Er dette en sliten bruksbil, hobbybil eller veteranbil?

Jeg har som NAF-medlem fått Motors nyhetsbrev av 27/4 2024 om at «Slitne bruksbiler er ikke det samme som veteraner», og det kan en for så vidt være enig i, men også ikke!

Jeg vil ta min egen 1989 Chevrolet Sportside truck som et eksempel. Denne ble importert på vanlig vis av daværende Chevrolet-importør Bergheim høsten 1989, dernest registrert på en bruker høsten 1989, jeg kjøpte den pent brukt av Bergheim sommeren 1991, og jeg har eid den siden. 

Jeg hadde alle disse årene også en vanlig bruksbil, og min Chevy var derfor mest et hobbykjøretøy med noen bruksturer for å hente ved og lignende. Etter 30 år høsten 2019 registrerte jeg trucken som veteran gjennom Amcar/LMK og blant annet gikk forsikringa ned fra omtrent tre og et halvt tusen til drøyt fire hundre! 

Trucken har aldri vært i ulykker eller skadet og er vedlikeholdt hos lokalt verksted og tidligere Chevrolet-forhandler.

Det å definere min Chevrolet truck gjennom disse åra som bruksbil, hobby­bil, eventuelt som sliten bruks­bil, eller veteran er juridisk og teknisk nærmest umulig – når er den det ene eller andre, bortsett fra en satt alder på 30?

Mange av oss har tatt det rolig med el-biler, og jeg har nøyd meg med en hybrid som fungerer greit. Årsaken til dette ligger i at det blant annet er mye styr med lading, manglende fellessystem for lading som for bensin/diesel, ladekøer, spinnville priser og annet. 

En kan med miljø som utgangspunkt også sette spørsmålstegn ved om det er fornuftig å kjøpe en ny elbil, eller om det er vel så fornuftig å beholde den bilen som allerede er produsert noen år til. Det er derfor grunn til å tro at mange av de som nå kalles «slitne bruksbiler» med bensin- eller dieseldrift kommer til å bli 30 år etter hvert og derved veteranbiler. 

NAF bør sammen med veteranklubbene engasjere seg i at det er passende og etanolfri bensinkvalitet tilgjengelig, og blant annet har Amcar en nyttig app som viser bensinstasjoner som selger dette.

Jeg er med noen reservasjoner enig med LMK i at vi bør beholde dagens 30-års-regel for å være såkalt veteranbil. Samtidig bør alle gode og fornuftige krefter arbeide for at disse bilene slipper dagens PKK/EU-regel om 2 år mellom hver kontroll, og denne kontrollen kan for slike biler gjerne bli 5 år. Det er også ulykker med veteranbiler, og alle kjøretøyer som går på offentlig vei bør ha en eller annen form for offentlig kontroll/godkjenning – dog tilpasset det ofte beskjedne bruket og gode stellet disse kjøretøyene har.

Her kan en også dessverre komme ut i det reneste vås med Statens vegvesen, og for noen år siden bemerket mitt verksted at chassisnummeret under frontvinduets venstre side, som etter EU-regler også skal være preget på ramma, var litt vanskelig lesbart og burde ompreges. Dette gjøres lokalt hos Statens vegvesen på Ånestad, men de kunne ikke få gjort arbeidet før PKK/EU-fristen. Delene i kontrollen bør også gjennomgå ei fornuftsvasking, slik at litt dårlig lesbart chassisnummer på ramma ikke gis samme feilkode som til eksempel dårlig eksosanlegg og sprekk i frontruta. At den ene Statens vegvesen ikke får til å gjøre en jobb som den andre Statens vegvesen har som formell holdning, var mitt problem, mente Statens vegvesen, og jeg måtte derfor frakte den godt kjørende veteranen på bilberger til Ånestad for å få gjort jobben. NAFs lokale advokat sendte et skarpt brev til Statens vegvesen, og de fant da at de kunne flytte PKK/EU-datoen, men beskjed om dette fikk jeg for sent. Forsikringsselskapet If hadde langt bedre service enn Statens vegvesen og tok kostnaden til bilberginga med utgangspunkt i at min veteran hadde en «annen upåregnelig stopp». Takk og ros til If for at de hadde ei saksbehandling mer basert på fornuft enn det Statens vegvesen hadde, og kanskje fortsatt har.

Under ser du to tidligere leserinnlegg om samme tema:

Debatt:

«Ja til lavere bil­avgifter og yngre veteranbiler»

Debatt:

«Slitne bruksbiler er ikke det samme som veteraner»