Med bil blant 40.000 slott – og enda flere kaker

NATIONALE 7 (Motor): Tips til Frankrike-ferien? Vel, her har du ett tips ingen før har gitt: Besøk Frankrike for humoren. 

Hvis djevelske detaljer gjør deg lykkelig, rydd plass i kalenderen for mytisk matkunst, typete folk og fantasirik arkitektur.

Du ser, lukter og hører fransk humor overalt. 

Det starter hver morgen med hvordan millioner av croissanter og baguetter knaser og smuldrer i uendelig mengder smuler. Det fortsetter med hvordan du uttaler den mest franske hilsenen av alle, bonjour: bôôôschjourrrrrr!!! 

Og bare humorister kan ha stått bak den vanvittige ideen om å stable landsbyhus i hulter til bulter. Eller bygge slott med perfekt kitsch-aktige tårn og spir, som tatt fra en skrudd eventyrbok. 

Sjekk samtidig hvordan alt fra smug til bulevarder er oppkalt etter grusomme generaler, flittige feminister og fandenivoldske filosofer.

Eller den nasjonale tradisjonen med et velsignet kakestykke hver dag kl 16. 

Kontrastenes spenn 

Humor er også hvordan franskmenn diskuterer mat like mye som de spiser den, og hvordan fransk lønsj varer tre timer, midt i den verste tiden på døgnet, når alt haster. 

I Frankrike drikker man dessuten vin når det ikke passer, og lar kanskje være ellers. Du vet også at du er i Frankrike når du bestiller et glass hvitvin, og kelneren kommer ut igjen med en pastis. 

Det kalles omsorg. 

Humoren dirrer også i kontrastenes spenn: 

Storelven La Seine blir Frankrikes mest urbane når den renner gjennom Paris, og deretter en del av en naturpark når den bukter seg videre til havnebyen Le Havre og Atlanterhavet. Opp fra Middelhavets varme strøk stiger Alpene med snødekte topper. 

Og ikke minst, som vi forteller om på disse sidene: 

Roen, rytmen og luktene av evig ferie – den som du savner i storbyene, finner du noen minutters bil- eller togtur unna, på den uendelige franske landsbygda. 

Dette er en hyllest til småstedenes humor, og mindre til storbyferiens masete alvor som svir kredittkortet. 

Kjørestil: med og uten stil

Typisk fransk kjørestil starter med landpostbudet, som gjerne kombinerer tråsykling med sigarettrøyking. 

Bilenes riper langs karosserisidene er der for å advare om førerens uvørne kjørestil. 

Når en fransk dieselmotor starter, overdøver den alt: fra den skarpe lyden av landsbyens kirkeklokke til tordenskrall. 

Franske bilister lukeparkerer ved å dytte bilene foran og bak til de får nok plass. Rundkjøringer ble oppfunnet i Frankrike og foregår rundt alle århundrer gamle plasser med fontener. 

Du får en premie om du våger deg ut i kaoset: Den som mestrer fransk trafikk, klarer seg garantert overalt. 

Bilene: bøller og bestevenner 

Små hjul og store bulker er sikre kjennetegn på et gjennomsnittlig, fransk kjøretøy. Bulkene gir bilene enda mer karakter. 

Det vi nordmenn kaller «skader», betrakter franskmenn som bevis på «levd liv». 

Fransk bilindustri produserer ikke statusbiler, men deler befolkningen inn i mennesketyper: 

Grovt sett er Peugeot bygget for det diskré borgerskapet, Renault (en gang 100 prosent statseid) for sosialister og Citroën for ekstravagante narsissister. 

Citroën DS er flere ganger kåret internasjonalt som «verdens vakreste bil», men er utvilsomt også en snodig skapning av dimensjoner. 

Citroën 2CVs sidedører har vippevinduer som er festet i overkant, og som gjerne løsner slik at de blafrer i vinden som bikkjeører. 

Renault 4 har girstang som er en tro kopi av håndtaket på en gammeldags paraply. 

Renault 5 Turbo er en turbobola knøttbil som kjører fletta av Ferrari. 

Peugeots løvesymbol gjenspeiler seg i kuriøse kloremerker i lyktdesignen. 

Ingen annen nasjon har bildesign med så solide doser humor. 

Sideveiene: lykkelige tilfeldigheter

Å velge sideveiene, «gamleveiene» og småveiene er anbefalt i de fleste land, men gjelder spesielt i Frankrike. Her er mye av rytmen fra 1950-tallet intakt. 

Hus, bygg og landemerker har fått stå siden middelalderen, og de er mange. 

På to kilometer kjører du gjennom tre landsbyer og over fire steinbroer. Frankrikes svar på USAs Route 66 heter Nationale 7 (RN7 på kart), og er den tidligere hovedveien fra Paris i nord til havnebyen Menton på den franske rivieraen. De 996 kilometerne svinger innom 2000 års historie, men her vil du også se kortesjer av 1960- og 70-tallets veteranbiler som har tatt med merkeklubber på tur. 

Første store attraksjon ut fra hovedstaden er den velpleide og alltid nyfriserte Fontainebleau-skogen, før veien passerer foran det imponerende slottet med samme navn – Le château de Fontainebleau – bygget fra 1528 til 1540. På videre ferd er det nødvendig med en stopp i Montargis ved byens kanalløp med 131 gangbroer. 

Midt i Frankrike, i småbyen Lapalisse i regionen Auvergne, kneiser slottet fra år 1000 midt i en sjarmfull bygningsklynge. Lenger sør får du øye på landsbyen Crest, på grunn av det 50 meter høye tårnet som kalles «La Bastille du sud», som referanse til Bastille i Paris. 

I Orange står fortsatt romernes arena og en intakt forhistorisk byplan. Etter 66 mil er du i Avignon, som er kjent for bulevarder med skyggefulle platantrær. Ved byen Fréjus ser man Middelhavets turkise uendelighet og kan puste inn et annet Frankrike. 

I nær 2000 år har traseen som skapte Route Nationale 7 vært ment som en mulighet for raskest mulig ferdsel gjennom Frankrike. Nå er den perfekt for deg som har tid til å utforske tilfeldigheter, som blir ekstra glad når veien svinger, og når du møter andre på jakt etter den store roen. 

Rytme: rundt bordet

Fransk levemåte gir inntrykk av å være tilfeldig og avslappet. Tilfeldighetene er i virkeligheten nøye planlagt og nedarvet gjennom århundrer – og hvis ikke: spontan–orkestrert. 

I Norge i 2025 er vi vant til tilgang til mye når du endelig gidder. Oppsøker du franske restauranter på tidspunkt når norske mager rumler av sult, kan du oppleve at de er stengt mellom 15 og 19. 

Du henvender deg aldri til noen uten å starte med «bonjour», og du skjenker ikke vinglasset mer enn halvfullt. Hvis du kjøper noe i et bakeri og moser det inn i gapet på gata – noe ingen gjør i Frankrike – vil forbipasserende smile og utbryte «bon appétit». 

Når man er samlet rundt et lønsjbord, forsyner man seg med litt av alt, og ikke mye av bare én ting. Du prater ikke med mat i munnen (dessverre!), og man takker ikke for maten, men viser interesse og anerkjennelse ved å diskutere den. «Hva slags salt er brukt i retten?» er selvsagt bedre enn «jeg visste ikke at det gikk an å salte et stykke kjøtt så mye!». 

Ulike sjarmfulle spisesteder

Velg stedene med de mest slitne og rustne skiltene, som har overlevd på grunn av maten.

Cave á vin/«Vinkjeller»: Trangt lokale med vidsyn om vinsmaking, ispedd enkelte småretter om man er heldig.

Café: Sosialt åsted der diskusjoner, samtaler, synspunkter og enkle kaffevalg utgjør menyen.

Bistro: Intimt lokale som serverer enkel mat og drikke med nabolagsstemning. Stenger som regel fire timer mellom lønsjens slutt og middag.

Brasserie: Tilbyr tradisjonell, fransk mat i en mer uformell atmosfære enn på restaurant. I større byer får du servering uansett tid på dagen.

Restaurant.

Bar des sports: Høylytt lokale med sterkt fokus på alkohol, sport på storskjerm og spill/tipping.

Aire d’autoroute: Disse raste­plassene langs motorveiene har etter hvert sørget for et bedre serveringstilbud enn sitt (tidligere) dårlige rykte. Men ingenting slår å kjøre forbi og finne et bedre kulinarisk alternativ i nærmeste småby.

Turistkontorene: dine beste tipsere

Start reisen med å besøke eller kontakte et Office du tourisme. Dette er det franske begrepet for «turistkontor». 

Selv de merkeligste avkroker har et Office de tourisme. Første turistkontor åpnet i 1889 i Grenoble, og i dag finner du over 2500 av dem smurt utover hele Frankrike. Lokalene ligger gjerne vakkert til i midten av «la vieille ville», den gamle bydelen. 

I et bindingsverkshus eller annet historisk bygg er alle opplysninger du trenger samlet. Medarbeiderne bak disken hjelper deg med alt fra tips til overnatting og spiseteder, til å finne aktiviteter og severdigheter. Alt som fyrer opp ditt og reisefølgets humør. Disse hjelperne har også full oversikt over naturopplevelser som klatring, buldring, elvepadling og sykling. 

De som tror franskmenn tilbringer livet med å drikke vin på café, tar feil. 

Frankrike er laget for utendørs sport av alle slag. Landet har også utallige muligheter for «randonnée», altså vandring i naturparker, fjell eller andre områder. En ren kombinasjon av tog- og sykkelferie er et blant mange spesialtilpassede forslag et Office de tourisme har klart. 

Kakeparadis: gap opp klokka fire hver dag

Frankrike teller mer enn 35.000 pâtisseries. Den som tror kakebutikkene er utdøende, bør dytte «un éclair au chocolat» inn i gapet og tenke på at McDonald’s, som har vært i Frankrike i hele 40 år, «bare» har rundt 1500 utsalg. 

Enhver fransk kakeforretning har mer farger enn noen leketøysbutikk. 

De enkleste ingredienser – mel smør, sukker, egg og gjær – blir til de mest utspekulerte kreasjoner, gjerne dekket med glasur, krem eller andre lokkemidler. De mest kjente bakervarene, som croissant og pain au chocolat, konsumeres i enorme antall fra tidlig morgen, og er likevel regnet som en kunst som krever fagutdannelse og lang praksis. På 1960-tallet åpnet kakekunstneren Gaston LeNôtre en høyskole som både hevet baksten og faget. 

Noen av de mest populære kakefantasiene er napoleonskake, baba rhum (gjærkake dynket i nettopp rhum, som er en type rom opprinnelig destillert på de franske, karibiske øyene), sitronterte, jordbærkake og de mest frekt fristende av dem alle:  makroner. 

I 1930 oppfant Pierre Desfontaines ved en slump makroner med en blanding av fløte og for eksempel sjokolade, kaffe eller likør. Han var en del av kakeslekten som står bak LaDurée, nå Frankrikes mest kjente og jålete makron-imperium. 

Hvem spiser alle disse kakene? 

Tiden mellom fransk lønsj (le déjeuner) og middag er milelang. Derfor har franskmennene noe som heter «goûter eller «quatre heures», som indikerer at klokka fire er «kaketid». Ideen er «litt kake hver dag», istedenfor den norske modellen: «alt på lørdag». 

Ergo: Franskmenn holder seg slanke ved et jevnt inntak av passe mengder sukkerbakst. 

Benevnelsen Pâtisserie kommer ganske enkelt av ordet for «deig», «pâte». Den beskyttede yrkestittelen «patissier» er mennesket som skaper noe ekstraordinært hver dag som folk er villige til å betale litt ekstra for. 

De tradisjonelle boulangeries er også på vei opp, og teller mer enn 39.000 steder. 

60 prosent av alle franske brød-etere kjøper sitt daglige brød hos et boulangerie, mens bare 9 prosent rasker det med seg på runden hos de store supermarkedkjedene. 

Du har ikke vært i Frankrike om du ikke har smakt en knasende baguette. En slik som nærmest knitrer i møte med tennene, mens du fortsatt kjenner den omsorgsfulle varmen fra bakerovnen i den stekte deigens midte. 

(Dette kan du lese mer om på nettsider som Lepoint.fr eller Lemondedesartisans.fr). 

Møt menneskene: de morsomste markedene

Markedene er Frankrikes 17. mai. Hele året møtes folk for å jekke opp humøret, for vitsing, flørting, pruting, tullprat og alvor. Du har ikke vært i Frankrike før du har minglet på et marked. 

Landet byr på mer enn 50.000 markeder, ifølge storavisen Le Monde. Bortimot en tredjedel av franskmenn besøker slike markeder minst én gang i året. 

Det største, i Lille, er seks mil langt med over 5000 utstillere. Over hele Frankrike finner du alt fra storslåtte og intime markedsdager. 

Å snoke rundt på disse markedene er en så solid del av den franske folkesjela at øvelsen har fått sitt eget verb, «chiner», som betyr «å jakte på sjeldne eller gamle objekter». Et av Frankrikes mest sette TV-program gjennom tidene, «Louis La Brocante», rotet i emnet i flere tiår og tok interessen til nye høyder. 

Å luske rundt blant bodene er den mest givende gratis­aktiviteten som finnes. Moroa er å ikke vite hva du leter etter – og finne lykken i noe uventet. Markedenes tilfeldigheter gir klart bedre blodomløp enn kjøpesentrenes forutsigbarhet. 

«Brocante» er marked med antikviteter og løsøre, mens «vide-grenier» er loftstømming. «Marché au puces» er loppemarked og «marché» er en trivelig blanding av møteplass, lokal mat, tøy, utstyr og kanskje litt bruksting. 

Den intense kjærligheten til ting, rariteter og rusk og rask overgås bare av gleden ved å betrakte folk. Her ser du de største bartene og de mest skrudde frisyrene. Det er lov å tenke at folk har makset utseendet for å skape god stemning. Her møter du alt fra seriøse samlere til sjeler med mer ideer enn penger. 

Selgeren minner deg om at du er i Frankrike: Hun kan gjerne diskutere kunst med deg en halvtime, før hun gir deg prisen du spurte om.

At prisen på en gjenstand spretter i været fordi du henvender deg til selger på engelsk, er langt fra sikkert: Utstillerne er vant til prutevante nederlendere, briter og andre som tråler allé etter allé mellom bodene. 

Markedene er selvsagt intelligent gjenbruk av gjenstander, men også resirkuleringer av minner. Det ligger mye kjærlighet – amour – i tanken om å gi gamle greier nytt liv. Dette er Finn.no, bare i en sjarmfull, fransk landsby.

Og her er kanskje det mest gromme ved markedene: Blant millioner av gjenstander er muligheten stor for å finne en suvenir til en liten penge – som du kan ta med hjem og preike fransk med. Med form, farge og lukt som ingenting annet. En bit av Frankrike, som bare er din. 

Slott: uslåelige humørspredere 

Franske «château» er hysterisk humor, spesielt om du tenker: Hvordan vil jeg bo? De seneste 100 år troner formatet «slott» øverst på den franske rangstigen over mulige boliger.

For mange hundre år siden var slottenes tårn og spir symbol på avskyelig maktarroganse. I 2025 ligner de uskyldige XXL-kopier av franske småkaker, og er om mulig enda mer populære. 

Ifølge storavisen Le Figaro har Frankrike mer enn 40.000 slott. Bortimot 3000 franske slott ligger til enhver tid ute for salg til mellom 800.000 og 2 millioner euro. I tillegg kommer galopperende oppussing- og vedlikeholdsutgifter. 

Mange slott er åpne for oss nesevise nysgjerrige, og flere hundre tilbyr overnatting. 

Inngangsbilletten for å snoke rundt i den fordums fiffens soverom, saler og tårn koster ofte ikke mer enn rundt 15 euro. Château de Brissac i Maine-et-Loire er Frankrikes høyeste med 48 meter. Château de Chambord i Loiret Cher har den største parken, og Château de la Baume i Lozère ligger i tynnest luft av dem alle – på 1200 meters høyde. 

Og ja, slottet over alle slott, Versailles rett vest for Paris, har mer enn 2300 rom. 

Slottskopien i Disneyland øst for Paris gjør tusenvis av folk lykkelige hver dag. Utvilsomt er sjarmfaktoren mer intens hos de ekte slottene du finner halvveis gjemt bak en skog eller som knapt er nevnt i Tripadvisor på nett. En ofte anbefalt rundtur er Loire-dalen med over 100 slott og monumenter å besøke. 

Tre andre staselige slott

Château de Villandry

Bygget er tuftet på en festing fra 1532. Parkanleggets former og farger på planter og beskjæringer var inspirert av filosofen og forfatteren Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) som fremmet følelser og naturopplevelse framfor ren fornuft. Slottseiendommen har en fontenehage, en symmetrisk hage, det som skal være landets vakreste grønnsakshage samt et anlegg formet som solstråler.

Château Azay-le-rideau

Slottet er bygget på en liten øy, mellom to armer av elven Indre. Fasadene mot vest, sør og øst går rett ned i en fotovennlig vannspeiling. Den franske forfatteren Honoré de Balzac (1799–1850) beskrev slottet som en «slepen diamant». Slottet har opprinnelse fra 1500-tallet og i 1791 kjøpte en botaniker-entusiast slottet og anla en såkalt naturlig park. Eksotiske trær fra andre verdensdeler og en rekke broer for fotgjengere gjør spaserturen småromantisk. Interiøret er et eksempel på hvordan Frankrike tolket italiensk renessanse-stil. Soverommet er en sal og vitner om at herskapet her både ble underholdt med orkester og servert måltider. Slottet og omgivelsene står på Unescos verdensarvliste.

Château de Chenonceau

Chenonceau – kvinnenes slott – er noe så uvanlig som et slott bygget som en bro over en elv. Det er også et objekt som har vært kjærlig formet og ivaretatt av kvinner. Frankrikes dronning Catherine de Medici forskjønnet på 1500-tallet Chenonceau etter å ha beslaglagt slottet fra sin nylig avdøde konge (og ektemanns) elskerinne. Bygget er mest kjent for salene fra år 1577 som svever over elven Cher, samt interiørene med verdifulle møbel- og kunstsamlinger. Siden 1913 har slottet tilhørt den kjente franske sjokoladeprodusent-familien Menier. Selv om Chenonceau ligger landlig til, er slottet Frankrikes mest besøkte (mer enn 800.000 publikummere i året) i sitt slag etter Versailles i Paris (syv millioner). Et fuktig tips: Spør det lokale turistkontoret om muligheter for kanopadling. Lite slår stemningen i stille kanoferd under slottets buer.

Her finner du en oversikt over Loire-slottene: www.chateaux-de-la-loire.fr

Landsbyer: maks sjarm 

Nordmenn klør seg i hodet ved synet av en fransk landsby: Hva gjør den så forbasket sjarmerende? Og hvorfor har landet så mange av dem? 

Forklaring: Frankrike teller over 35.000 kommuner. Tallet er oppsiktsvekkende høyt sammenlignet med resten av EU, som til sammen – medregnet Frankrike – har 89.000. 

Årsaken? Jo, tidlig konstruerte franskmennene en samfunnsmodell med kort vei til kirken. Allerede i år 1700 telte antall innbyggere i landet hele 21 millioner. Etter den franske revolusjonen i 1789 ble de bortimot 44.000 kirkesamfunnene tvunget til å bli statlige, og dermed omdøpt til «kommuner». 

Resultat? Kun 650 av de rundt 35.000 kommunene mangler en kirke å klamre seg til. På få kilometer kan du derfor kjøre forbi kirke etter kirke. Og rundt en fransk kirke finnes alltid en landsby. 

Begrepet «kommunesammenslåing» har ikke samme klang som i Norge. I 1971 forsøkte myndighetene, uten hell, og bare et ubetydelig antall ble tvangsgiftet. 

En typisk landsby: Marcigny, med postnummer 71110

• Kjent for markedsdag hver mandag siden år 1266.

• Bourgognes største marked under åpen himmel med opp til 140 utstillere og mange tusen publikummere.

• Sansene vekkes av kakling og grynt fra levende høner, haner, kyllinger, kalkuner, gjess, ender, kaniner, hamstere og andre mindre dyr.

• Salg også av lokale matvarer, kjøkkenutstyr, klær og tilbehør.

• Kafeene og spisetidene på La Place du Cours er fullstappede.

• Småbyen ble opprinnelig grunnlagt av kvinner i nonnekloster.

• Et par kilometer unna ligger Semur-en-Brionnais, klassifisert som en av Frankrikes vakreste landsbyer (www.les-plus-beaux-villages-de-france.org)

• «Route departmentale 982», en rettlinjet trasé som den tyske okkupasjonsmakten fikk bygget under 2. verdenskrig.

• «Den grønne traseen», la voie verte, er en asfaltert sykkelvei som strekker seg gjennom Marcigny og videre i store deler av Bourgogne. Her ferdes lokalbefolkning og turister.

• På 1920-tallet var Marcigny kjent for å ha Frankrikes største biltetthet per innbygger.

• Vest-Europas siste ville elv (en type elv som fortsatt har store deler villmarksområder) La Loire flyter gjennom kommunen Marcigny langsmed en kanal.

• Byens største bedrift er kjøkkentøyprodusenten og eksportsuksessen Emile Henry, grunnlagt her i 1850. Egen lokal outlet med masse tilbudsvarer.