i dag enn for bare få år siden.

LISTHAUG: – Det er kjempebra at vi har fått en variasjon i eierformene, slik at folk kan bestemme selv. Det er så mange usikkerhetsmomenter ved kjøp, at mange leaser eller abonnerer fordi det føles tryggere. Men så har det en kostnad, det også.

NOSSUM: – Bildeling er veldig spennende – for eksempel i byene, hvor helgekjøring til hytta i en romslig bil er det fremste behovet for mange.

NÆSS: – Bildelinger er perfekt for de som bor i bynære strøk og kjører kortere turer få dager i uken. For de som bruker bilen mye, og gjerne har med seg bilen i langhelger og ferier, blir det ikke så lønnsomt. Fordelen med abonnement er at du vet med sikkerhet hva bilholdet vil koste. Jeg har regnet på tilbudene til Volvo, og der synes prisen å være på linje med det verditapet du kan vente deg. Mange abonnementsløsninger gir mer fleksibilitet enn leasing – for eksempel å skifte bil ofte eller å avslutte abonnementet når man vil. Ulempen er at sluttregningen kan bli høyere, da alle småskader trekkes fra når man leverer inn bilen.

Er det større risiko ved å kjøpe brukt elbil enn andre biler?

LISTHAUG: – Hvis du finner en brukt elbil som er i god stand og passer ditt behov, så er det ingenting i veien med å kjøpe elbil. Men også i bruktmarkedet er da elbiler med lang rekkevidde ganske dyre. Og så er det utfordringene med batterienes levetid. I snitt går disse elbilene 10 år, mens dieselbilene går over 20 år. Og det er miljøperspektiver i dette også, for det gir mye utslipp å produsere en bil. Det er ikke miljøvennlig å kassere bilen hvert 10. år.

SKJØSTAD: – Det er ikke større risiko med en brukt elbil. Levetiden på batteriene viser seg å være bedre enn først fryktet. Men det er viktig å oppdatere seg på hvor teknologien var da bilen ble produsert, målt mot hva som finnes i dag. Utviklingen går så fort. Det er antagelig dårligere rekkevidde, med større utslag ved lave temperaturer. Men hvis bilen skal brukes til nærområdekjøring, så er rekkevidden antagelig mer enn god nok.

NOSSUM: – For oss som bor i by, er det galimatias å kjøpe brukt fossilbil nå. Byene kommer til å innføre fossilfrie soner i løpet de neste årene. Brukt elbil i by er derimot ganske attraktivt, for denne bruken er det ikke så farlig at rekkevidden er kort. For kjøperne betyr det gode priser på biler som duger mer enn bra nok.

NÆSS: – Elbilene har færre deler, men når noe går i stykker, er det ofte dyre reparasjoner, selv for tilsynelatende små ting. Så jeg ville kikket etter biler som har garantitid igjen. Mange har åtte års garanti på batteri.

Hva er det viktigste myndighetene kan bidra med for å hjelpe vanlige folk til å gjøre gode bilkjøp?

NOSSUM: – To ting er særlig viktig: Det ene er forutsigbarhet. Bilen er den største investeringen vi gjør ved siden av bolig. Derfor må politikerne være ærlige på hva som kommer av avgifter og gi tydelige politiske signaler i god tid, slik at vi rekker å planlegge bilkjøp ut fra riktigst mulige forutsetninger.

– Det andre er at folk i distriktene får en mulighet til å skaffe seg elbil før avgiftene skrus opp (moms på elbiler over 600 000 ble vedtatt etter at denne samtalen fant sted, red.anm.). Det er først nå det begynner å komme modeller som svarer ut folks behov utenfor byene – hvor man trenger rekkevidde fordi ladeinfrastrukturen er dårlig, og mange etterspør biler som kan trekke bra med vekt.

LISTHAUG: – Myndighetenes viktigste bidrag er å gi stabile rammevilkår. Det viktigste ved bilkjøpet for folk flest er å finne en bil som passer til dine behov og din lommebok. Det er det bare den enkelte selv som vet. Derfor mener jeg politikere skal blande seg minst mulig inn i det, og la folk få lov til å bestemme selv. Noen ønsker seg færre biler, uansett hva slags drivlinje og utslipp de har. Men hvor er forståelsen for hvorfor folk kjører? De aller fleste gjør det ikke for moro skyld, men fordi de er avhengig av bilen for å få løst oppgavene sine.

NÆSS: – Momsfritaket på elbilene har betydd tapte avgiftsinntekter på 30 milliarder kroner i året. Jeg tenker det er penger det kunne være greit å få inn. I et miljøperspektiv mener jeg lavere trafikkforsikringsavgift på eldre elbiler, kanskje også rabatter i bommene, vil være viktig. Miljømessig er det bekymringsfullt at de litt eldre elbilene ikke er mer attraktive.

SKJØSTAD: – Forutsigbarhet om avgiftene er viktig, ved siden av å jobbe med ladeinfrastrukturen. Når man skal skifte drivlinjen på nesten tre millioner privatbiler, må det være nok stikkontakter rundt forbi. Hvis det er det, så kan folk i mye større grad velge bil ut fra behovene – fremfor å gå for kjempedyre biler med 500–600 kilometers rekkevidde som man for det meste ikke trenger.

LISTHAUG: – Morgendagens teknologi var absolutt en faktor sist vi kjøpte bil. En del elbiler har fått bra rekkevidde, men det er for dårlig ladeinfrastruktur. Det tar for lang tid å lade. Og så er de jo veldig dyre, da! Hvis du kjøper en rimelig dieselbil i stedet, kan du kjøre mye før du er på kostnaden til en av de dyrere elbilene. Det var en ren avveining for vår del: Vi betaler mer bompenger, men betalte mindre for bilen.

SKJØSTAD: – Myndighetene bør skimte til andre bransjer og sikre trygghet rundt bruktbilkjøp. Folk skal være sikre på at kilometerstanden er riktig, og kunne sjekke historikken på biler som har krasjet ordentlig, blitt kondemnert og så rettet opp igjen.

NÆSS: – I USA har man i flere tiår hatt slike registre. Der kjøper du ikke bruktbil uten å sjekke den først på Carfax eller AutoCheck. Der står all service, alle kontroller, store reparasjoner og kollisjoner, til og med om bilen er blitt levert inn kort etter et kjøp av en misfornøyd kunde.

Hvordan ser bilmarkedet ut tre til fem år fram i tid?

NÆSS: – Verden går definitivt i samme retning som oss, med stadig flere elektriske biler. Fra mitt ståsted ser vi det tydelig gjennom børsprisingen av selskapene. Tesla har vært langt framme, og de andre kommer etter. På den konkrete teknologiutviklingen vil de herme etter hverandre, skal du ta en posisjon, er det grunnleggende viktig å kunne produsere nok biler på en kostnadseffektiv måte.

SKJØSTAD: – Når jeg ser på Nios nye butikk på Karl Johan, er det lett å tenke at en del produsenter i Europa må skjelve litt i buksene, hvis ikke de har gode planer for å matche dette. Den auraen du møter i de nye butikkene, hvor du bokstavelig talt trår inn i fremtiden i byens paradegate. Jeg har aldri sett så mye folk gå rundt og sparke i dekk som jeg gjorde i de lokalene.

LISTHAUG: – Privat kjøper vi stort sett amerikanske biler. Dieselbilen ble en Cadillac BLS. Vi har tre amerikanske biler. Og en tysk. Men jeg syns det er veldig vanskelig å spå om framtiden, for utviklingen går så raskt. Batteriutvikling og mer effektiv lading kan være et felt hvor utviklingen vil gjøre det lettere å velge elbil for flere. Vi kan ha kommet nærmere om få år.

NOSSUM: – Jeg tror mange flere bilprodusenter har etablert seg i Norge. Å kjøpe ny personbil vil være synonymt med å kjøpe nullutslippsbil – i hele landet. Prisene på fossilt drivstoff vil øke, det ligger i kortene. Samtidig vil prisen på nye nullutslippsbiler gå ned, som følge av teknologiutvikling og volumproduksjon. Batteriprisene synker allerede raskt.

Hva er drømmebilen din nå? Og drømmebilkjøpet?

SKJØSTAD: – Drømmebilen er en Morgan Roadster. Men drømmebilkjøpet er å ikke kjøpe en bil, men heller lease eller abonnere i et eierforhold som tar bort all risiko med alt som skjer teknologisk.

LISTHAUG: – En Chevrolet Camaro ZL1, selve vidunderet på hjul. Eller en Ford Mustang GT 500. Jeg tør nesten ikke si det høyt, for da blir det vel omgjort, men vi fikk foretatt en del endringer på avgiftssystemet for biler som var eldre enn 10 år. Derfor er det hentet en hel haug med biler av denne typen til Norge. Og prisene har stupt, slik at mange flere har råd til å kjøpe drømmebilen.

NOSSUM: – Det kommer en fullelektrisk Range Rover i 2024. Den drømmer jeg om. Det fornuftige drømmekjøpet er en Tesla Model Y, med god rekkevidde og god plass, helt perfekt for meg som har tre barn og ofte kjører langt.

NÆSS: – Det er vanskelig å nøye seg med én bil når du spør slik! Lucid Air ser ganske bra ut, med over 800 km rekkevidde og drøyt 1100 hestekrefter. Men drømmekjøpet er nok BMW i4 M50. Den koster kanskje 100 000 mer enn konkurrenter som Ioniq 5 eller Tesla Model 3, men så er det jo en helt annen bil.

PS: Disse intervjuene ble gjort hver for seg, før intervjuobjektene ble samlet for fotografering. Takk til Polestar for lån av lokalet.