EU vil kutte ytterligere 60 prosent:
Ny klimapakke varsler slutten for fossilbiler
Bilindustrien vil måtte få fart på omstillingen i tiden som kommer. EU vil kutte i CO2-utslippene med 60 prosent fra årets nivå bare de neste åtte årene.
14. juli kommer EU-kommisjonen til å legge frem en svært omfattende klima-og energipakke ved navn «Fit for 55».
Navnet spiller på målet om 55 prosent kutt i klimautslipp som EU-landene er blitt enige om å komme frem til innen 2030, opp fra dagens 40 prosent.
Fit for 55 er den viktigste tiltakspakken i oppfølgingen av det oppdaterte klimamålet. Den inneholder mange forslag til lovgivning og lovendringer som skal være en vesentlig del av det som er blitt kalt Europas grønne giv (Green Deal).
Har du fått med deg disse sakene?
-
Ioniq 9:
Store ting på gang fra Ioniq
-
BYD Sealion 7 til under 500:
– BYD skal bli størst i Norge innen tre år
-
Renaults neste generasjon:
«Nå har vi hentet inn kinesernes forsprang»
-
Ny, global undersøkelse:
Flertallet ser for seg en elektrisk framtid
-
Ny ultraluksus-SUV:
Maybach EQS: Her er den råeste luksusen
-
Elbiler i Skandinavia:
Elbilandelen tar av i Danmark
-
USA:
Trump vil kutte elbil-fradraget
-
Undersøkelse:
Derfor er europeere skeptiske til elbiler nå
-
Starter global prototype-test:
Dette blir Jaguars neste elbil
-
BYD passerer Ford:
«Et godstog som ikke lar seg stoppe»
Kutte ytterligere 60 prosent
Blant forslagene er et direktiv for etablering av infrastruktur for alternative drivstoff (i hovedsak ladestasjoner og hydrogen-fyllestasjoner).
Men betydelig mer kontroversielt: en forordning som tar sikte på å kutte klimautslipp fra nye biler som kommer på markedet med 60 prosent.
Innen 2035 åpnes det dessuten for at kommisjonen kan komme til å øke kravet til 100 prosent.
Det vil altså ville bety at ingen bensin- og dieselbiler ville kunne selges i EU fra det året.
Forordningen kommer i tillegg til et mer generelt direktiv, som definerer minimumsnivåer for skattlegging av fossil energi og innebærer en innskjerping av disse.
Ifølge Automotive News Europe ligger spesielt klimakutt-forordningen an til å sette i gang en omfattende og livlig debatt mellom lovgivere, industriledere og EUs medlemsland.
Må akselerere elektrifiseringen
Debatten er egentlig allerede godt i gang.
Dagens mål for CO2-utslipp, som ble godkjent i 2018 etter en opprivende debatt, krever en reduksjon på 15 prosent i 2025 fra 2021-standarden på 95 gram per kilometer – og et kutt på 37,5 prosent innen 2030.
Bilprodusentene har allerede investert enorme summer i elektrifisering for å oppnå disse målene, og har rullet ut dusinvis av nye fullelektriske og ladehybrider siden januar i fjor.
Forslagene som skal komme 14. juli vil bli diskutert av EU-medlemslandene og Europaparlamentet.
Les også:
-
Statsbudsjettet:
Uenighet om budsjettet er bra for elbilene
-
Nye regler fra 1. juli:
Denne blir 800 kr dyrere å lease – per måned
-
Marius rammes av avgiftsregler:
Taper 55.000 kr på at bilen er «for ny»
-
Bensin og bensinbiler dyrere:
Ladehybrider vil koste 50.000 kr mer i 2024
-
Kritisk til fossil-rabatt:
– Bremser elbil-skiftet og setter bompengerekord
-
Bilavgiftene i det nye statsbudsjettet:
Her er avgiftsøkningene for hver enkelt bilmodell
-
Lover å informere bedre:
Forsikringsselskap vil bidra til at færre går i bompengefelle
-
London:
Gamle biler lokker – for å omgå utslippskrav
-
Skyter ned forslag:
Vedum avlyser ny elbil-avgift
-
Ny veibruksavgift:
Elbil-eiere kan bli skattlagt med tusener hvert år
Blandet mottakelse
Reaksjonene på potensielt strengere utslippsmål er så langt ganske varierende.
Regelverket som nå diskuteres vil gi en anslått elbilandel innen nybilsalget på over 50 prosent i Europa innen 2030, et nivå vi allerede har i Norge i 2021.
Anslagene på elbil-andelen i Kina og USA i 2030 er på henholdsvis 40 og 25 prosent.
Den tyske bilindustriforeningen, VDA, sendte i forrige uke ut en skarpt formulert uttalelse der de hevder at å innføre en kutt på 100 prosent CO2 innen 2035 vil «praktisk tvinge den europeiske bilindustrien til å markedsføre bare batteridrevnebiler».
Tysk skepsis
Det synes VDA lite om. Forbundet mener at å begrense teknologien til ett enkelt drivstoffalternativ på så kort tid er bekymringsverdig og at det ikke tar hensyn til forbrukernes interesser.
Videre advarer VDA om negativ effekt på sysselsettingen når bilprodusenter og leverandører tvinges over fra forbrenningsmotor-baserte til batterielektriske drivlinjer.
«Konsekvensene for arbeidsplasser, spesielt de i forsyningsindustrien, vil være betydelige», heter det i uttalelsen.
En beregning fra IFO-instituttet, utført på vegne av VDA, viser ifølge det tyske forbundet at 215.000 arbeidsplasser vil bli berørt innen 2030 med de allerede eksisterende EU-målene.
Positivt fra England
I Storbritannia, som planlegger å avslutte salget av de fleste biler med forbrenningsmotor innen 2030, er mottakelsen er ganske annen.
Myndighetene oppfordret tidligere denne måneden G7-lederne, under toppmøtet i Cornwall i England, til å sette en dato i 2030-årene for å avslutte produksjonen av bensin- og dieselbiler.
Og Anders Kärrberg, leder for bærekraft og strategi i Volvo Cars, sa denne uken på et forum organisert av European Climate Foundation (ECF), at fokuset i diskusjonen burde være på hvordan vi kan akselerere overgangen til elektrifisering.
Kärrberg minte om at Volvos egen ambisjon er å være karbon-nøytral innen 2040, hovedsakelig ved å selge bare elbiler innen 2030.
– Vi håper flere produsenter vil bli med oss i å sette ambisiøse datoer for å bli fullelektriske. Vi tror at å sette langsiktige mål som 2040 kan gjøre deg passiv og inaktiv, sa Kärrberg.