«App meg her og app meg der»

Noen apper kan være fornuftige – jeg har et par av dem selv. Her går det an å lære seg fuglesang og navn på vekster du kan finne ute i naturen.

Andre apper kan føre til høyt blod­trykk med fare for en brå død.

Vi var en tur i Danmark for et par uker siden for å starte orienterings­sesongen. Batteriet på elbilen var fylt helt opp. Men fire folk + bagasje i en elbil i kaldt vær er ingen god kombinasjon for strømforbruket, som ble adskillig høyere enn det vi hadde ventet.

Nå har vi en Tesla, der det å lade er en rein fornøyelse. Men det var et stykke til Teslas ladestasjon i Hjørring, så vi måtte lade på ladestasjonen til feriesenteret der vi bodde.

Og der måtte man selvsagt ha en app på mobilen – en app til et strømselskap vi neppe kom til å bruke noe mer. Blodtrykket begynte å stige i nordvestkulingen og snøværet i Danmark.

Oppskriften på å legge inn denne appen skjønte jeg ikke stort av, men heldigvis var det en annen norsk O-løper som viste seg som en stor velgjører. Han hadde uendelig mer erfaring enn meg på apper, men til og med han sleit med å få den inn.

Plutselig kom det et spørsmål om å legge inn Google-passordet – noe vi selvfølgelig ikke hadde med oss. Blodtrykket steg. Men han fant ut at vi bare kunne si at vi hadde glemt passordet, og deretter legge inn et nytt. Som sagt, så gjort.

Men nei – dette passordet var for enkelt. Det måtte inneholde ditt og datt. Blodtrykket steg videre. Men vi fant på et passende komplisert passord, og velgjøreren gikk videre med innleggingen.

Men så dukket det opp et nytt forlangende: vi måtte legge inn en engangskode fra bankbrikka som lå trygt hjemme i skapet. Selvsagt kunne vi ha hatt bankbrikke på mobil. Men som dere vel har skjønt, er jeg ingen stor mobilelsker, noe jeg lever utrolig godt med.

Blodtrykket steg til faretruende høyder, og forsøket på å legge inn appen ble oppgitt. Vår velgjører fant da løsningen: Vi kunne lade på hans konto og betale tilbake seinere, når regningen kom til han. Flott gjort av ham å stole på helt ukjente folk slik!

En annen episode med en manglende app: Vi skulle besøke familie i Ålesund og kjørte til Kongsberg for å ta toget til Åndalsnes derfra. Vi beregnet oss god tid med bilen hjemmefra, men et skikkelig regnvær gjorde at farten måtte kraftig ned. Da vi ankom Kongsberg, var det bare fire minutter til toget skulle gå. På parkeringsplassen var det parkeringsautomat der du selvfølgelig måtte ha en app for å kunne parkere. Det var det ikke tid til å legge inn, så vi måtte parkere og bare ta den parkeringsboten som måtte komme, noe den også gjorde.

Spørsmålet mitt er følgende: Er det vi som er til for at et selskap – enten det er et strømselskap eller parkeringsselskap – skal tjene penger, eller er selskapene til for at det skal være enkelt for oss å lade eller parkere?

Noe mindre bruker­vennlig enn at man må legge inn apper for flere selskaper i den jungelen av selskaper som finnes, kan jeg ikke tenke meg.

Hvorfor kan det ikke være så enkelt som at man stikker inn betalingskortet i automaten, registrerer bilen, taster inn hvor lenge en venter å stå parkert, legger lappen i bilen, setter seg på toget med normalt blodtrykk, kommer tilbake, stikker inn kortet igjen og betaler automatisk for den tida en faktisk har stått der?

Og det samme med ladere: stikke inn kortet, sette ladingen i gang, stikke inn kortet igjen når ladingen er over og trekke summen direkte ut av konto. Helt uten bruk av en fullstendig unødvendig app! Og ikke minst: beholde normalt blodtrykk!

Ha en god dag, forhåpentlig fri for unødvendige apper!