HYBRID: Tourbillion bruker ikke turbo, som sine forgjengere, men tre elmotorer og en V16-bensinmotor.

Hyper:

Her kommer en ny, spinnvill sportsbil

Bugatti Tourbillion tar arven videre fra Veyron og Chiron, da blir det voldsomme tall på motor og pris.

Publisert Sist oppdatert

Bugatti  Tourbillon er så langt unna et vanlig masseprodukt man kan komme i dagens bilverden. Det er en modell som skal ta over etter Chiron, som i sin tid erstattet Veyron. Biler med ville krefter og en nærmest absurd prislapp.

For 20 år siden relanserte Volkswagen-gruppen Bugatti, med Veyron, som de selv sier var verdens første «hyper-sportbil», med 1001 hestekrefter.

Chiron tok over i 2016, og hadde 1500 hesteskrefter. Motorene i de to modellene var en W16 med fire turboer.

I Tourbillon er det en helt ny drivlinje og plattform.

Unik

– Tourbillon måtte være unik på alle måter. Vår filosofi har vært å ta ethvert enkelt aspekt av Chiron og heve det, på jakt etter elegante og sofistikerte ingeniørløsninger og ny teknologi for å levere et tidløst mesterverk, sier Emilio Scervo, teknologidirektør i Bugatti, i pressemeldingen.

SVEITS: Interiøret i Bugatti Tourbillion er bygget i samarbeid med sveitsiske klokkemakere. Instrumentene foran føreren skal veie til sammen 700 gram.

Motoren er en V16, uten turboer, men med tre elmotorer. Bensinmotoren på 8,3 liter er utviklet i samarbeid med Cosworth, og yter 1000 hestkrefter, i tillegg bidrar elmotorene med 800 hestekrefter til. 

Batteriet er på 25 kWt, og den elektriske rekkevidden oppgis å være 60 kilometer. Noen miljøbil er det selvsagt ikke, blandet forbruk er oppgitt til 2,52 liter per mil, CO2-utlippet er 571,5 gram.

To sekunder

Kanskje viktigere for eventuelle kunder er at den gjør null til hundre på to sekunder, og skulle man ha en plass det er mulig, skal den nå 400 kilometer i timen på «mindre enn 25 sekunder». Toppfarten er 445 kilometer i timen.

– Så ja, det er sprøtt å bygge en ny V16-motor, integrere den med en ny batteripakke og elektriske motorer, og ha et ekte sveitsiskprodusert urmaker-instrumentpanel, 3D-printede fjæringsdeler og en midtkonsoll i krystallglass. Men det er det Ettore ville ha gjort, og det er det som gjør en Bugatti uforlignelig og tidløs, sier Mate Rimac, konsernsjef i Bugatti.

Ettore Bugatti (1881–1947) grunnla Bugatti i 1909.

Leveringene av Tourbillon starter i 2026, og det skal bygges 250 stykker. Startprisen er som ventet hinsides, 3,8 millioner euro, tilsvarende 43 millioner kroner, før norske avgifter.