ELBILPRODUKSJON: Fra monteringen av høyspenningsbatterier ved BMW-fabrikken i Dingolfing.
ELBILPRODUKSJON: Fra monteringen av høyspenningsbatterier ved BMW-fabrikken i Dingolfing.

Ny lov vedtatt:

Kan forlange svar om kobolt og barnearbeid

Fra 1. juli neste år kan du med loven i hånd kreve svar fra bilimportørene om barnearbeid i utvinningen av kobolt til elbilbatterier, etter at åpenhetsloven nå har passert statsråd.

Publisert

Etter flere års utredningsarbeid vedtok Stortinget i juni, mot Fremskrittspartiets stemmer, den såkalte åpenhetsloven – «om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».

Forrige fredag kom det endelige vedtaket i statsråd om at loven trer i kraft 1. juli 2022.

Loven stiller helt nye krav til virksomheter om deres kjennskap til prosessene i leverandørkjeden.

Og ikke minst: Til at de forteller det de vet.

Må redegjøre

Loven krever at virksomhetene må «kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere».

Virksomhetene er dessuten forpliktet til å redegjøre for hvilke vurderinger de har gjort, og loven slår fast at «enhver har (...) rett på informasjon (...) knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr».

Loven gjelder for virksomheter som har årlige salgsinntekter over 70 millioner kroner, eller en balansesum på over 35 millioner.

Kan få mulkt

For aller første gang er en slik offentlighetslov gitt sanksjonsmuligheter, der Forbrukertilsynet har myndighet til å ilegge tvangsmulkter til virksomheter som ikke vil eller kan informere.

Ingen vet hvor konkrete opplysninger virksomhetene må gi, men det er grunn til å tro at det må informeres om miljøspørsmål, arbeidsforhold og menneskerettighetsspørsmål.

Det har stadig blitt stilt spørsmål om arbeidsforholdene ved gruvene i Kongo, som har 70 prosent av verdens kjente koboltreserver. Kobolt inngår som et viktig og stadig mer etterspurt råstoff i produksjon av batterier til elbiler.

En rapport fra Amnesty International fastslo i 2016 at tusenvis av barn er blant de mange som jobber med utvinning av slike mineraler under svært farlige forhold i Kongos gruver.

Startet kobolt-sporing

Verdens bilprodusenter har hatt en ganske ulik åpenhetspraksis.

Volvo startet allerede i 2019 et sporingsprosjekt knyttet til koboltleveransene, i samarbeid med batteriprodusenten CATL.

– For det første er det riktig å gjøre dette, det å være ansvarlig og ikke utnytte noen. For det andre er det forretningsmessig et klokt valg, fordi det er dette våre kunder og forbrukere etterspør, sa Martina Buchhauser, innkjøpsansvarlig i Volvo Cars, den gang.

Norges største bilimportør, Møller Mobility Group, hilser den nye loven velkommen.

Møller importerer blant annet Volkswagen, Audi og Skoda – tre av merkene som nå har trappet opp elbilproduksjonen kraftig.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SVARER:</span> Øyvind Rognlien Skovli, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Møller Mobility Group.
SVARER: Øyvind Rognlien Skovli, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Møller Mobility Group.

– Dette er spørsmål vi har vært opptatt av lenge. Vi har forespurt fabrikken i Tyskland og fått forsikringer om at det ikke skjer brudd knyttet til for eksempel barnearbeid eller farlige arbeidsforhold i forbindelse med mineralutvinningen. Vi har vært i kontakt og spurt om akkurat de samme tingene som denne loven skal bøte på, og har fått trygghet for at dette håndteres godt, når vi ser hvordan de svarer og håndterer disse spørsmålene. Og vi har vært i dialog med norske politikere om dette, sier Øyvind Rognlien Skovli, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i importørselskapet Harald A. Møller AS, til Motor.

Mangler oversikt

I proposisjonen til lovvedtaket skrev Barne- og familiedepartementet at mange virksomheter ikke har god nok oversikt over hvilke konsekvenser deres virksomheter, leverandørkjeder og forretningspartnere har med hensyn til menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Barnearbeid i forbindelse med koboltutvinningen er et av de konkrete eksemplene departementet trekker frem i sine merknader til lovforslaget.

Selve lovteksten hviler tungt på lovutkastet i en rapport fra det såkalte etikkinformasjonsutvalget fra november 2019. Utvalget mente en slik lov er «et riktig svar på en del av vår tids viktigste utfordringer», og viste til at aktsomhetskrav gjennom nye reguleringer i både EU og USA har bidratt til «å bekjempe de verste former for barnearbeid i mineralutvinningen».