Alt om Musk – og lite annet

Det vil si: Walter Isaacsons lesverdige bok gir bare delvis et svar på hvordan Tesla har forandret våre liv.

For Isaacson har valgt et perspektiv hvor han går opp Musks liv i detalj, med Musk selv som turleder. 

Det er for så vidt urimelig å kreve at en biografi skal handle om veldig mye mer enn sitt objekt, men dette ville vært en mer interessant bok hvis Isaacson hadde valgt å plassere Musk, hans teorier og besettelser, i en større kontekst. Det gjelder særlig de passasjene i bokene som kretser rundt Tesla.

«Få personer har hatt mer innflytelse for livet på jorda», skrev Time Magazine i 2021. 

Rett eller galt: fortellingen om denne innflytelsen handler først og fremst om trefningene på bakrommet, i liten grad om hvordan Musk har lest utviklingen av internasjonal bilindustri – og hvordan den vil evne og svare opp morgendagens behov. 

De vurderingene får vi ikke vite, men mye annet kommer i detalj.

Sjekkereplikken

«Tenker du på elektriske biler noen gang?», spurte han under en date i studietiden i Canada i 1991. Ikke tidenes sjekkereplikk, vedgår han, men allerede da var det tre ting som opptok Musk og fikk dominere hans livsvalg: romfart, internett og bærekraftig energi.

Og størst av dem alle er…?

Sannelig ikke lett å si.

Men utviklingen av den elektriske bilen inngår i den siste kategorien. Biografiens største styrke er hvordan den viser at Musk har latt de tre elementene tvinnes sammen.

Erfaringene om produksjonsprosess og materialvalg har hatt to-veis overføringsverdi mellom Tesla og romfartselskapet SpaceX, datafangsten fra stadig flere Teslaer på verdens veier er en sentral faktor i arbeidet med kunstig intelligens, utviklingen av X (det tidligere Twitter) og utviklingen av roboten Optimus til bruk i bilproduksjonen – en robot han hevder har potensiale til å bli viktigere enn bilproduksjonen selv.

Full fyr

Musk er ikke en som brenner lyset i begge ender, han har slengt hele kubben på bålet – og stadig flammer det lystig.

Isaacson har hatt unik tilgang til Musk, uten krav om kontroll på boka. Han «lot meg skygge seg i to år», skriver Isaacson. Han tar oss fra en brutal oppvekst i Sør-Afrika, den kompliserte relasjonen med faren, og gjennom et hittil 30 år langt arbeidsliv som ikke er likt noe annet. 

Musk har rukket mer enn å jobbe, p.t. har han 11 barn fra tre ulike forhold. 

Slik kunne han sommeren 2022, med en viss rett, peke på en Tesla-konkurrent som Lucid Motor og si: 

«Jeg laget flere barn i andre kvartal, enn de laget biler».

Den andre

Isaacson har tidligere skrevet en biografi over Apple-gründer Steve Jobs, brygget etter samme resept som boken om Musk.

Han portretterte Jobs med utgangspunkt i et 40-talls intervjuer gjennom de to siste årene av hans liv, inntil han døde i 2011.

Musk ga ham tilsvarende adgang. Men der Jobs-biografien ga innblikk i hvordan Apple-gründeren koblet kreativitet og teknologi som få før ham, er boken om Musk mer et innblikk i livet til et menneske under intens arbeidspress, enn den er beretningen om hva som egentlig driver Elon Musk.

Joda, det er detaljer i fleng om hvordan han balanserer på konkursens knivsegg og hvordan han og Tesla kommer gjennom det berømmelige «produksjonshelvetet» med Model 3 med både bunnlinje og produksjonsvolumer i behold.

Gi meg fuglen, mor

Det er mulig å ha ulike meninger om hva som er Elon Musks største bedrifter, men det er ikke vanskelig å argumentere for at Tesla har en påvirkning på sin samtid som overskygger det meste annet.

Og selv om boken frodig speiler inntrykket av en evig brann på dass – for å redde verden, forberede muligheten for å reise til Mars med SpaceX, fullføre symbiosen mellom maskin og menneske i Neuralink-prosjektet, før den offentlige samtalen skal stimuleres i en Twitter-melding – gir den i liten grad det store overblikket.

Hva driver Elon Musk?

Hvordan tenker han – strategisk og praktisk – om hvordan Tesla og prinsippet om lavutslipptransport skal gjøre våre liv annerledes? Isaacson bruker ikke anledningen til å utfordre Musk på en analyse av hvordan Tesla nå er i ferd med å transformere den globale bilindustrien.

Programvaren

Boken er likefullt tydelig i omtalen av den viktigste hendelsen i utviklingen av Tesla som selskap: Musks nøkkelbeslutning om å tviholde på idéen om bilen som programvare.

Korrekt nok, som Isaacson skriver, skulle det «vise seg å endre bilindustrien fullstendig».

I dag er Teslas verdens uten sammenlikning mest verdifulle bilprodusent, med en børsverdi som langt overgår de sju neste selskapenes markedsverdi tilsammen.

Isaacson fortaper seg mot slutten av boken i detaljer om Musks anstrengelser for å redde stumpene av Twitter, et selskap han mer eller mindre velkalkulert endte med kontroll over.

Heller ikke den hendelsen, hvor mye plass Isaacson enn gir den, blir satt i en sammenheng utover beskrivelsen av hvordan en førstehånds kilde opplevde den.

Akkurat som forfatteren ikke gir perspektiver på hvordan Musks ambisjoner forandrer forholdet til bilen slik vi kjenner den.

Det er synd – for der glipper muligheten til å gjøre en interessant bok virkelig god.