– Nå kan du kreve svar om elbil‐batterier

Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget den 9. juni 2021 og trer i kraft 1. juli 2022.

Loven stiller krav til enkelte bedrifter om å utarbeide aktsomhetsvurderinger, det vil si risikovurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.

Dette er viktig informasjon for deg som driver eget firma, og du kan være rammet direkte eller indirekte av lovens krav.

Arbeidet med å gjennomføre og dokumentere aktsomhetsvurderinger bør for de fleste bedrifter være godt i gang. Aktsomhetsvurderingen må leveres innen 30. juni hvert år, og ettersom loven først trer i kraft 1. juli, vil man ha over ett år på å ferdigstille rapporten.

Krav om innsyn i bedriften kan imidlertid komme fra 1. juli, og flere bedrifter er dermed bare noen måneder fra å kunne få et krav om innsyn.

Leder for bærekraft i Arbeidsgiverorganisasjonen Virke har gått ut i Rett24 med at advokater skremmer med åpenhetsloven, og at terskelen for sanksjoner vil være høy og trolig først inntreffe dersom virksomhetene ikke følger opp etter råd og veiledning.

Hvor ligger egentlig terskelen for sanksjoner, og bør bedrifter allerede nå sette i gang med forberedelsene?

Hvem omfattes av åpenhetsloven?

Loven gjelder for større virksomheter. Med dette menes foretak som omfattes av regnskapsloven § 1‐5, eller som på balansedagen møter to av følgende vilkår:

• Salgsinntekt på over 70 millioner
• Balansesum over 35 millioner
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på over 50

Det er dermed omtrent 8830 bedrifter i Norge som vil omfattes av dette, og flere innenfor bilbransjen. Videre er det slik at mindre virksomheter omfattes indirekte, ettersom store virksomheter må videreføre krav til sine underleverandører.

Hvem kan kreve innsyn?

I praksis kan alle kreve innsyn i hvordan bedriften din håndterer utfordringer knyttet til menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold. Både journalister, andre bedrifter og naboen din kan kreve innsyn og be om et skriftlig svar.

Loven setter en svarfrist på tre uker, og man må derfor være godt forberedt før lovens ikrafttredelse, slik at man unngår stort arbeidspress når et innsynskrav først kommer.

Hva kan man få innsyn i?

I utgangspunktet kan allmennheten be om generell informasjon om bedriftens arbeid med menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold, men også spesifikke temaer kan bli tatt opp.

Et særskilt problem i bilbransjen er batteriproduksjonen til elbiler, og da særlig utvinning av kobolt. Amnesty International har i en rapport fra 2016 opplyst om at tusenvis av barn jobber i gruvene i Kongo under farlige forhold. Dette har vært et stort fokus i bilbransjen tidligere, og utfordringene med koboltutvinning nevnes konkret fra Barne‐ og familiedepartementet i forbindelse med utarbeidingen av loven. Til tross for at man stadig utvikler nye metoder for å produsere batterier, med blant annet lavere grad av kobolt, så vil dette likevel være et tema i årene fremover.

Videre kan for eksempel dårlige arbeidsforhold være viktig å utrede nærmere. Blir de ansatte godt ivaretatt, og får de den lønnen de har krav på? Er det et anstendig arbeidsforhold i, og hos underleverandørene?

I Fafo‐rapport 2019:35 fremgår det at menneskehandel i arbeidslivet fremdeles er et problem i Norge, og at usikkerhet og mangel på kunnskap bidrar til at få saker blir oppdaget.

I rapporten trekkes blant annet bilpleie frem som et eksempel hvor man finner menneskehandel.

Dersom man er forretningspartner med et firma som driver på en uetisk måte, så vil man måtte svare for dette. Det er derfor ikke bare din bedrifts risikoområder du må ha kjennskap til, men også underleverandører rammes.

Bedrifter kan avslå et krav om innsyn dersom kravet er åpenbart urimelig, informasjonen omhandler noens personlige forhold og dersom informasjonen gjelder forretningshemmeligheter. Det er dermed ikke alle detaljer som allmennheten kan få innsyn i.

Hva skjer dersom du ikke klarer å levere i henhold til de krav som åpenhetsloven stiller?

Det er Forbrukertilsynet som har fått oppgaven som tilsynsorgan, og overtredelser på åpenhetsloven kan føre til gebyrer, blant annet dagbøter. Dette har en vesentlig betydning for at loven skal ha effekt og sikrer etterlevelse. Vil Forbrukertilsynet se igjennom fingrene de første månedene/året, eller vil de slå strengt ned på eventuelle brudd?

NHO skal ha sendt brev til departementet hvor de ber departementet sørge for at Forbrukertilsynet lar være å bruke reaksjonshjemlene etter § 13 og § 14 i de første tolv månedene etter at loven er trådt i kraft.

Advokatfirmaet Schjødt er av samme oppfatning og har gått ut med at sanksjoner bør utsettes, slik at bedrifter får tid til å bli kjent med reglene i loven.

Direktør i Forbrukertilsynet, Trond Rønningen, oppfordrer imidlertid alle virksomheter om å komme i gang med arbeidet knyttet til åpenhetsloven. Det samme gjør lagdommer Frode Elgesem i sin kronikk.

Hans oppfatning er at OECDs retningslinjer strekker seg tilbake 40 år, og dette bør være noe store virksomheter har innsikt i.

Det vil etter min mening være et sjansespill å vente med å påbegynne arbeidet med åpenhetsloven fordi man ikke helt vet hvor strenge Forbrukertilsynet vil være i begynnelsen. Jeg tror også at vurderingen av sanksjonene og nivået på disse vil påvirkes av om man i det hele tatt har begynt arbeidet eller ikke.

Brudd på åpenhetsloven vil i tillegg kunne ha stor betydning for den enkeltes omdømme, og det kan tenkes at man på sikt mister kontrakter og mulige samarbeidspartnere dersom man ikke gjør et godt nok arbeid knyttet til de krav åpenhetsloven stiller.

Bedrifter bør allerede i dag påbegynne arbeidet med å kartlegge virksomhetens leverandørkjede og forretningspartnere. Etter dette bør man gjennomgå interne retningslinjer og kontrakter med leverandører og forretningspartnere – er disse i henhold til kravene i åpenhetsloven?

Arbeidet opp mot åpenhetsloven kan være omfattende, og vi anbefaler derfor at man i første omgang fokuserer på de risikoområdene man har i sin bransje. Dette vil jo også typisk være det man vil få spørsmål om ved et krav om innsyn. For bilbransjen vil dette for eksempel være batteriproduksjon og lønnsnivået til de ansatte.